Blir dette diktet for sterkt ?

[Gjest]

Tenkte å skrive det ut på fint papir og ramme det inn. Gir det sammen med dåpsgaven til vår kjære adopterte niese

Men er det for sterkt og trist ?

 

Adoptivbarnet - en legende

 

Der var engang to kvinner,-

under ulike kår på vår jord.

Om den ene har du ingen minner,

den andre kaller du MOR.

 

To skjebner som dannet rammen,

om mennesket som er DEG.

En stjerne - en sol - som sammen

lyser over din vei.

 

De to er din fellesnevner:

En kjenner ditt fødehjem.

Hun ga deg gener og evner,-

den andre fremelsker dem.

 

Den ene tok fødselsstrevet,

den andre overtok,

og lærer deg kunsten å leve,

bli ærlig, sterk og klok

 

Den ene fant ingen hvile,-

den andre roer din frykt.

Den ene fikk første skriket,

den andre favner deg trygt.

 

Den ene var fanget i garnet,-

uten mulighet for sin jente.

Den andre ønsket seg barnet,

som svar på lengsler og vente.

 

Og engang du spør forsiktig:

Hvem er jeg? Hennes - eller din?

Miljø - eller arv - hva er viktig

for personligheten min?

 

Når minnebok jeg skal skrive,

ett for sikkert jeg vet:

Du er satt inn i menneskelivet

under to slags kjærlighet!

 

Du har en arv å bære,

men er intet blandingsprodukt.

Du er DEG SELV, du min kjære,

livstreets deiligste frukt!

[Candy girrrl]

Veldig fint dikt. Synst det kommer an på foreldrene. Om de vil ha en veldig åpen dialog med barnet. I noen hjem blir det nesten tabu å snakke om opprinnelsen. Men er de åpne så hadde jeg gått for det. Kjempefint!!

[Monajenten]

Åhh det var helt nydelig..........sukk.....

Hvis jeg hadde adoptert og fått et sånt vakkert dikt innrammet, hadde jeg blitt utrolig glad.

 

Er det du som har skrevet det?

Det var ihvertfall helt fantastisk.

[Gjest]

Så bra - da bruker jeg det. De er veldig åpne om dette - har tre egenproduserte barn også.

 

Og det er ikke jeg som har skrevet det - det skal jeg ikke påta meg æren for :-) Det er skrevet av en ukjent dikter.

[*dum&deiLig*™]

Nydelig dikt:o)