"Samme hva slags kjønn det blir bare babyen er frisk"...

[Anonym bruker]

...in my ass. ALLE "ønsker" seg et eller annet kjønn for moro skyld - ikke kom her å si noe annet altså... Selv så "ønsket" jeg meg en jente, og det fikk jeg. Og nå ønsker jeg meg en gutt, for det hadde vært så moro med en av hver... Såklart alle håper at småen er frisk, men alle håper nok også på et eller annet kjønn. Er jo ikke farlig å innrømme det

[Anonym bruker]

kanskje du tenker sånn, men det gjorde iallefall ikke jeg.. Hadde ingen ønsker om hva det var før vi fikk vite det på ul. Og når vi hadde fått vite at det var en jente tenkte jeg verken jippi eller huff, men at det var en FRISK liten jente..

[Anonym bruker]

Jeg ønsker meg ei jente denne gangen-fordi jeg har en gutt! ;o) Hadde vært moro med ei lita jente også!! Ikke redd for å innrømme det!!! (men har en følelse av at det blir en gutt da....-og jeg blir jo selvsagt veldig glad for det også!)

[Anonym bruker]

Jeg innrømmer det gladelig: det er faktisk det samme hva det blir! Helt sant! Jeg trodde jeg ville ønske meg en gutt siden jeg har jente fra før, men helt ærlig; det er just det samme!

(Og tro meg, jeg hadde ikke hatt noen problemer med å innrømme at jeg ønsket meg det ene eller andre hvis jeg faktisk hadde et bestemt ønske)

[Anonym bruker]

De er ikke noe bedre de som kritiserer andre for å ønske seg gutt eller jente og som selv "bare" ønsker seg et friskt barn, som om barn som feiler noe ikke er like velkomne?

 

Jeg ønsker meg selv en jente denne gangen, og blir glad hvis hun er frisk, men en gutt med en eller annen skavank er da akkurat like velkommen :-)

[Anonym bruker]

Er sikkert mitt innlegg du sikter til, om at jeg ønsker meg gutt da jeg gikk igjennom jenteklæra jeg fikk av svigerinna mi ?

 

Jeg mener fortsatt at det er samme hva slags kjønn det er, bare det er friskt. Det tenkte jeg med førstemann og det tenkte jeg med babyen i magen, helt til jeg gikk igjennom de klæra.

 

Kanskje jeg innerst inne ønsker meg gutter, men det viktigste for meg er at babyen er frisk. Blir jo ikke skuffa om det er en jente, men kanskje jeg er en typisk gutte-mamma ?

 

Vet ikke.

[Anonym bruker]

jeg ønsket meg jente da jeg gikk gravid med førstemann. Kunne aldri se for meg meg som guttemamma. Da det viste seg at det var en gutt på ul, var den tanken borte. da kunne jeg ikke tenke meg noe annet.

Nå som vi driver og planglegger nr 2 har jeg ikke noe ønske om kjønn.

[Anonym bruker]

Kanskje du tenker sånn, jeg gjorde det ikke! Etter 6 ufrivillige aborter og 5 års prøving var jeg kun oppsatt på å få sette et friskt barn til verden. Om det var jente eller gutt spilte absolutt ingen rolle.

[Anonym bruker]

Må legge til at vi aldri ville vite på ul hva jeg skulle få... vi ville vente i spenning. Og jeg fikk det jeg ønsket meg... og bonusen var at barnet var heeelt friskt (så langt ihvertfall)...

 

Vi også prøvde i ett års tid før spiren satte seg fast i magen hos meg...

[Trulte76]

noen gjør nok det, men jeg har aldri ønsket meg et spesielt kjønn.

Jeg kunne godt innrømmet det visst jeg gjorde det, ingen problemer det, men for meg spiller kjønnet ingen rolle rett og slett.

[Anonym bruker]

Jeg innrømmer det gjerne: Jeg ønsket meg gutt første gang og fikk det:) Er gravid igjen og ønsker meg jammen en gutt til! MEN blir jo ikke lei meg om det kommer en jente. Det viktigste er jo at alt går bra.

[Mamma-til-3-jenter]

Nå er ikke jeg gravid enda, men kan si med 110 % sikkerhet at jeg ønsker meg ikke hverken det ene eller det andre. Det viktigste for meg er faktisk at ungen er frisk!!! Jeg har to jenter fra før, om det blir en jente til eller om det blir en gutt, er akkurat det samme.

[Anonym bruker]

Jeg tenkte ikke sånn da men.

[Anonym bruker]

Er førstegangs og jeg kan godt si at vi ønsket oss en gutt å så en jente.

Her blir det gutt på første forsøk.

Samboer sa når vi fikk vite kjønn på UL at nå var han lykkelig.

Høres sikkert kynisk ut, men jeg tror nok mange har sett for seg "hvordan di vil ha dt"

[Anonym bruker]

Har aldri ønsket meg et spesielt kjønn. Jeg elsker det barnet jeg får,samme hva slags kjønn det er. Hva skal en si når barnet vokser til,jeg håpet du ble en jente,men du ble desverre en gutt. Nei,vet du hva,har aldri ønsket meg noe kjønn.

[Anonym bruker]

Disee ønskene er jo ikke av verdi uansett. Det er ikke du som bestemmer kjønnet. Det viktigste spørsmålet er om man klarer å bli like glad, og elske like høyt, om man får det motsatte av det man ønsket seg.

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd å miste en baby i uke 38 av svangerskapet, så bare babyen lever og er frisk når den kommer ut spiller kjønn faktisk ingen rolle.

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke koblinga mellom de to kommentarene egentlig jeg...

 

Ingen ønsker seg noe annet enn et friskt barn...

 

Men da jeg fikk min første hadde jeg faktisk ikke noe bestemt ønske.. endret mening daglig...

men andre gang ønsket jeg med det motsatte, men fikk det samme.. men ble aldri skuffet. Den dagen jeg fikk vite det strålte jeg og snakket til barnet mitt magen og følte vi ble litt bedre kjent... og så med en gang masse positive sider ved å få to av samme kjønn..

 

hvorvidt barnet mitt var frisk eller ikke lurte jeg stadig på..var til ul annenhver uke så ble jo stadig påmidt at noe kunne skje... men det hadde jo ikke noe med hvilket kjønn barnet mitt hadde...

[trollmor & trollungene]

 

Jobber selv med multifunksjonshemmede barn. Hva slags kjønn det er har ingen betydning så lenge det er velskapt. Er faktisk mange som ikke kan få barn, så jeg er takknemlig for at jeg har fått oppleve det.

[Anonym bruker]

Jeg innrømmer at jeg ønsket meg to gutter. Vi fikk gutt først, og nå får vi jente (ifølge tre UL). Ble faktisk litt skuffa først, helt ærlig, fordi jeg hadde bestandig sett for meg at jeg var guttemamma. men nå gleder jeg meg til å få ei tulle:) Blir jo spennende å se om det er noen stor forskjell, da.

Er litt irritert over folk som jubler på våre vegne om hvor perfekt det er å få en av hver. De skulle bare visst hva jeg følte i begynnelsen . *skammer meg*

[Anonym bruker]

Jeg ønsket meg jente da jeg hadde to gutter. Men HOVEDSAKEN var selvfølgelig at barnet var velskapt.

Fikk jente som nummer 3, men hadde blitt akkurat like glad i en gutt.

Da jeg fikk fjerdemann hadde jeg NULL ønsker om kjønn. Var ikke viktig i det hele tatt.

[badass_suburban-mom]

Merkelig at så mange her sier at de ikke har noen problem med å inrømme hva slags kjønn de ønsker seg,og så signerer dere med "anonym..."

?????

 

[Anonym bruker]

mitt tante barn ble født med et alvorlig synrom og døde i en alder av 7 år,så jeg mente det faktisk da jeg sa at jeg ikke brydde meg om kjønnet men at h*n bare var frisk,DET er IKKE en selfølge at de er friske

[<3 mine søte små<3]

Akkuratt det samme for meg... Alle rundt meg trodde jeg kommer til å få en jente, men ul viste en liten gutt..

For meg betyr det ikke så mye hva slags kjønn barnet blir, så lenge allt er bra...

 

Om jeg neste gang får enda en gutt... kommer jeg ikke til å legge meg ned å grine av den grunn...

 

 

[Emilia og lille Oliver:-)]

For oss spilte det absolutt ingen rolle hva vi skulle få. Men for oss var det heller ingen selvfølge å få barn, så når spiren endelig satt etter neste 3 år, 2IVF, 3 fryseforsøk og 1 SA var kjønnet det siste vi tenkte på. Vi får en gutt om maks 2 uker og det er fremdeles helt uvirkelig at vi skal oppleve å bli foreldre:-) Føler meg kjempeheldig!!

 

Selvsagt er det lov å "ønske" seg det ene eller det andre, men de som blir dypt skuffet etter UL fordi de får "feil" kjønn syntes jeg ingen ting om, syntes det er kvalmt rett og slett. Det at en i det hele tatt får oppleve å gå gravid, og få friske barn er ingen selvfølge og vi som får oppleve dette bør være kjempetakknemlige!