Trenger seriøse synspunkter. Ang. abort

[Anonym bruker]

Er ei jente på 26 år. Har et nydelig barn på 14 måneder. Jeg er ikke sammen med bf. Har møtt en ny type og vi har vært sammen i ca 5 mnd. Jeg har brukt p-plaster,men fant ut rett før helgen at jeg er gravid.

 

Jeg har tatt abort en gang før.Når jeg var 16 år og absolutt ikke klar for ansvaret. Det har ikke preget meg noe særlig i ettertid at jeg tok det valget,men jeg tror ting vil bli anderledes nå som jeg har mitt eget gull og jeg vet hvor mye de betyr.

Kjæresten min vil ikke beholde barnet.Han er ikke krakilsk eller noe,men han mener at det er altfor tidlig for oss å få et barn sammen. Jeg fra min side ønsker heller ikke å ha to barn med to forskjellige (og ikke bo sammen med noen av dem)

Jeg vet at det er for tidlig for oss å få barn sammen.Spesielt siden forholdet vårt er litt usikkert,men jeg vet ikke om jeg klarer abort. Tanken om å føde barnet og adoptere det bort har også slått meg. Da vil jeg i det minste ikke ta fra det livet,men gir den en sjanse til å få et verdig liv med to foreldre som elsker den.

[Anonym bruker]

Bare for å fortelle min situasjon da. Vi hadde vært sammen i kun 3 måneder når jeg ble gravid, det var ikke meningen.

Han snakket umiddelbart om abort, vi hadde ikke vært sammen lenge nok, vi var ikke klare osv. Dette er en helt normalt reaksjon for mannfolka, spesielt så tidlig i forholdet.

 

Jeg er et par år eldre enn deg, og sa jeg synes jeg var for gammel til å ta abort, jeg hadde ingen barn fra før, at vi uansett skulle ha barn sammen ble det for dumt å velge bort en fordi det kom for tidlig, og at dette forholdet var ment for å være. (Han ble plutselig usikker da da).

 

Jeg sa vi måtte tenke på saken, og vi hadde god tid enda. Jeg sa også at abort var uaktuelt fra starten, men at det måtte vurderes.

Etter et par ukers betenkningstid hadde han vennet seg til tanken, og kom og sa han ønsket å ha barnet. Han trengte bare litt tid på å venne seg til tanken, og nå gleder han seg stort til å bli pappa.

 

Vårt forhold var i grunn ganske sikkert selv om det var så tidlig, så blir kanskje litt annen situasjon. Men sjangsen for at han ombestemmer seg er ganske stor. Så føl på hva du selv vil, hva du ønsker og kan leve med.

 

Dette ble langt og meningsløst..hehe

[Dunder]

Veldig vanskelig å gi råd. Kanskje du rett og slett må velge det som er "minst ille"..?

 

Prøv å tenke deg først et scenario der du tar abort. Hvordan vil du føle det etterpå? Hvordan vil forholdet til kjæresten din bli? Vil du føle at du har gjort noe mot dei vilje?

 

Prøv så å tenke deg et scenario der du beholder barnet. Hvordan vil det bli? Kanskje blir det slutt med kjæresten din og du kan da bli alenemor med to barn med to ulike menn. Hva tenker du om det

 

Når du har tenkt skikkelig gjennom disse to mulighetenè så må du nesten velge den som virker mest gjennomførbar for deg..

[Anonym bruker]

Veldig vanskelig.. Men tenk deg godt om, kunne du ha vært uten det som har fra før av? Hvordan kunne du vært foruten han? De er vakre og herlige, men egne personligheter. Og hvis du velger å gi det bort, klarer du å leve med tanken på at ditt barn er sammen med noen andre? Han sier at han ønsker abort, er det det du ønsker? Det er du som er gravid, det er livet som er inni deg. Han har ingen aning om hvordan det er å bære frem barnet og den fantastiske morsfølelsen etterpå. Vanskelig valg, jeg vet hva jeg ville ha gjort, men kanskje enklere å si det når man ikke sitter i det selv.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen.

 

Ang adopsjon, så er det absolutt en tøff tanke!Men av og til så må man jo heve seg over sin egen egoisme og tenke på hva som er det beste for barnet! Om ikke vi vil være voksne nok til å ta ansvaret,så kan man gi noen andre sjansen? Jeg vet ikke. Typen er totalt imot adopsjon.Da vil han heller beholde barnet,men han sier samtidig at det er uaktuelt å få barn etter så kort tid sammen. Og jeg vil ikke ta abort,vil egentlig ikke beholde heller,i hvert fall ikke når han ikke vil. Så da ser jeg på adopsjon som en mulighet.