HVOEFOR tok dere den første røyken????????????????????????????????????????????????

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

Jeg var 14-15 år og mange av mine venner hadde begynt (begynt å prøve) å røyke. Jeg syns det var litt tøft og voksent og tenkte at dette må jeg også prøve, med litt press fra mine venner. Kjøpte min første 10-pakning, ble jo ikke avhengig av denne, men det var kult og litt spennende. Var jo liksom ikke lov. Plutselig kjøpte jeg røyk helt automatisk og var vel egentlig blitt en røyker. 14 år etter røyker jeg fremdeles... burde aldri begynt. Men har ikke motivasjon nok til å slutte.

[Anonym bruker]

Fordi jeg var fryktelig nysgjerrig! Dessuten var det innmari kult å røyke, og når man går på ungdomsskolen er det ganske viktig å være kul. Viktigere enn helsa i hvertfall.

Har slutta nå da :-)

[Anonym bruker]

Fordi jeg var ungdom og alle andre gjorde det. Og det var så utrolig godt å bli så "svimmel" som jeg ble etter etpar trekk. Jeg røyker ikke lenger, men savner det iblant

[Anonym bruker]

For å tøffe meg, for å stille nyskjerrigheten og for spenningen ved å smugrøykets skyld!! Iallefall for oss som startet som fjortisser...

 

 

Kan ikke svare for dem over 20. Men dem blir jeg også litt oppgitt over faktisk, da burde man tenke lenger..

 

 

[*bolla pinnsvin*]

Var 13 år og nysgjerrig. Nå røyker jeg bare på fest, så det blir ikke mange i året.

[KristineMed2Sønner<3]

Fordi jeg var og er ufattelig teit som i det hele tatt gjorde det.

[Anonym bruker]

Vet du hva HI,det kan du bare ta rennefart og drite syltynt i!!! Har ingen som helst behov for å forklare meg for deg.

[Anonym bruker]

Jeg var 11 år, det var ett år siden min elsdte bror døde. Da var han 14, mamma beskyldte meg for hans død (selvmord) Dette gjorde hun klart for meg og alle andre, jeg husket alle hadde snakket om hvor like vi var og jeg begynte å ønske jeg hadde dødd istedenfor.

Så prøvde å bli mest mulig som han, så mamma skulle ha det bra igjen. Kledde meg som han (var egentlig jente-jente, gikk og fant hans sine klær isteden for) klipte meg kort, og begynte og røyke som han.

Derfor tok jeg den første røyken... Noe av det dummeste jeg har gjort!

Men hver gang jeg prøver å slutte, ender jeg med phsykiske sammenbrudd og pannik angst anfall...

[Mamsen86]

Oj, du anonyme over her. Jeg fikk helt vondt inni meg nå, jeg.. :-(

 

 

 

 

Men iallefall.. Jeg var 13 år og forelska i skolens kuleste gutt, som så klart røyka. Vi hang litt på klubben ogsånn, og jeg hadde liksom aldri noe å snakke med han. Turte jo ikke å se på gutten, husker jeg..

Så jeg stjal en røykpakke av mamma, bare sånn fordi kanskje han kom til å spørre meg om å få bomme en :-) Vi ble faktisk kjærester da, haha! Det er det værste av alt.. ;-)

Jeg husker jeg sto bak klubben (var nemlig ikke lov til å røyke der) sammen med jentene å øvde meg på å trekke inn. Jeg jugde lenge da, holdt bare røyken inni munn.. Stokk dum vett, skulle aldri ha begynt!

 

Men helsa mi spilte nada rolle, det var Thomas som gjaldt da gitt :-)

[Anonym bruker]

for at du skulle få noe å lure på.

[Anonym bruker]

Det var en god grunn!

[Anonym bruker]

anonym 21:41 her.

Skrev ikke det over fordi noen skulle få vondt av meg eller noe sånt.

Dette er min lille hemmelige historie, finnes ikke en sjel som vet dette som kjenner meg. Grunnen til at jeg skrev det er fordi jeg er så utrolig lei mennesker her inne, som ikke aner hva de snakker om! Dømmer mennesker fordi de røyker, som om det skapte hele personen liksom! Og fordi jeg vet det er mange som ikke begynner for å være kule, mobbeoffre som vill passe inn osv. Det var jo ikke annet for meg heller, forskjellen var at jeg ville passe inn i min egen familie igjen...

Jeg er ikke BARE en røyker, ikke noen andre av dere heller, jeg er en mamma, til tross hva antirøykere her inne sier, er jeg en god mamma, fordi om jeg røyker! Jeg er samboer og kjæreste, husmor og kariærekvinne, søster og datter... jah.., MYE mer enn en røyker, og MYE mer enn min fortid, selvom den preger.

Og vi alle er det, mye mer enn våre feil, våre feil gjøre oss menneskelige, og jeg har ingen problem med å¨indrømme at jeg er menneskelig.

 

Håper bare min historie om røyken får folk til å tenke seg om før de dømmer andre, enten det er for røyk, overspising eller annet dere "perfekte" ser på som motbydelig og ekkelt.

 

Jeg håper og dere kan lære av andres historier, isteden for å lære selv, av hard motgang, som vil påvirke dere og deres valg!

 

 

[Anonym bruker]

Håper du klarer å slutte,på tross av alt det vonde du har opplevd.

[Anonym bruker]

Var 13 år, ung, happy og dum! Og det var godt! Som kjent, klarer ikke 13 åringer å skjønne konsekvensene av alt de gjør (har med hjernen og utvikling å gjøre), så ingen vits å angre seg på det...eller fordømme..