Noen har som har tatt abort og som *virkelig* angrer på valget?

[Anonym bruker]

[Miss-Sixty]

Ja jeg tok abort for noen år siden. Gjør enda vondt inni meg når jeg legger meg og når jeg ser en nyfødt baby og når jeg tenker over hva jeg går glipp av. Det anbefales ikke med mindre man absolutt vet at det er den eneste og rette løsningen.

[Anonym bruker]

signerer innlegget over her!!..

[Anonym bruker]

Jeg tok abort for 13 år siden. Tenker ofte på det. Angrer enda på det valget jeg tok den gangen. Det er et sårt tema den dag i dag.

[Gjest]

Jeg skulle egentlig ta abort da jeg ble gravid med eldste, heldigvis angra jeg i det de trilla meg inn på operasjons-stua og ikke ut av den. Har en skjønn gutt på 10år...aldri angra et sekund på at jeg ombestemte meg.

[Anonym bruker]

Tok abort for en god stund siden. Det føltes riktig der og da. Nå prøver vi å få baby men det har vi prøvd på i nesten to år nå og det virker ikke som at jeg kan få fler. Hadde jeg visst det jeg vet nå så hadde jeg AAALDRI gjort det igjen. Et barn er en gave helt fra starten. Jeg angrer å gråter meg i søvn nesten hver eneste natt.

[Anonym bruker]

JA og jeg unner ikke min værste fiende den smerten

[Miss-Sixty]

Abort er et veldig sårt tema for mange inkludert meg selv. Jeg er nå nesten 30 år og jeg tok abort for 7 år siden. I dag har jeg to nydelige gutter men gleden er en skrekkblandet fryd. Jeg lurer ofte på hvordan jeg kunne være så lite gjennomtenkt at jeg valgte å ta abort. Jeg tok det valget fordi min daværende kjæreste ikke ville ha barn. Han mente at vi enda var unge og vi hadde mange ting vi ville gjøre før vi fikk barn. Skulle aldri ha hørt på han. Jeg tar meg ofte i å tenke på hvordan h*n ville sette ut. Lignet på meg? sin far? Gutt eller jente? Tenk alle gledene man går glipp av når man velger at man ikke skal gi barnet livet. Om du har barn i dag, tenk over hvor mye glede de gir deg. Tenk over hvordan livet ville vært uten. Tenk over det første smilet, den første latteren og bare den følelsen det er å være mor. Jeg er ingen fanatisk abortmotstander, men jeg er redd det er altfor mange som ikke tenker seg nøye om før de treffer valget. Hva ønsker du for deg og ditt ufødte barn? Ikke gjør noe andre mener er riktig. Du må følge ditt eget hjerte. Hva om dette er det siste barnet naturen vil gi deg. Kan du da tilgi deg selv om du velger abort? Jeg kan love deg at smerten aldri vil forsvinne. Jeg husker dagen som den skulle vært i går og jeg skulle gitt alt for å ta det tilbake.

[Anonym bruker]

Jg tok abort for to uker siden. Det gjør ubeskrivelig vondt i mg. Den aller verste smerten er det at samboeren min ikke forstår mg. For han var det ingenting men for mg var det alt. Menn er ofte noen egoistiske dyr og jg håper ikke du har tenkt til og ta abort pågrunn av en kjæreste/mann/samboer!!! Babyen inne i dg fortjener mer en dt. Jg er helt tom innvendig. Jg tok livet av mitt eget kjøtt og blod ::((( Jg føler jg fortjener å dø selv.

[Anonym bruker]

Jeg tok abort for en del år siden. Det virket som det mest fornuftige da siden jeg var ganske ung og hadde det ikke så bra med kjæresten. Men etter ei stund begynte jeg å virkelig tenke over hva jeg hadde gjort, og jeg må si at jeg ble ganske deprimert en stund, dette var jo noe som egentlig var imot hele mitt syn på liv, og at vi egentlig kunne fått et barn uten større problemer. Jeg angret meg skikkelig! Og gjør det den dag i dag. (Jeg er ikke motstander av abort.) Det ble slutt med kjæresten...og etter en stund møtte jeg min nåværende kjæreste og ble senere gravid med han...mistet da i uke 13 og var helt sikker på at jeg ble straffet fordi jeg hadde tatt abort. Hadde det helt forferdelig og tenkte på mine to døde spirer og at den ene ikke var ønsket!

Nå er jeg gravid igjen og håper det går bra denne gang:o). Hadde aldri i livet funnet på å tatt abort i en sånn situasjon, skulle jeg levd mitt liv om igjen.

 

[Miss-Sixty]

Jeg har gjort det og jeg angrer fælt. Oppfordrer alle som kommer i den situasjonen til å virkelig tenke etter og om man er i den minste tvil så ikke gjør det. Jeg har slitt mye i ettertid og har vært hos psykolog og måtte beg. på antidep. for jeg klarte ikke og leve med meg selv. etter 2 år så beg. ting å se litt lysere ut,men jeg tenker på det hvert sekund av døgnet og jeg er trist. gleden med livet har forsvunnet. jeg håper den kommer tilbake.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri tatt abort, men jeg vil bare gi dere som har opplevd det og angret min dypeste medfølelse!

 

Husk dere er fantastiske mennesker!! Ikke alltid man tar det rett valget, men man lærer av det! Vet det er ingen trøst, men vær så snill å ikke klandre dere selv for lenge!

 

Lykke til alle sammen, ønsker dere alt godt!

[Anonym bruker]

Tok abort når jeg var 17 år. Vil ikke si at jeg virkelig angrer fordi jeg var så ung og umoden så det var det riktige valget for meg der og da. Men jeg skal innrømme at jeg fremdeles tenker på barnet mitt som aldri ble født. Nå ti år etter har jeg en liten jente. Jeg lurer på om de ville ha lignet hverandre e.l. Det har ikke vært enkelt og jeg kjenner at det stikker i meg når jeg tenker på det! jeg skulle veldig gjerne ha vært foruten den opplevelsen. og blir jeg uplanlagt gravid en gang til så beholde jeg koste hva det koste vil! Jeg kan ikke fordra såkalte 'voksne' mennesker som velger bort et barn fordi det ikke 'passer inn' i dem sin livsstil. Hva skjedde med å ta ansvar for sine egne handlinger?! Abort er bra om man har gode argumenter. som f.eks voldtekt, altfor ung jente (nei jeg er ikke tilhenger av at barn skal få barn). Unnskyldninger som dårlig økonomi holder ikke i velferdsnorge og heller ikke at forhold ikke har vart lenge, at man vil oppleve mer, eller det værste av alt gå ravende på byen. Ufordragelig og egoistiskt.

[Gjest]

Trenger det være fælt å få et barn etter en voldtekt tror du? Da kan jeg svare at det kan være like stor glede som ellers, var det i mitt tilfelle...elsker den fine nydelige snille gutten min høyere enn mitt eget liv, på tross av at han ble laga på en veldig feil måte.

 

[Anonym bruker]

Hei Ugl@! Jeg sier ikke at det må være grusomt,men jeg mener det at jeg synes det er rett at folk kan ta abort om de ønsker i en slik situasjon. Jeg beundrer deg som menneske som klarte å ta valget om å beholde barnet når det ble laget på en slik måte. All ære til deg. Men det er ikke alle mennesker som hadde klart det og det kan jeg forstå. Jeg hadde ikke vært sterk nok til det selv. Jeg sier ikke at man blir mindre glad i dem men for noen så kan de vonde følelsene ta overhånd. Godt det ikke skjedde for deg.

[Anonym bruker]

jeg hadde nok aldri klart å bært frem et barn som er resultat av en voldtekt..aldri..men øre være den som klarer d..

tok selv abort for et par år siden ,å har aldri angret etterpå..men d var fordi jeg visste at d var d eneste riktige av meg å gjøre..

men jeg kunne ikke tenke meg å gjordt d igjen..

[Anonym bruker]

Tok abort for 7 år siden, ikke mitt frie valg, jeg ble persset av ex`n... det verste jeg har opplevd, og jeg ville ladri gjort det igjen etter den gangen... men jeg var ung, umoden og dum... kjærligheten kom på første prioritering den gangen....

 

Jeg har angret og slit med det fra det øyeblikket jeg åpnet mine øyne og det første som kom var mine tårer, i mine tanker var bar min baby som ikke fortjente at jeg gjorde det mot den..

det eneste jeg følte var en slik ubeskrivelig tomhet og jeg hadde det så vondt ....

En del av meg vil alltid hadde meg selv pga det!!

 

[Gjest]

Godt vi har selvbestemt abort ja....jeg støtter ordningen i seg selv, det er bare så synd at alt for mange jenter blir pressa mot sin vilje av omgivelsene til å ta abort. En abort er kun greit å ta hvis man er helt 100% sikker på at dette er det rette for en selv. Det sier seg selv når det er flere som angrer på en slik avgjørelse, enn det er de som angrer på å ha fått et barn. Abort vil aldir bli enkelt for noen, det skal det heller ikke være. Det er en tøff og vanskelig avgjørelse. Det er heller ikke lett å ha et farløs barn, heldigvis i vårt tilfelle så er livsledsageren min en fantastisk far for gutten, skal adoptere han så fort vi er gift.

 

Hjertet mitt blør for alle de jentene som sliter i ettertid, rådgivingen skulle vært bedre i forkant. Det er der det er mangel i dag....

[Anonym bruker]

Du har helt rett i det du sier Ugl@,d er vel ingen psykisk friske mennesker som angrer på barna de har fått,mens de aller aller fleste angrer på de som de ikke har fått. Jeg føler oxo med dere jenter som sliter med dette i ettertid og jeg kan bare innbille meg hvor vondt d må gjøre for dere.(Aldri tatt p.a. selv, men hatt to SA). Jeg har en venninde som jeg vet sliter med dette. Hun går gravid nå , men hun klarer ikke å glede seg over barnet i magen fordi hun tenker så på det hun valgte bort. jeg takker gud for at jeg aldri har blitt tvunget til p.a. det hadde garantert tatt livet av meg. Jeg sender min dypeste medfølelse

[Anonym bruker]

Men Ugla, skurrer litt at du ombestemte deg akkurat idet de kjørte deg inn på operasjonsstuen? Man skal jo ta tabletter som gjør at fosteret dør, de skal jo tas i god tid før operasjonen, ergo er det vel for sent å ombestemme seg idet man trilles inn for å opereres?

[Anonym bruker]

Trenger ikke være for seint, hvis aborten skal utføres kirurgisk. Dvs skrape ut fosteret.Da får man narkosen først inne på stua.

[Anonym bruker]

Jeg har et barn i magen nå, som snart blir født. Det barnet er et resultat av en voldtekt. Jordmor sa at jeg hadde valgt det.... jeg angrer ikke på at jeg beholdt, men for meg var det ikke noe valg. Det var noe jeg måtte for jeg ville ikke ha klart å ta en abort. Helt greit for meg at andre gjør det, men jeg er så pysete at det ville ikke gått. Blir så lei meg når jeg leser innlegg her om jenter som sier at jenter bør ta abort når mannen ikke vil ha babyen.. Det er de jentene som skal leve med det.

[Anonym bruker]

Hva hjelper det at man ikke har fått narkose, og ikke skraper ut barnet, når man allerede har tatt en medisin som ødelegger fosteret, slik at fosteret er dødt før man skal operere???

[Miss-Sixty]

Man har to forskjellige abort metoder. den ene utføres kirurgisk og man blir TRILLET INN PÅ OPERASJONS-SALEN i våken tilstand hvor man så får narkose og foster osv blir skrapt ut.

Den andre metoden utføres medisinsk. der møter man opp på sykehuset og får noen piller,så reiser man hjem. Kommer opp på dag 2. (eller er det 3.?) og får noen nye piller og da støtes fosteret ut. (ganske likt en vanlig fødsel)

[Miss-Sixty]

Man får ingen piller når man skal utføre aborten kirurgisk