Gå til innhold

min fødsels historie....


MiaTherese#HAR FØDT#

Anbefalte innlegg

Skrev bare i korte trekk på det forrige innlegget så tenke og skrive litt mer rundt her:-)

 

Jo det hele startet med pre kontroll på fødeavdelinga mandag 9 juni kl 13.00.

Jeg og samboeren min kom inn og ante fred og ingen fare og regnet med at dette var gjort på en liten time så vi kunne reise og handle senere!!

Men den gang ei.... kommer inn på kontrollen, blodtrykket viser 180/110 protein på 2 og ødem på 2 til 3.... oi oi oi varsel lampene blinker.......

Blir spurt om jeg har følt meg dårlig, nei det har jeg jo ikke, frisk som en fisk svarer jeg.... som jeg sier har jo vært hoven i bena, men trodde det var varmen siden jeg ikke har hatt noe hodepine eller andre smerter..

Ok, blir lagt inn til observasjon og de gir meg blodtrykks medisin... Jeg regner med at jaja, da kommer jeg vel hjem i morgen når blodtrykket er nede igjen.... En tysk overlege kommer inn, vil sjekke modning... jaha, hun sjekker modning og det hun sier er; oi, her var det jammen meg modent, er egentlig klart her sier hu... så ser a på jordmora og sier at jeg stripper litt godt jeg så får vi se, er ikke noe vits og vente her...

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg hadde tankene mine men jeg tenkte aldri at nå snart blir det fødsel.... var så sikker på at det kom til og ta mange uker til...

 

Men ihvertfall, jeg sender samboeren min hjem etter litt klær og toalettsaker--

I mellom tiden fra klokka 15.00 til 19.00 gjør jeg ikke stort, løser kryssord og slapper av... men så klokka 19.00 begynner jeg og få skikkelig vondt bak i ryggen.. ringer på jordmora og spør om jeg kan få en paracet pga ryggen, ja det skulle jeg få men hu ville kjøre en scanning og se på disse "takene" mine.. ligger en halv time og registrerer spark og kynnere.. hu kommer inn igjen og spør om jeg fortsatt har vondt i ryggen... ja det blir bare vondere og vondere svarer jeg, får en paralgin mot det. klokka er nå ca 20.00 og samboeren min er kommet, jeg får vondere og vondere smerter i ryggen, jordmora kommer, vil sjekke evnt åpning. hun sjekker og sier, oi her er det 4 cm her.... du er i fødsel du Therese. jeg ser på samboeren min som ser litt forskrekket ut og ingen av oss sier stort... Jordmora oppfatter stemningen og sier: dere var ikke forbredt på det her.... men dette tror jeg kan gå fort så syns vi skal snakke litt om smerte lindring osv...

Ok info om det, hun spør om jeg vil ha noe mer for smertene, jeg ber om varmepute til og ha bak ryggen... kl er nå 21.10, samboeren får beskjed om og gå og få seg litt luft mens han kan, han går ut tar seg en røyk, og ringer sin mor og sier at det trolig er en fødsel på gang...

når han kommer inn ca 21.30 ligger jeg og vrir meg i senga, riene kommer tett..... og de er vonde. jordmora kommer inn, prøver og få meg til og puste meg igjennom de, jeg blir kvalm, kaster opp og vrir meg videre.. ei jordmor til kommer inn, de sjekker åpning og jo det går fort den er over 7 cm...21.50 jeg spør om det er for sent med epidural... neida kan ennå rekke det, blir trillet inn på fødestua, jeg skriker etter lyst gass, riene kommer tett, alt for tett... jeg klarer ikke følge med, kjenner at jeg har mistet kontrollen. jordmora hjelper meg på sia, epiduralen blir satt, pøser på med lystgass... ny sjekk og jo det går virkelig fort kl er 22.50 og det er full åpning. jeg har vondt, samboeren min gjør en super jobb holder lystgass maska og tørker svette samt maserer alt han kan... jeg puster meg igjennom riene som nå går i ett, det skal presses straks...

Jeg klager til jordmora at det presser helt forferdelig, hun ser på meg og sier, jeg vet det therese, du føder et barn, vi skal hjelpe til litt med fostervannet så blir det lettere for deg...

Akkurat i det hun skal ta fostervannet kommer en kjempe ri, jeg presser alt jeg kan og plask der gikk det så spruten sto...... traff veggen foran senga og nesten hodet til jordmora, vi ler litt alle sammen...

MEn nå presser det, jeg presser, puster, presser puster...

hun kan kjenne hodet men det står fast, rett og slett bom fast, vi mister fosterlyden til tider og det blir hektisk, krise alarmen går, det kommer inn to barnepleiere, tre jordmødre og overlegen kommer løpende i privat tøy... jordmora har til nå prøvd og hjelpe til med vacum men det hjalp ikke, overlegen kommer inn ser på meg og sier, gi meg to minutter therese så er det over.... jeg ser på henne og sier herregud to minutter er jo en evighet.... få han ut det gjør vondt...

pga at fosterlyden var lav ble det koblet inn mere oksygen og mindre lystgass, så jeg skrek at dette går ikke jeg svimer av.... neida du er så flink så.... ja jøss det man vil høre da....

overlegen har ikke tid til og vente på neste ri, hun tar frem tanga, og saksa, klipp klipp og full fart inn med tanga, også presset jeg alt jeg hadde.... og ut kom en slapp men nydelig gutt...klokka 23.45!!!

HAn ble lagt på magen min og jeg fikk se på han et lite minutt mens samboer klippet navlestrengen før de løp av gårde med han ... han pustet dårlig og var veldig slapp så ble lagt i kuvøse første natta!!!

Jeg fikk bedøvelse og ble sydd igjen der de hadde klippet.... au aua au det var mye værre en fødsel den bedøvelsen..... neste gang kan de få sy uten....

 

Fikk ikke så mye hjelp av epiduralen pga at det gikk så fort, men en ting hjalp den mot, siden alt gikk så fort så bristet jeg halebenet under fødselen og det merket jeg ikke noe til før epiduralen gikk ut... og au det var et smertehelvete... men fikk morfin og jordmora satt hos meg hele natta!.

 

Jeg hadde en rask men flott fødsel, selv om det selvfølgelig er vondt så er det noe av det mest sinnsyke og flotte jeg noen gang har vært med på...

All smerte er forduftet i det øyeblikket du holder verdens nydeligste skapning som man selv har skapt i armene....

 

Stor takk til min kjære samboer for en utmerket jobb han gjorde. han kom på besøk og ante fred og ingen fare og noen få timer senere er han pappa...

Så fra første ri til junior var ute tok det litt over 3 t imer og 30 minutter!!!!!!!!!! han hadde det travelt....

 

Lykke til alle sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Wow - æ e imponert :) Du gjorde en kjempejobb og virker som de visste hva de gjorde på sykehuset også heldigvis... Tusen takk for lykkeønskning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk Therese! Så flink du var! Og kjempeflott skrevet. :)

Gratulerer så mye med gutten!

Når hadde du termin og visste du kjønnet fra før av?

Hvordan går det nå?

 

Lykke til videre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GRATULERER SÅ MYE;) Det var en superflott fødselhistorie, takk for at du delte den med meg;) nå gruer jeg meg litt mindre til fødslen faktisk. Hilsen meg

Hvor fødte du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle lykke ønskninger.

Det føles godt og kunne dele historien med dere, jeg gikk selv og gruet meg til fødsel, for man hører jo nesten bare om fødsler som tar mellom 10 og 20 timer så tenkte det var greit og skrive litt om en som gikk fort også...

 

Det går bra med oss, vi er litt inn og ut av sykehuset da vi sliter med og bli kvitt gulsotten...

Men det er jo veldig vanlig på fortidlig fødte barn...

og siden han kom en måned før termin akkurat så må vi bare smøre oss med tålmodighet:-)

 

Men alle jenter, det er snart deres tur, og gled dere!! det er så flott!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...