Nå må folk slutte med dette stakkars stebarn-opplegget!

[Anonym bruker]

Skiller mor og far lag, så har de blitt to familier. Barn er svært tilpassingsdyktige og klarer å se at det er forskjell fra sted til sted osv.

 

Man har som sagt blitt nye familier når partene har skilt lag. Og iallefall når man har skaffet ny partner og nye barn. Sier ikke at stebarna ikke er inkludert i familiene, men at det faktisk også har oppstått nye små familier. Man skal selvfølgelig legge til rette for at alle skal føle seg inkludert osv. Men jeg mener at denne nye lille familien også har rett til å gjøre litt ting alene. Det behøver ikke bety at noen skal bli såret eller noe.

 

Å være stemor er en gi-rolle. Har dere noen gang tenkt over at det kanskje er krevende? Og at stemor også kanskje har behov for å være sammen med bare sin lille familie? Det er ikke egoistisk, det er slik mennesker er laget. Og jeg synes stemødre fortjener det spesielt, siden de gir så mye og i enkelte tilfeller må finne seg i så mye dritt. (Tenker da på bio-mor som innimellom kan være så som så, selskaper man ikke får delta i osv.)

 

I mange tilfeller er det slik at barna får reise avgårde på ferie med den ene foreldren. Jeg ser da ikke behovet for å dra på 2 store reisevekkferier. Resultatet kan ofte være litt bortskjemte barn, og det ønsker ingen. Det er å gjøre barna en bjørnetjeneste.

Heller kunne man f.eks tatt de med på ferie hvert 2.år. Et år med mor og et år med far. Mye mere rettferdig.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er stemor og fullstendig uenig med deg.

 

Skilsmisser og samlivsbrudd har stor negativ effekt på barna, unntakene sees stort sett bare der forholdene har vært preget av misbruk og vold (vil du ha referanser kan du lese moxnes)

 

Skilsmissebarn er ekstremt sårbare for forskjellsbehandling, og veldig vare på om de er likeverdige i de nye familiene. Når mor og far får nye familier med barn kan det lett bli til at særkullsbarna føler seg rotløse og ikke fullt ut hjemme noe sted.

 

Den bagatelliseringen du bedriver når det kommer til konsekvensene for særkullsbarn er stygg.

 

Velger man en partner med barn fra før hatr man valgt barna også. Passer det dårlig får man velge en annen partner!

[Anonym bruker]

Enig med anonym 12.56.

 

Har en venninne som er utrolig tøff og sterk. Greid seg supert her i livet tross å vært skilsmissebarn. Og hun betrodde meg med dirrende leppe en gang at det var jævlig å sitte å bla i familiealbum hos faren. Da så hun at de var en familie som hun ikke følte seg som et fullverdig medlem av.

[Anonym bruker]

Signerer anonym 12.56.

 

Jeg er såkalt stebarn, og jeg kan godt fortelle deg hvordan ulike konflikter oppstår i todelte familier. En ting er at man som stebarn er var på å ikke bli oppfattet som en b-vare. En annen ting er at de ulike barnas foreldre er veldig vare på forskjellsbehandling, samvittighet, etc. Kunne gitt deg en drøss med eksempler.

[Anonym bruker]

Selv om man velger en mann med barn fra før, så skal man ikke forbli "krypende" hele livet. Man skal få lov å bruke tid å penger på sin egen lille familie.

Av og til krever biomor at far, hun og barnet stiller opp alene i situasjoner, som en familie. Da utelates stemor og de andre barna. Ofte pga at biomor ikke vil ha stemor der. Da er de nye ekskludert like mye som stebarna er?

Skal det bare være stemor som skal gi? Det er som hun skal "straffes" for å ha overtatt en brukt mann. Som oftest er det ikke hun som er bruddårsaken heller.

[Anonym bruker]

Må si meg helt enig med deg!!!

 

Om man føler behov får å reise eller finne på noe med sin egen lille familie, trenger ikke dette være så seriøse saker at de andre ungene føler seg forbi gått.

Man har jo alle de andre dagene i uken alene med den lille familien, når stebarna er hjemme hos ho mor.

Saken er som du sier, velger man en partner med barn, ja da har du brått fått flere å ta hensyn til.

Fikser man ikke den tanken, nei da egner man seg ikke til å velge en med barn.

Jeg kan ikke fordra når jeg ser at folk gjør forskjell på unger bare for at det ikke er deres, men bare stebarn liksom.

Det er like viktige og verdifulle de også!!!!

[Anonym bruker]

Kl 13:05 var til den som skrev innlegget 12:56 altså.

Ikke til HI!!!!

[-Hengebuksvinet-]

Jeg er stemor, og foretrekker absolut å ha med alle i familien på tur. Selvfølgelig krasjer det av og til, i påska dette året måtte vi reise uten stesønnen. Det er noe som mangler, når ikke alle er her. Og jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke forstår disse ønskene enkelte har om å dra opp grenser innenfor familien. Dvs lage et frirom for lillefamilien.

 

Jeg tror ikke vi skjemmer bort barna, mer enn andre gjør. De har regler, plikter og grenser, og inkluderes alle i både moro og kjedelige ting. Vi er en stor samlet familie, uansett om ikke alle bor her hele tiden. Og stesønnen vet at han er velkommen til enhver tid. Han er jo uansett ikke min manns STEsønn.

[Anonym bruker]

Det er helt åpenbart at stemor som voksen må tåle VELDIG MYE mer enn barna som ikke er ansvarlige hverken for sin egen eksistens eller bruddet mellom mor og far.

 

Velger man en partner med barn fra før er dette noe man er veldig klar over. Det var jeg klar over da jeg valgte en mann med barn fra før, og har levd etter. Barnas behov, eneten de er hans eller våre kommer ALLTID først. Ferie prioriteres sammen alle sammen. Trengs det tid alene drar man bort på helgetur, bare de voksne.

 

At man trenger ferie alene med sin egen lille familie (altså uten særkullsbarn) er noe man brude tenkt på før man startet en familie med en person som har barn fra før.

 

 

[Anonym bruker]

I følge visse innlegg her er det plutselig stemor det er synd på nå. "Er det bare stemor som skal gi?". Hver og en av foreldrene skal gi, stemor inkludert. Det er snakk om BARN her.

[Anonym bruker]

Jeg er også et såkalt stebarn, og det har ikke bastandig vært så veldig gøy nei!

Å føle seg utelatt fra ferieturer, familiesammenkomster osv, er faktisk utrolig sårende! Å høre sin far og stemor si at de har en familie nå, så jeg får klare meg selv, ja det trenger vel ingen beskrivelse!

Og det siste jeg vil påstå er at jeg har blitt bortskjemt pga denne situasjonen! Greit nok, dobbelt opp med turer, gaver osv, men ting betyr da ingen verdens ting! Følelsen av å bli inkludert og verdsatt er så mye mere verdt!!!

[Anonym bruker]

Jeg hengte meg opp i en detalj, NN 13:03.

 

Hvorfor skal ikke barn kunne ha med sine biologiske foreldre på tilstelninger som gjelder disse barna, dersom du mener at de nye familiene skal kunne gjøre slike ting med sine felles barn?

 

Stemor er og vil forbli stemor, det er ikke alt en skal kunne forvente å bli inkludert i da. Det har ikke med straff å gjøre, det har med folkeskikk å gjøre. La biobarn få ha sine foreldre alene av og til, uten lasset av mine, dine og våre barn og steforeldre osv osv.

[-Hengebuksvinet-]

"Av og til krever biomor at far, hun og barnet stiller opp alene i situasjoner, som en familie. Da utelates stemor og de andre barna". Er dette en vedtatt sannhet i alle nyfamilier?

 

Prøv å være litt raus selv, så vil du se at ting flyter lettere. Om alle de voksne er noenlunde oppegående da ;-)

[Anonym bruker]

Til deg 13:03.

Forstår hva du mener og nei det er ikke riktig at det er bare stemor som skal gi.

Men er det ikke da opp til denne mannen at han tar tak i tingene, slik at stemor slipper slike opplevelser.

Uannsett så er jo stemor en voksen person og er derfor mer rustet for å takle slike opplevelser, mens et barnesinn er veldig sårbart.

Å bruke penger på sin egen lille familie er jo helt greit, men man lar alle delta på store hendelser osv. Ellers blir det jo forskjellsbehandling!!!

Om det er noen som er stemor og føler seg straffet for at de har tatt over en brukt mann, ja har hun et problem.

Om denne mannen lar eksen straffe hans nye, da er det jo han som er problemet og ikke eksen.

En voksen mann hadde jo da satt foten ned!!

[Anonym bruker]

Jeg synst det er spesielt viktig at skilsmissebarn som bor hos mor får dra på fereie HVERT år med far. Så lite de ser til han ellers i året.

[-Hengebuksvinet-]

PS. Her gjør også min mann, eksen og stesønnen ting sammen, kanskje mer enn i de fleste andre samværssituasjoner. Men det er jo ikke fordi mor krever det.

[Anonym bruker]

Hvor mye og hvor lenge tror dere stemor orker å gi av seg selv, når det hele tiden er så krevende?

Det er ikke sol hos alle hele tiden. Kanskje er ikke biomor like hyggelig, og er barnet en drittunge (misforstå utrykket rett) til tider, slik barn kan være innimellom, så hjelper det ikke alltid å være voksen å moden. Man blir utrolig sliten. Ja selv om det er barn det er snakk om! Tenk dere år med dette?

Ja nå fokuserer iallefall jeg litt på "stakkars" stemor. Jeg tror kanskje også stebarna hadde lært litt, tatt med seg positive ting videre, hvis det også var en del av hverdagen å ta hensyn til stemor og hennes følelser. Tenk litt på hvilke signaler vi sender på den måten også folkens!

[Anonym bruker]

Sa ikke at de ikke skulle kunne gjøre det! Men synes ikke stemor og de nye barna burde ekskluderes heller da. Burde får være med de også. Er det en selvfølge at stebarna skal inkluderes i alt, ja så er det en selvfølge at stemor og de nye barna også skal det i andre situasjoner! Det går begge veier. Ellers lærer man iallefall barna å behandle forskjellig.

[Anonym bruker]

Helt enig med anonym 13.13.

 

Det var sårt å være fars datter, og vite at han hver dag, året rundt gjorde ting med sin nye familie. Og så, når ferien kom, få vite at man ikke fikk være med da heller hvis det var noe ekstra hyggelig de skulle gjøre. Jeg vet at dette var sårt for pappa også, men den nye kona har alltid vært veldig dominerende og "stått på krava".

 

 

Hvis det er så grusomt for stemor, får hun velge om igjen, da.

[Anonym bruker]

Det der er bare svada. De sårbare er barna, ikke en voksen som med åpne øyne går inn i et forhold til et menneske med barn fra før. Stemor skal ikke inkluderes på samme måte nei, særkullsbarn må få kunne ha foreldrene sine alene av og til. Det har de aldri ellers! Halvsøsknene har jo det hele veien.

[Anonym bruker]

Og dette visste stemor. Da har hun vel tatt et valg på bakgrunn at hun er psykisk sterk nok til å takle det. Det er svært få steforeldre det er synd på. Det er innlysende at det kan være veldig utfordrende med dine, mine og våre barn.

[Anonym bruker]

Da var det vel faren din som ikke var noe til far da heller? Som ikke kunne si ifra? Ikke skyld på stemor. Først og fremst faren din sitt ansvar at du ble inkludert.

 

Stemødre får alltid skylden, mens man heller burde fokusere på bioforeldre uten "baller! Altfor lett å skylde på stemor.

[Anonym bruker]

I dette innlegget her er det jo stemor som ikke vil inkludere barna.

[Anonym bruker]

Helt enig at han ikke hadde baller. Og det er jeg ikke glad for den dag i dag. Når det er sagt, må jeg påpeke at stemors argumenter lignet de jeg har sett en del av her i dag. Det er uansett slik eller sånn ikke bare bare for et barn å blir utestengt pga en konflikt som tilhører de voksne. Han måtte jo ta hensyn til stemor og de nye barna (noe han gjorde året rundt). Jeg måtte også ta hensyn til stemor og de nye barna, og forstå at de trengte tid for seg selv. Noe de hadde året rundt. Det var vanskelig for meg å fors¨å.

[Anonym bruker]

Tiltredes, jeg er helt enig med deg Synnøve. Jeg som deg er stemor, og har et særkullsbarn og et felles barn på vei. Totalt blir vi fire barn i familien annenhver uke. Jeg synes denne delingen av familien som er biologisk kontra hele familien er unaturlig. Greit nok at jeg som stemor holder meg unna visse tilstelninger der den biologiske moren har "forrang" - jeg ønsker ikke å skape konflikt, men jeg synes det for eksempel det er helt unaturlig at jeg ikke kan bli med min mann på sønnens skoleavslutning med halvsøsken og stesøsken, fordi biologisk mor mener det er hennes domene. Man kan jo bruke sunn fornuft, og medmenneskelighet. Nå tar jeg som utgangspunkt at min stesønn faktisk uttrykker sterkt ønske om at vi skal være tilstede alle sammen, og han har overfor voksne både i skolen og overfor familien sagt at han synes det er vanskelig at det skal lages "familie" i "familien" og at det skal være to verdener han må leve i. Det er jo faktisk viktig at vi voksne bygger den brua mellom familiene, og omgås så naturlig og hyggelig som mulig - av hensyn til ungene, ikke oss selv.