Det å ikke ville motta bidrag....

[Anonym bruker]

Ser her er noen som ikke vil søke/ta imot bidrag fra bf. Hvorfor det? Dere er vel klar over at det er barnas penger dere ikke vil ta imot? Og dere er vel også klar over at mange bf er overlykkelige for å slippe å bli belastet med denne utgiften? De(bf) ser ikke at de dermed ikke bidrar til noe når det kommer til sitt barn....

 

Og hvorfor er dere så redde for å bli oppfattet som griske eller "avhengige" av bf? Det er vel skitt det samme hva bf mener og tror, vel? De pengene gjør jo at standarden i hjemmet hvor barnet bor, øker litt. En kan gi barnet en barndom som er lettere økonomisk, enn om en ikke har bidraget.

 

Jeg blir helt paff over den "gaven" dere er villige til å gi barnefaren, men som dere nekter å ta imot på vegne av det kjæreste dere har; barnet. Fatter ikke innstillingen.

[Anonym bruker]

Det er det som gjør avgjørelsen vanskelig, pga at det faktisk er barnet sine penger.. Ting hadde vært litt lettere om barnefaren hadde tatt litt kontakt, men i mitt tilfelle har jeg ingen kontakt med han. han sluttet å svare på meld etter grensen for å ta abort var over... Han har såret meg og mitt barn så mye at jeg føler jeg ikke orker å måtte blande han inn i våres liv mer enn jeg må! Vi klarer oss veldig bra økonomisk om jeg ikke får de kronene av barnefar.. Gullet mitt skal få det han trenger uansett!

[Anonym bruker]

Trusler.. er faktisk redd ham og hva han kan finne på, spm om noen ekstra kr er verd nattesøvnen eller i værste fall helsa til meg eller ungene..

[Anonym bruker]

føler akurat det samme som deg over der...

[Anonym bruker]

Han skal vel ikke gi deg pengene i hånden? Det ordner jo NAV. Er du redd for at han skal kreve samvær, dersom du krever bidrag? Av egen erfaring, så blir det lite/ingenting av samværet, selv med bidrag, dersom bf ikke er interessert.....

 

HI

[Anonym bruker]

Da forstår jeg deg, ang trusler. Greit å få vite at det finnes grunner, for dette har jeg hatt problemer med å forstå. Men du kan jo anmelde, eller gjør det det verre også?

 

HI

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg forstår godt at noen velger og ikke kreve bidrag for og bevare husfreden. nettopp fordi all forskning viser at det barna takler dårligst er om mor og far krangler.

da velger man kanskje bort barnets penger for barnets helse.

 

ting er aldri svart / hvitt

[Anonym bruker]

så klart det finnes grunner til at jeg ikke vil kreve bidrag.. jeg er jo enig i at det er ikke mer enn rett at de skal betale.. men i noen tilfeller er det kanskje best å la være...

[Anonym bruker]

Jeg synes nå det virker en smule merkelig å si at man velger bort barnets penger for barnets helse....

 

Det er mange måter å unngå krangling mellom foreldrene på, og man er ikke nødt til å ha munnhuggeri hver gang man møtes. Man trenger faktisk ikke møtes i det hele tatt.

Det er flere foreldre som velger å ordne levering på en slik måte at man ikke trenger å kommunisere med den andre parten.

 

Det er trist at så mange foreldre ikke kan klare å la konfliktene ligge når de evt treffes sammen med barna.

Det finnes tid og sted for å ta opp slike ting, men det er ikke når barna er i nærheten.

 

 

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

hadde jeg vist at det ble mye bråk om jeg ba om mer bidrag eller bidrag generelt hadde jeg ikke bedt om det. for som du sier, burde foreldre kunne møtes uten krangling og konflikter.

og selv om man ikke krangler mens barna er der så merker jo barna hvordan tone foreldrene har mellom seg. vi kan late som så mye vi vil, men barn er ikke dumme.

selv når småen var 1 månede gammel. forsto han tegningen. selv om jeg og barnefar aldri har kranglet foran han. så hylte han konstant når far var her. selv om jeg gikk ut. fordi han merket at jeg var redd. og at stemnigen var elendig. man kan ikke late som om man ikke er redd. ikke ovenfor sitt eget barn. de gjenomskuer deg!

 

og når barna er små så er det ikke bare og lever og hente i barnehagen ved samvær. her er det i hvertfall helt umurlig uten at det går ut over småen.

 

 

[mammaen til Luca]

Da jeg fant ut at jeg var gravid, sa jeg til barnefar at det er ene og alene mitt valg å få dette barnet, så om han ville være delaktig, var han velkommen. Men ville han ikke, var det synd, men jeg vil ikke kreve noe som helst.

Det ble til at jeg ikke registrerte farens navn på papirene (for nå) og krever heller ikke noe penger. Får heller ikke noe av Nav! Synd for barnet at vi ikke får penger? Ikke i det hele tatt, penger er papir, det er kjærlighet og omsorg han trenger!

[Anonym bruker]

Mulig at forholdet mellom deg og far er noe mer betent en mitt og barefarens, men vi har alltid kjørt en linje på at diskusjoner holder vi utenfor hente/levere situasjonen. Dette har fungert bra for oss i 12 år, og tro meg; vi har hatt mange runder vedr bidrag og samvær.

 

Men vi har som sagt klart å legge det til sides de få minuttene vi har møttes for å levere/hente barn.

 

Det er klart at dersom det er vold inn i bildet, være seg mot barn eller mor, så er situasjonen noe helt annen. Men jeg håper og tror at det ikke gjelder majoriteten av skilte foreldre, og at de aller fleste ikke har den problematikken.

 

Nei du har helt rett i at barn ikke er dumme, de forholder seg til verden nøyaktig slik den er. På godt og vondt.

Så dersom foreldrene klarer å holde en nøytral, grei tone seg i mellom så er jeg helt overbevist om at barna ikke tar skade av det.

 

Vi , som foeldre, skal selvsagt skjerme barna for vold og annet, og vi burde som voksne klare å forholde oss til hverandre i en hente/bringe situasjon slik at barna ikke tar skade av det.

Jeg tror vi alt for ofte glemmer hva det handler om, og begynner å blande inn "gammelt grums" , pågående konflikter osv.

Da er vi ute å kjøre mener jeg, man MÅ fokusere på hva som er viktig der og da, og det er at barna skal leveres/hentes.

ALT annet bør ligge (dersom man er i en situasjon hvor det er konflikter)

 

I vårt tilfelle , har det som sagt, fungert bra. Vi har perioder hvor faren til datteren min gjerne stikker innom for en kaffekopp, og vi har perioder hvor han ikke gjør det:-)

Datteren vår opplever ikke dette som belastende på noen måte , vi har snakket mye sammen om nettopp dette. Som hun sier; "Jeg vet at du og pappa ikke er bestevenner, men jeg vet også at dere begge er veldig glad i meg. Og dersom dere er uenige om noe så diskuterer dere det når jeg ikke er der, og det er jeg veldig glad for"

[Anonym bruker]

Jeg vurderte å søke bidrag fra BF da jeg hørte at han hadde fått seg jobb. men slo det raskt fra meg da jeg tankte over konsekvensene av dette.

 

Han har ved flere anledninger fremsatt drapstrussler mot både meg og vårt felles barn. Da jeg gikk gravid prøvde han ved to anledninger å drepe meg. Bodde på sperret adresse de 8 første mnd etter at jeg hadde født, og går nå med voldsalarm.

 

Så jo, det går an å velge bort barnets penger med tanke på barnets liv og helse.

[:::) Frøken Velferdsrett]

om du greier og ikke vise følelser så flott.

 

jeg greier ikke og lavær. jeg greier og si hei, spørre hvordan det har godt og smile pent. men det ligger et tykt lag uten på meg at jeg ikke liker sitvasjoen (ikke nå men før) sånn er det med bf også. og jeg vet at småen merker det. at han ikke liker det og at han blir utryg når ting er sånn.

derfor hadde jeg valgt bort bidrag/øking av bidrag om det hadde gjort sitvasjonen betent.

 

jeg hadde også valgt bort bidrag om jeg trodde at far ville be om mer samvær utelukkende for og spare penger. alla 50/50 eller noe i den duren. fordi jeg ikke ønsker den diskusjonen igjen på noen år.