Presses til abort..

[Anonym bruker]

Er 18 år, og har blitt gravid ved et uhell.. (gikk på p-piller) BF sier "du må ta abort" osv osv, så han vet ingenting, enda..

Jeg vil gjerne beholde, men er så redd for at jeg ikke skal klare meg alene..

Er ikke ferdig med noen utdannelse enda, skal begynne på førsteåret på nytt igjen til høsten..

Men BF vil jo virkelig ikke beholde barnet, og jeg har allerede bestemt meg for at jeg ikke vil gjennom en abort..

Hele greia står og går på meg.. Men åssen vil folk rundt meg også reagere? Er jeg skikka til å bli mor nå? Kan jeg gi barnet det h*n trenger?

Ungdomstiden min har jeg jo hatt mye av allerede, så føler ikke akkurat at jeg vil miste noe.. Og i tillegg får jeg den største gleden i livet, et barn.. Men BF vil virkelig ikke.. Og han skremmer meg.. Og jeg må nesten fortelle han om valget mitt.. Han har tross alt rett på å få vite det..

 

[Anonym bruker]

Hva du skal gjøre er det bare du som kan bestemme. Har han hatt sex med deg er han vel såpass stor at han vet hvordan barn blir til? Ingen prevensjonsmiddel er 100%, så pilla er ingen garanti.

Hvorfor skulle du ikke klare deg? Førsteår? Som 18 åring? Om du er gravid og har bestemt deg for å beholde barnet så bør du kanskje ha noe på laget ditt om du skal klare utdanning.

Mange unge alenemødre klarer seg fint, så hvorfor skulle ikke du?

[-Hengebuksvinet-]

men litt i samme situasjon som deg. Barnefaren var i mitt tilfelle godt voksen, og hadde sagt at han var åpen for barn og familieliv. Jeg ble også gravid til tross for prevensjon, og fikk da virkelig gjennomgå. Barnefaren mente at jeg burde ta abort umiddelbart, og var direkte ufin. Han skulle ikke bidra noe om jeg beholdt barnet, og kalte meg en stor egoist som i det hele tatt vurderte å beholde.

 

Jeg hadde imidlertid en klar overbevisning om hva jeg burde gjøre, siden jeg følte at en abort var helt feil for meg. Mitt eneste råd er at du også bør følge din egen overbevisning. Velger du å beholde, vil du få støtte fra trygdekontoret. Støtteordningene for aleneforsørgere er supre, og om du studerer vil du i tilegg kunne få lån/støtte fra statens lånekasse også. Dere vil klare dere veldig bra på dette, i en overgangsperiode. Når man er alene får man også dekt 60% av barnetilsynskostnadene, og studentbarnehager har lavere priser.

 

Velger du å ikke beholde, bør også dette bunne i din egen overbevisning. Tror du kommer til å slite lenge om du lar noen andre ta dette valget for deg, for det er jo tross alt noe man kjenner på kroppen. Jeg kan i hvertfall love at du aldri kommer til å angre om du beholder ;-) Lykke til med et vanskelig valg.

 

 

[Anonym bruker]

Begynner på førsteåret igjen nå, siden jeg har gjort noe annet de to siste åra, vært litt mye tull i livet mitt..

Men jeg blir så redd, er jeg voksen nok til å takle ansvaret?

Jeg har folk rundt meg som kommer til å støtte meg, men hele greia skremmer meg..

[Anonym bruker]

Takk Synnøve F

Det hjalp veldig det du sa nå

[-Hengebuksvinet-]

For min del var det bare en nabo av foreldrene mine som konfronterte meg negativt, men hun var veldig gammel. Ellers fikk jeg veldig positive tilbakemeldinger, men man må være litt tykkhudet som ung mor. Mange tror at de må belære deg hele tiden ;-)

 

Når du føler deg klar for det, ville jeg tatt fatt på studier. Her har høgskolen avlastningshelger, og man kommer i kontakt med mange andre i samme situasjon. Og far kan snu, det gjorde barnefaren i mitt tilfelle.

[Gjest]

Dette er ditt valg alene, uansett hva han ønsker. Stå på ditt, å blir mor som 18-19åring er ikke noe problem i dag. Går fint å kombinere utdanning og barn :-)

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Tusen takk

Jeg tror nok jeg vet hva valget mitt blir uansett, jeg skal beholde

 

[Northernlights]

Det er 24,5 år siden jeg ble gravid som 17 åring, og valgte beholde han. Nå er han selv blitt pappa til en nydelig jente. Var aldri i tvil om valget mitt,selv om jeg var ung.

 

Unge mødre klarer helt fint brasene, men jeg håper du får støtte fra minst èn person. Det trenger du.

 

Iallefall ikke la deg presse til abort!