Når fortelle en mann at du har barn?

[Gjest]

Hehe, jeg som har sett meg lei på alle trådene om menn og sånne ting, trenger faktisk råd!

Driver og smser med en kjekkas jeg har vært forelska i i 4 år, og har først nå turt å ta kontakt med han. Jeg vet faktisk ikke om han vet at jeg har barn og jeg har påenmåte kjempelyst å fortelle han det med en gang slik at han vet det, men på en annen side så vil jeg jo at dette skal bli noe av og er livredd for at en "muntlig presentasjon" for tidlig kan ødelegge alt.

Samtidig vil jeg jo ikke skjule det for han, men det må jo komme naturlig.

 

Råd?

[*Labomba80*]

Det hadde jeg kommet til å fortalt med en gang. Barnet ditt er en naturlig del av deg, og bør ikke holdes tilbake:) Han trenger jo ikke møte barnet ditt.

 

Tenk deg om situasjonen hadde vært motsatt, hadde ikke du kanskje følt at han ikke hadde vært helt ærlig hvis han først etter en god stund hadde kommet og fortalt han hadde barn? Jeg hadde hvertfall satt pris på å vite det fra starten av:)

 

Bare mine tanker:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg er en sånn en som om trent sier "hei, mortilgunnar her. jeg har et barn".

 

du kan jo late som du trodde han viste det og bare nevne det sånn tilfeldig. som i en morsom historie eller noe.

 

 

[Mamsen86]

Det er noe av det første jeg sier gitt.

 

Du kunne jo bare si det tilfeldig liksom, noe sånn som "hehe, du aner ikke hva sønnen/datteren min gjorde i dag".. Og bare gå ut i fra at han vet det, liksom.

[winneboo]

Har alltid sagt det med en gang jeg. Har aldri opplevd at noen gutter har løpt pga det. Det har alltid kommet naturlig fordi når man snakker om hva man jobber med, hvor man bor, hobbyer osv, så er det alltid naturlig for meg å si at jeg har et barn.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

si du har barn, vil han ikke ha deg pga det er han ingenting å samle på.

 

[Gjest]

Ja, altså. Nå høres det jo ut som jeg vil skjule datteren min, og det vil jeg jo ikke. Jeg må bare klekke ut en måte å si det på. Hadde sjansen istad da han spurte hvorfor jeg ikke fikk feriepenger og jeg sa jeg var student i permisjon. Hadde han spurt hvilken permisjon så ville jeg svart.

 

Åh, denne mannen altså. Legg merke til at jeg har brukt 4 ÅR på å tenke på han... Lett skal det ikke være.

[Anonym bruker]

Tror du ikke han vet du har barn da? Siden han ikke spurte ang permisjonen din og dere kjenner hverandre fra tidl.. Kanskje felles venner eller noe?

Jeg ville ihvertfall sagt det med en gang. Tror jo mer du leter etter muligheter for å si det kun fører til at ingen muligheter er gode nok, også blir det bare verre etterhvert:/(Phu, litt av ei setningsoppbygging gitt)

-Anonymine

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Hmmm...jeg er jo 21 år og har 2 barn, så når jeg sier at jeg har barn så blir som regel responsen at folk får store øyne og sier oi! Så jeg føler at jeg må være litt "forsiktig" når jeg forteller dette...folk kan jo få sjokk!

Har merka at folk blir anderledes rundt meg før og etter at de vet at jeg har barn så jeg liker ikke å fortelle. Henger jo mest med folk i tidlig 20-åra, og ingen andre har barn. Men på en annen side så ser jeg at de som synes det er kult/bra at jeg har barn er de som er de koseligste menneskene. Jeg får som regel ikke fortalt folk selv at jeg har barn...henger alltid med ei venninne som elsker å fortelle dette! Så kommer det ikke ut første gangen jeg møter på folk, så gjør det det den andre gangen.

 

 

[Anonym bruker]

med en gang. Det er jo ganske naturlig da. Akkurat som når man presenterer seg. Jeg heter ........og har en gutt/jente på .....år. Hvorfor gjøre det så komplisert og ikke fortelle det ved første kontakt? DA unngår du slike situasjoner du nå er oppe i. En annen ting er at jeg rett og slett ikke forstår at noen IKKE sier det med en gang. Dette burde jo være en helt naturlig refleks, som kommer samtidig med at man presenterer navnet sitt ol.

[Gjest]

Ja, jeg tror han vet det. Han har sett meg ute med barnevogn og sånt, men jeg vet jo ikke helt.

 

Nå må jeg komme med en innrømmelse, vi har ikke møttes. Jeg bare drakk meg til mot igår og søkte opp nummeret hans og sendte sms.

Haha, jeg er så fjortis!

 

Men jeg får bare sende en litt morsom sms til han jeg. Jeg vet jo innerst inne at det er det beste, men litt vondt å tenke på at 4 års forelskelse kan gå rett i dass.

[3 blå]

Det er vel omtrent det første jeg sier... Hvis han ikke kan takle det er det hans tap tenker jeg

[Snuppa!]

Sier det med en gang,har aldri vært noe problem. Vente en gang med å si det,tenkte at han skulle få bli kjent med meg først blabla, og han tok det ikke bra,mente jeg var uærlig osv... Så har sagt det med en gang etter det. Jeg har en datter og er fuckings stolt over det

[Gjest]

Jeg sendte han en sms igår der jeg skrev (humoristisk sett):

Bare for å avtenne deg helt, så har jeg en baby.

 

 

 

Han ble iallefall ikke avtent, for å si det sånn:p

Så når kongefamilien har vært her skal vi på date (han jobber med dem).

[OneOfTheBoys]

Drit bra!! Masse lykke til videre

[Anonym bruker]

jeg forteller sånt med en gang jeg da. har kjæreste nå, men han kjente jeg lenge før vi ble sammen - så det var ikke noe issue. han visste det jo, ringte og fortalte ham at jeg var gravid

[Anonym bruker]

fortell han det, hvis han syntes det er negativt eller trekker seg tilbake så er han ikke noe å ha... da slipper du en haug med forhåpninger som ikke blir noe av når han hører du har barn