Noen fler som frykter..

[Anonym bruker]

at barnefar plutselig skal ta kontakt og vil ha samvær? sjansen for det er vel liten her, men alikevel klarer jeg ikke å la være å gå å tenke på det... Har ikke hørt fra han siden grensen for å ta abort gikk ut...!!!!

[Anonym bruker]

ja,hender tanken slår meg..Men jeg er ganske så sikker på at det ikke vil skje-det har nå gått to år,og han har fortsatt samme mening-at det er uaktuelt!Så jeg tror faktisk ikke det vil skje..

Men,skulle det mot formodning skje-så er jeg forberedt på å måtte svelge noen kameler så det så fint heter...Han skal få se barnet,kommer ikke til å nekte det-men skal det skje,skal det skje over tid.Han skal kjenne han før han får samvær alene.Og jeg vil også gjerne bli kjent med han igjen-vil føle meg trygg når han da evnt har barnet mitt:D

[Anonym bruker]

Mini her er 8 mnd.. men jeg er også rimelig sikker på at han ikke kommer til å ville ha noe med oss å gjøre.. Men jeg skal også la han få se barnet hvis han vil, men det tror jeg ikke vil bli lett.. Drømmen min er egentlig å få se de to sammen, det må være en helt spesiell følelse... Men no samvær føles helt uaktuelt for meg nå... det samværet jeg kunne gått på med er at han kommer å besøker oss å at jeg er der hele tiden.. Men som sagt..tror ikke det kommer til å skje at han tar kontakt.. Han er rimelig bestemt virker det som..

[Anonym bruker]

hvorfor er dere så redde for det??

 

har ikke barna deres rett på en pappa mener dere?

 

jeg sitter selv med to gutter der bf har null kontakt.. han er narkoman å ikke i stand til å ta vare på seg selv, å slettes ikke barn.

men skulle han noen gang klare å få orden på livet sitt så håper jeg for gutta min sin del at han vil ha kontakt med de!!!

 

de er 8 og 11 år, å savner pappan sin veldig (har truffet han bare 3 ganger,siste gangen for 5 år siden)

 

tenk på barna da!!!!!

 

[Anonym bruker]

eh...dere??Du må vel lese svarene skikkelig da før du sier dere og hisser deg opp..Makan:p

[Anonym bruker]

Så klart jeg tenker på barnet.. det er det jeg gjør hele tiden.. jeg prøvde å ta kontakt gjennom hele graviditeten å etter barnet var født, men fikk aldri noe svar.. og da blir man jo så klart veldig utrygg.. den man trodde man kjente er ikke den han utga seg for å være.. jeg stoler ikke på han etter å ha sviktet oss på denne måten, derfor føler jeg meg ikke trygg på å etterlate mini til han alene... men så klart hadde jeg ønsket at ting var annerledes.. at han kunne svart på sms`ene mine og vært her fra starten.. da hadde alt vært enklere enn at han skal komme nesten 1 år i ettertid og plutselig begynne å kreve..

[Anonym bruker]

Jeg tror i de aller fleste tilfeller at kravet om samvær med barna kommer..før eller siden. Det fikk jeg også beskjed om fra FVK og miljøterapauten. Og bra er det-for barna sin del. Sliter selv med barnefar og skulle virkelig ønske at han kunne skjerpe seg og begynne ta ansvar. Jeg unner barnet mitt en far for alt i verden- selv om jeg ikke "liker "han, at han stakk under graviditeten, behandlet med som en dritt osv. Dette er ting han har gjort mot MEG!!

[Anonym bruker]

Med normalt samvær forstår jeg det som annen hver helg eller mer. Selv mener jeg det skal mye til før faren og barn ikke skal få se hverandre. Men faktisk er ikke alle fedre som bør ha normalt samvær!Det kan det være mange grunner til. Her er problemet rus. Bf treffer sønnen sin sammen med meg et par ganger i året.

 

Et råd til slutt: Ikke nekt samvær om bf tar kontakt. Jeg sier ja hvis han spør om å treffe oss, han kan ringe, maile, gå på familiekontoret osv. I praksis ser han sønnen sin svært sjelden, kanskje 1 gang i halvåret. Hvis faren er ustabil(ikke voldelig), vil han nok ikke klare å følge opp en samværsavtale over tid. Forhåpentligvis skjønner han det selv etterhvert. Det har skjedd her iallefall.