Dårlig samvittighet...

[Anonym bruker]

Er ferdiggått uke 35 iflg ul termin.

Har slitt med kvalme/oppkast 4 første mnd, bekkenløsning som nå gjør at det nærmest er umulig å sove, tretthet og konstant "sliten" igjennom hele svangerskapet. Samt at grunnet sykemeldig og skole har jeg ikke fått noen inntekt som har resultert i økonomisk depresjon. Og sliter med X'n som gjør at det bare blir dypere depresjon.

Det virker som at det som kan gå galt gjør nettopp det.

Har så dårlig samvittighet for jeg har så lyst å "hjelpe til" med å få veer. (Har noen triks jeg vet funker.) Er redd for at babyen skal få ettervirkninger pga min utålmodighet. Men er så sliten og redd for at bekkenløsningen bare skal bli enda værre og at jeg ikke blir kvitt den etterpå. Har ikke lyst å amme lengre enn kanskje 6 uker for tidligere har jeg slitt med tretthet og vært "sliten" i denne perioden.

Er så sliten, men har så dårlig samvittighet for dette.

Sambo er bare helt fantastisk på hjemmebane og han sliter også med å få kabelen opp med meg på tilskuerplass (han sier ikke noe og er bare helt fantastisk). Men han sliter og det gjør meg bare enda mere vondt.

Hva skal jeg gjøre? Trenger noen gode råd.

[Gjest Rabarbra Millicent]

Han får ikke opp kabelen mens du ser på altså? hm.

[Gjest]

Ta deg sammen....det er snart over dette svangerskapet uansett. Sett deg selv sist rett og slett. jeg var LUTLEI og dårlig sist selv...gråt, var frustrert..klarte knapt gå, vas totalt vasstrukken i hele kroppen ( elefantkvinnen) tanpine pga visdomstann jeg ikke fikk gjort noe med, kynnere, halsbrann...spydde og i det hele tatt....gikk til 2 dager før UL terminen....9 mnd i helvete rett og slett...sykehusinnleggelse i første trimester... Det som gjorde at jeg holdt ut var resultatet....å ja..jeg klarte å amme også selv om jeg led litt da også..det handla om ungen, ikke meg.

 

Så rak deg opp dame, og la humla suse noen uker til, det tåler han. å prøve å sette i gang fødsel selv før termin er rein idioti og russisk rulett med helsa til ungen.

Skjønner det er frustrasjonen som "snakker" her, det er forståelig....

Klem fra

 

 

[Anonym bruker]

Ugl@

Har satt meg selv sist hele veien som mannen min påpekte når jeg fortalte om ditt innlegg.

Kynnere, halsbrann som fører til oppkast, sykehusinnleggelse, problemer med livmor mm er bare noe i tillegg til det som er tidligere nevnt. Er fare for at jeg klager sånn med tanke på at det alltid er noen som har det værre. Men for å være helt ærlig så hjelper det ikke på.

Har barn fra før av som det også går utover at mor ikke klarer å skape nok energi til å gjøre noe sammen med dem. De spørr meg hele tiden hvordan jeg har det for jeg klarer ikke å være glad,er bare lei meg og har det vondt og dette ser de.

Det er ingen garanti for at ting blir SÅ mye bedre etter fødselen. Har hatt bekkenløsning før, tok da 1 1/2 år før det gikk såpass ok at jeg ikke hadde smerter hele tiden. Nå er det værre. Og imens jeg venter på fødsel så blir det bare værre og værre i bekken og humør. De andre gangene har jeg vært skikkelig trett og "sliten" av ammingen. Jeg ønsker fortsatt å amme, men sier bare at jeg blir ganske så motløs med tanke på nærmere et år til med å være sliten og kraftløs.

 

[Gjest]

Skjønner, hva med delamming? Ja takk til begge deler, jeg gjort det selv i perioder.

[Anonym bruker]

Psykolog kan være en god ide, siden du er deprimert, tror du kunne trengt det.. For din egen del, og hvertfall når babyen er født..

[snuppa-høygravid!]

Vi blir vel alle slitne og drittlei mot slutten...! Men ærlig talt, for å være litt streng: Hvis du ikke takler å gå gravid i 9 mnd så burde du tenkt på det FØR du blei gravid igjen.. Både for din egen del, tidl. barn sin del og ikke minst fosteret som ikke er "klar" for verden ennå! Sorry at jeg sier det så hardt, men slik mener jeg det.....

Og det med ammingen trenger du vel ikke å ta på forskudd?? Ta det som det kommer! Kanskje blir du i god form når babyen er født..

TENK POSITIVT - det er sommer og du blir snart mamma igjen

[Anonym bruker]

Himmel, tror du det blir hundre ganger bedre med en gang du får ut ungen, da? Det gjør det jo slett ikke! Uke 35 var vel en smule tidlig mtp å sette ting i gang på egen hånd. Det er jo bare snakk om noen få uker igjen.

Tror kanskje du må bli bedre på å fokusere på det positive i livet ditt, ikke lulle deg inn i det som ikke fungerer optimalt. Eksen kan du vel forsøke å drite litt i, i hvert fall ikke la det gå sånn innpå deg hvis han oppfører seg mindre enn eksemplarisk. Økonomiske problemer har jeg forståelse for kan være slitsomt, men det kan jo ikke ha kommet som noen bombe.

Du må ganske enkelt holde ut. This too shall pass..

Og sett deg selv først litt, da. Les bøker, ligg halve dagen, gå deg en tur (hjelper med frisk luft, selv om det bare er litt) og tenk på fine ting heller. Shoppe litt babytøy på nettet, for eksempel? Trenger ikke være dyrt.

Bare hold ut litt til.

[Anonym bruker]

Ha ha ha ha! Får ikke kabelen opp mens du ser på? Jeg ler meg ihjel! ;-D

[Anonym bruker]

Når det gjelder å ha tenkt på det før jeg ble gravid så var tanken å vente med å bli det før iallefall det økonomiske var på plass. Men selv med prevensjon ville naturen det ikke sånn....

At alle er utålmodige mot slutten har jeg forståelse for, men de fleste har da et godt svangerskap med "noen" plager. I dette tilfellet (er nok ikke den eneste) så er det vel heller at det har ikke vært noen fin tid for ting har bare avløst det ene etter det andre og samtidig.

Nå er det mest bekkenløsningen som gjør at det er vanskelig å få gjordt noe og som gjør at jeg knapt får sove noe. Har halsbrann og tretthet/sliten, men det er bare bagateller sånn tatt i betraktning. Hadde bekkenløsningen ikke blitt værre så hadde det vært lettere å holde ut, men den blir værre dag for dag. Det ser bare værre ut for at det skal fungere bra ut igjen, det er dette som er frykten.

Når det gjelder barnet så ser h*n ut til å ha det veldig bra. (I følge legen også.) Har menstermin en uke før ul termin og både jeg og den som tok ul nr2 mener at denne stemmer.

 

Når det gjelder amming så er det jo noe å tenke på delamming. Vet ikke om dette har samme effekt på meg som fullamming, verdt å prøve.

 

Registrerer at det er et par som ikke forstår at kommentaren med å få kabelen opp betyr at han (vi) ikke får ting ferdiggjordt fordi jeg må sitte å ta det med ro hele tiden. (Gjelder vanlige huslige ting og ikke å pusse opp rom eller noe sånt.) Vet det er mange andre som heller ikke får alt gjordt, men jeg synes det er tungt å se at han sliter seg ihjel og går sent i seng i koma fordi jeg rett og slett ikke gjør noe!

 

Takker for alle seriøse svar.

[Anonym bruker]

Herregud, for de som ikke skjønner det så mener jo HI kabAlen og ikke kabelen!

 

(jaja, dere skjønte det vel men ville misforstå)

[Anonym bruker]

Det var jo veldig morsomt... :-D

[Anonym bruker]

Hehe, imponerende hvor mange ganger man kan skrive det feil.

Jaja, ingen er feilfri.

 

HI