Hei alle spreke unge (og modne:) mødre - vil dere lese min bok?

[linepetrine]

I et års tid har jeg arbeidet med en bok som tar for seg det å være "ung" mor i et samfunn der barn og familie er noe som skal utsettes lengst mulig. Å ønske seg barn tidlig i 20-årene er ikke helt "politisk korrekt." Jeg tror man lett kan bli misforstått som en kvinne uten ambisjoner. Selv ble jeg mor i en alder av 23. Ikke ungt biologisk sett, men i dette samfunnet blir jeg det.

 

Boken handler om å få barn i en identitetssøkende fase av livet. Hvordan man kan realisere og skape seg selv som følge av samspillet i en familie. I stedet for å fokusere på hvordan barna hindrer oss, skal den handle om hvordan barna kan være en inspirasjonskilde. Jeg intervjuer kvinner i ulike situasjoner, gifte, samboende og enslige. Alle har fått barn tidlig og snakker om hvor BRA det er

 

Det skal være en motvekt til: "...det er ikke bra å føde barn i begynnelsen av 20-årene. Ingen barn har godt av bitre mødre." VI vet bedre, jenter, eller hva?

 

Boken skal deles inn i 4 emner. Tanken er at ulike kvinner kan relatere seg til ulike temaer og livssituasjoner. Jeg intervjuer derfor kvinner innenfor disse fire temaene:

 

 

Del 1 handler om å ha et uventet svangerskap, og der kvinnen møter press om å ta abort fra omgivelsene. Denne delen er ment som en støtte og oppmuntring til de kvinnene som havner i en slik situasjon. Temaet er at det finnes et alternativ til abort, uten at det ligger noe moralisme bak det. Jeg intervjuer en kvinne som opplevde nærmest et krav om abort da hun var 21, og en kvinne som ikke opplevde så mye press, men som sier at hun føler at samfunnet ikke legger nok vekt på hvor fantastisk det er å være mamma.

 

Del 2 handler om å være tenåringsmor. Noen klarer det fint, andre klarer det ikke. Jeg intervjuer en suksesshistorie om en jente som ble mor som 18-åring, og som nå er 22, 2barnsmor og som skal gifte seg med barnefaren til høsten. Hun fullfører også sin bachelorgrad i disse dager. Den andre kvinnen jeg tar med ble mor da hun var 19 og taklet det ikke. Så fikk hun profesjonell hjelp, og er i dag en velfungerende mor. Temaet er at jenter som havner i en slik situasjon trenger støtte fra samfunnet, og dette er dessverre ofte mangelvare.

 

Del 3 handler om å være ung mor, der fokuset er positivt og jeg snur det hele på hodet. Jeg skriver om hvor fantastisk det er å bli mor i en identitetssøkende fase av livet, og hvordan familien blir en del av selvrealiseringsprosjektet - å realisere seg selv som følge av samspillet i en familie.

Jeg tar også et oppgjør med samfunnets fokus på barn som et hinder og en belastning. Etter min mening har dette gått for langt. Barna og familien er det som bringer samfunnet vårt framover, og det er derfor viktig at vi synliggjør barn som noe positivt og ikke bare et hinder slik det dessverre er i dag.

 

Del 4 handler om å være alenemor. De kvinnene jeg intervjuer forteller at spontanreaksjonen de møter når de er alenemødre er "stakkars deg, det er sikkert ikke så lett..." De ønsker å vise at også alenemødre kan leve et godt liv, og at det finnes forskjell på alenemødre. Det finnes alenemødre som sliter og alenemødre som er strålende fornøyde. Er det samfunnet som skaper en selvoppfyllende profeti om at det å være alenemor er det samme som å slite økonomisk og sosialt?

 

Jeg har fått to artikler på trykk i Aftenposten som berører noen av disse temaene. Disse har jeg fått positiv respons på.

 

Hva mener dere jenter om dette? Fyr løs og diskuter som busta fyker!

Vil dere kjøpe min bok? Det håper jeg selvsagt dere gjør

 

Hilsen Linemor

[gutta00,05&09]

hei. dette virker veldig intresant. Jeg ble sjøl mor på 17 årsdagen min, er idag 2barnsmor og 24 år og har fått merke at man må ta abort for å fullføre utdannelse og jobbe litt før man får barn og ha litt penger.. så eg kommer nok til å kjøpe den...

[linepetrine]

Det var hyggelig

 

Jeg gjør mitt beste for å tilpasse boken til fleste mulig lesere, og det er derfor jeg tilslutt måtte dele den i 4.

 

Det er veldig synd at kvinner som havner i din situasjon blir fortalt at de ikke har en fremtid dersom man bærer frem barnet, når dagens ordninger tilrettelegger for at man skal kunne kombinere studier og barn.

[Trine82]

Hei. Jeg ble gravid da jeg ble 21 og rakk akurat å fylle 22år før jeg fødte en hærlig gutt. Jeg var nok av de heldige som hadde en mann som virkelig gikk inn for papparollen og jobbet mer en 100prosent for å brød fø oss det føste året. Etter ett år permisjon gikk jeg rett på videreutdannelse og klarte fullføre med gode karakterer (har 4års høgskole i dag). I dag er jeg 25 og 2barnsmor og fast jobb. Det går faktisk ann å få barn ung, og ta utdannelse med små barn. Det er tøft, men har man viljen der kan ingenting stoppe deg i å fullføre. Jeg erfarte at jeg ble mer disiplinert med barn, fikk nytt syn på livet. Jeg er nok enig i deg at barn er ingen belasting, barn gir livet mening. Og jeg unner alle å oppleve å bli foreldre.

[Madeleine85]

Jeg er akkurat fyllt 23 og er over termin med lillegutt i magen. Kom fra jordmor i dag, fikk en ny siden hun andre er på ferie. Det første jeg blir møtt med var at denne situasjonen ikke kunne være ønsket når jeg var såå ung, og hvordan taklet jeg situasjonen osv... Min situasjon var riktig nok ikke planlagt med ganske oppsiktsvekkende at samfunnet skal være sånn, når det faktisk er i denne alderen vi er best rusta til å få barn. Men for å svare på spm ditt, jeg leser gjerne boka! Har det noe navn..?

[linepetrine]

Takk for positive meldinger!

 

Madeleine85: Jeg er rystet! Du er slettes ikke sååå ung... Det er nettopp dette jeg ønsker å ta et oppgjør med. Du får barn i det tidspunktet der det er biologisk mest riktig. I andre deler av verden føder 14-åringer barn til et liv i fattigdom og nød. Vi bor i verdens rikeste land, med det beste helsevesenet og der det ligger godt til rette for at kvinnen kan kombinere utdannelse, karriere og barn.

 

Når det gjelder boken, er den til vurdering i et forlag. Jeg skal starte en blogg i høst på babyverden.no der den skal diskuteres. Så får vi se det an. Jeg håper det skal bli en 8.mars bok.

 

 

[happygrl 23 - liten prinsesse]

Jeg synes det du skriver er veldig interessant, og jeg vil gjerne kjøpe boken din.

 

Selv ble jeg uventet gravid som 19 åring: I dag er jeg 23, har en datter på 3 år, er samboer med barnefaren og holder på med siste året av bacheloren min i England. Neste år begynner jeg på masteren min.

 

Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger av leger og jordmødre, familie og venner..! Det jeg husker best er vel overlegen ved sykehuset som ved en kontroll skrøt meg opp i skyene for at jeg valgte å bli en ung mor, og at det burde flere gjøre.

[<3Lykkelig<3]

Jeg håper virkelig du får utgitt denne boka, da skal jeg kjøpe den og anbefale den til alle jeg kjenner!

 

Var selv 20år når jeg ble gravid og merket mye press om abort fra både bf og familie, var 21år når jeg fikk verdens herligste datter.

Jeg er selv alenemor, men trives med det!

Er lei alle de som syns så synd på meg..

[linepetrine]

Det skjønner jeg godt at du er I den grad det er synd på deg, er det jo den manglende støtten du får fra samfunnet og ikke at du er så heldig å bli mor

 

Støtter deg 100%!!!!

[<3Lykkelig<3]

Ja ikke sant, men får litt hjelp så skal ikke klage

Begynner på skolen til høsten og får de 2 årene på vgs dekket av nav

Vi er veldig heldige vi som får oppleve den gleden ved å være mor, det er bare så fantastisk

 

Hyggelig å vite

 

Har skiftet nick *JCee*SarahKristine`sMom var nicket mitt før

[julenissen]

Synest det er en god ide, men kanskje du fremstiller det hele litt ensidig?

 

Ja det er fantastisk og bli mor, og ingen ønsker at barna ikke fantes. Men skal ærlig innrømme at dersom jeg hadde "bestemt" selv når jeg skulle bli gravid, hadde jeg vært nærmere 30 enn 20 (var 22). Skulle gjerne ha fullført utdannelsen, jobbet et år, og hatt en samboer som også hadde fått fullført utdannelsen sin, hatt økonomi til og kjøpe noe eget osv....

[trebarnsmamma84]

eg vart mor som 20 åring....Var ikkje planlagt,men veldig velkommen....I dag er eg lykkeleg 3 barnsmor på 24 år.Elstemann blir 4 år i måro,so har eg ein på nesten 23 mnd og mini på 8 mnd....

Angrer ikkje på at eg fekk dattra mi....Me var alltid einige om at me ville ha ho,og har faktisk ikkje møtt noken negative kommentarar til det heller....

Fekk heller ein del kommentarar om at me fekk alle 3 så tette....ikkje planlagt det heller,men gud fader meg kor morro da er=)

 

Er forresten gift med barnefaren,og me har snart vore i lag i 9 år=)

Boka di høyrest utrule interessant ut,og eg kjem nok til å kjøpe den,om du får publisert den=)

[ipeggy]

Linepetrine: Hvordan går det med boken? Tok forlaget den, og har den fått utgivelsesdato? Kunne godt tenke meg å lese den!

[linepetrine]

ipeggy: ja, nå har et forlag sagt ja Jeg er så glad, så glad

 

Boken kommer ut til høsten.

 

Julenissen: grunnen til at jeg fremstiller det positive er at nettopp den erfaringen du har er individuell. Det finnes unge mødre som ikke er fornøyde, men det finnes også modne mødre som ikke er fornøyde. Poenget er at samfunnet har skapt en norm om at man skal bli "ferdig med alt" før barnet blir født. Jeg ønsker å vise fordelen ved å ikke være ferdig med alt. Mediene fremstiller ensidig at det å være student og mor er det samme som å slite og ha det vanskelig. Da gjør det jo ingen ting om vi også får høre om de som ikke sliter og har det vanskelig?

 

Det er også mange som tar det som en selvfølge at du da skal ha det vanskelig som "ung" mor, men ikke alle opplever det slik. Selv blir jeg ofte møtt med en stakkars deg holdning. Inni meg er jeg glad og fornøyd. Jeg har fått to friske barn, har et godt ekteskap og har dessuten realisert mange drømmer etter at jeg fikk barn. Jeg lar ikke lykke og livskvalitet styres ut fra om jeg kommer inn på boligmarkedet som 25-åring eller 35-åring. Det er helt uvesentlig for meg. Jeg er 28 og har enda ikke kommet inn på boligmarkedet, men jeg er lykkelig, jeg er fornøyd og glad. Hvorfor skal jeg da sette meg ned å gråte over alle områdene jeg ligger etter?

 

Det er mange fordeler med å få barn tidlig i tyveårene - mer engergi, mer tid til barna siden studenttilværelsen er mer fleksibel, og det å få en ro inni seg selv på et tidlig tidspunkt er bra. Dessuten forandrer en seg som menneske. Jeg mener du har to valg når du blir mor: du kan forkusere på hvordan barna begrenser deg eller hvordan de beriker deg.

[linepetrine]

Turid84: ikke alle får negative kommentarer. Synes det er fint at dere har sluppet dette. Når jeg tar opp dette i ulike forum, er erfaringene delte, så din erfaring er like "riktig" som min. Tror det kommer litt an på hvor i landet man bor. I Oslo er gjennomsnittlig fødealder 31 år. Der er mødre i alderen 22 sjeldnere enn f.eks. Arendal som har den laveste gjennomsnittlige fødealderen.

 

Hva er grunnen til at du ønsker å lese boken?

[linepetrine]

Og Julenissen, en ting til: det jeg også synes er litt trist er den generelle oppfatningen om at det å få barn tidlig er forbundet med mange ulemper, mens det å få barn i 30-årene er forbundet med mange fordeler. Ulempene med å få barn sent er jo at man får mindre tid til barna. Når man baserer utgiftene på to inntekter, er man nødt til å jobbe fulltid når ettåringen skal i barnehagen. Hverdagen blir derfor mer preget av stress.

 

Dessuten tror jeg at karrieren kan få en positiv retning dersom du fokuserer på moderskapet som karrierefordel. Selv har jeg alltid vært glad i å skrive, men det var først etter at jeg ble mor at jeg fikk den roen jeg trengte for å få det til. Dessuten fikk jeg også mer livserfaring på godt og vondt, og den ønsker jeg å bruke i andre sammenhenger.

 

Jeg skriver i artiklene mine (er journalist på Mammanett nå) at det er fantastisk å bli mor - uansett alder, men at også vi som får barn tidlig skal få høre om fordelene. Jeg angrer ikke en dag på valget jeg tok med å bli mor tidlig, men det er det ikke alle som forstår. Jeg har også en venninne som gjerne hadde blitt mor som 20-åring dersom hun hadde hatt muligheten, men nå er hun 28 og er ufrivillig singel og barnløs. Hun synes prosjektet mitt er flott, og har lyst til å kjøpe boka

 

Men igjen - vi er alle ulike og har ulike utgangspunkt. Jeg respekterer din erfaring. På samme måte som jeg ikke hadde passet til å vente lenge, så er det noen som ikke passer til å få barn tidlig. Men jeg synes heller ikke at et uventet svangerskap nødvendigvis skal være negativt. Det blir hva man gjør det til. Uansett livssituasjon.

[linepetrine]

Det er nesten litt morsomt dette her, for hver gang jeg poster et nytt innlegg, kommer jeg på et nytt argument Men: jeg blir veldig provosert når jeg leser kommentarer som: "Jeg er glad jeg ikke ble mor i en alder av 22. Ingen barn har godt av bitre mødre" - akkurat som om det hviler en forventning om at en da skal mistrives. Ønsker derfor å være et motsvar - en trenger ikke nødvendigvis bli bitter dersom man fokuserer på alle mulighetene

 

Må nå ble jeg igjen brennende engasjert. Dere får bære over med meg, jenter

[white lady]

vil gjerne kjøpe boka! hvilket forlag skal den utgis på?

jeg ble mor som 22åring, er nå 24 og har et energisk rampetroll på snart to år

var ferdig med utdannelsen da jeg ble gravid (skjønt, nå skal jeg snart begynne på en ny...) hadde jobb, samboer og leide en to-roms. er fremdeles sammen med barnefaren,alt er stabilt og livet jeg lever kan tåle sammenligning med en noen og tredve årig mor. alt er relativt!

dessuten mener jeg det ofte er en fordel med barn i ung alder, en modnes og lærer å ta ansvar. en blir flinkere til å prioritere og får et helt nytt spekter av følelser. og det kommer godt med i alle slags situasjoner

[randomknappen]

Jeg synes det høres ut som en kjempebra bok som jeg gjerne vil kjøpe!

Jeg synes også det er helt bakvendt at det skal være så lite sosialt akseptabelt med unge mødre. Selv blir jeg 25 før den kommer og synes heller det begynner å bli lovlig sent, i all fall på tide.

Og det at jeg sansynligvis blir "alene" ser jeg heller ikke på som et stort problem. Det er ingen garanti for at forholdet mellom mor og far holder uansett og da er man spart for opprivende scener når ungen blir større. Nå vet jeg i all fall at min neste kjæreste vil ha barn, for han får ikke meg uten den lille.

[Ønsker spire <3]

Hørtes ut som en spennende bok å lese!=) nå er den vel på tur i butikkene snart hvis den kommer til høsten? hva heter boka?

jeg har en sønn på 2 mnd, ble 23 år da han var to uker gammel. Han var ikke planlagt i den forstand at vi prøvde å bli gravide, men det kom ikke som en overraskelse heller;) Vi kunne aldri vært han foruten, og selv om jeg var ferdigutdannet noen mnd før jeg var gravid og ble litt stress med å få jobbet seg til permisjonspenger, så kom han helt til rett tid. Ville ikke ønsket å få han senere uansett.

 

Her hvor jeg bor har det de siste årene vært en baby boom blant såkalt unge mødre, så jeg har aldri fått noen reaksjon på graviditeten. Synes det er helt utrolig sykt at folk kan få seg til å presse på andre aborter osv, det er skremmende. Flott med fokus på dette, for å hjelpe og styrke andre i en sånn situasjon.

[samboer87]

Jeg ble gravid i en alder av 18 år er nå nettop fylt 22 og har en flott liten sønn. Jeg gikk på vgs og reaksjonene var delte men mange synes det var stakkars meg osv...noe som er ganske irriterende da man ikke synes det sjøl! I begynnelsen var nok pappan sin familie ganske små irriterte på oss som fikk barn så tidlig, men det roet seg og da lillemann ble født fikk vi masse støtte av familien og det har vi enda. Jeg og sambo har nå vært sammen i over 5 år og vi to har det kjempefint sammen og har planer om å gifte oss. Jeg var tøff mot meg selv og med en liten baby klarte jeg å fullføre utdannelsen min med gode karakterer:D Det er jeg kjempestolt av og jeg er lykkelig over å ha min lille gutt og min fantastiske samboer. Jeg bor i oslo området og kjenner absolutt ingen her som har barn som er på min alder. Jeg synes det var kjemperart å gå på barselgruppe med de eldre mødrene for selv om vi hadde barn på samme alder var det for stort aldersprang til å få noe god kontakt alle var snitt 30 og flere over og jeg da 19 med en liten venn.. Følte jeg ble sett ned på av dem og de hadde alltid kommentarer å komme med........

[linepetrine]

Tusen takk for hyggelige kommentarer! Boken har lanseringsdato 19. oktober, og vil nok ganske fort komme ut i nettbutikkene :-)

 

Ikke bare mamma heter den. Informasjon finner dere i denne bloggen: http://www.linepetrine.blogspot.com/

[linepetrine]

Boka kan nå kjøpes fra forlaget sin hjemmeside. Jeg arrangerer også giveaway fra denne bloggen: http://kreativskribent.blogspot.com/2009/10/den-kreative-skribenten-er-i-det.html

 

Forlaget: http://www.kristians1.net/

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Fin dato!!!