Ei venninne av meg mistet mannen sin...

[Anonym bruker]

for noen måneder tilbake. Han døde plutselig. Jeg har kjent begge to hele livet, og vi har jevngamle barn.

 

Jeg vil så gjerne være der for henne og barna, men jeg får ikke kontakt. Jeg har jevnlig sendt melding, sagt at hun må si fra hvis jeg kan hjelpe med noe. Invitert henne på konkrete ting. Men det passer aldri. Noen ganger svarer hun ikke i det hele tatt.

For to uker siden sendte jeg enda en melding, da fikk jeg svar. Hun var på helgetur, men sa hun skulle ta kontakt når hun kom hjem. Men jeg har ikke hørt noe.

 

Jeg kan ikke sette meg inn i hennes situasjon. Vet bare at hun må ha det forferdelig... Bør jeg bare la henne være i fred? De er begge barndomsvenner av meg, og jeg har det så vondt på hennes vegne.

Jeg vil så gjerne gjøre noe for å hjelpe, men jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre.

 

 

Noen gode råd?

 

[Anonym bruker]

Det betyr sikkert at hun ikke er klar for kontakt med deg enda,bare gi henne tid!!!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal jeg gi henne tid, men Bør jeg da vente til hun tar kontakt selv? Jeg er så redd for at det da virker som jeg ikke bryr meg..

[Anonym bruker]

Huff, stakkars venninnen din! Godt hun har en venn i deg som kan vere der for henne! Jeg vil ikke si du skal vente på at hun tar kontakt. Det er ikke lenge siden hun mistet mannen sin og kanskje hun ikke helt er klar for å sette ord på sorg og savn, menge bruker lang tid! Jeg synes ofte, av egen erfaring at når noen nære dør så er det alltid noen som vil hjelpe, stille opp og øser av seg selv til den som er igjen! Etter en tid så glir det over, folk er tilbake i sitt eget hektiske hverdagsliv, men det er DA hun kan trenge deg!! Bare fortsett å send mld, vis at du bryr deg, ring og prat med henne, men ikke press henne til å prate om følelser ol, bare ver en venn for henne!!

[1mor3barn&1000ideer]

Har du kun tatt kontakt via sms?

Isaafall kan det virke mot sin hensikt, kan virke som en altfor enkel loesning, og jeg hadde tatt det som en fornaermelse.

Jeg ville ringt, eller tatt en tur paa besok,- vis at du bryr deg, og ikke bare send en melding!

[Gjest]

Ring, dra på besøk. MIne venninner kom på døra med middag, blomster og en skulder. En tvang meg til å gå tur to ganger i uka. Ingen av dem brød seg hvis jeg var sur, irritabel eller bare gråt. De bare var der. Det var uvurderlig (selv om jeg der og da fant dem skikkelig påtrengende til tider).

 

Kveldene var verst, for da junior var våken hadde jeg noe å gjøre. Når han sov kom alle tankene. Noen ganger måtte jeg prate og prate, andre ganger var det bare deilig at det satt et annet menneske i sofaen med meg.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg ringt og sagt at jeg kommer, passer det da, eller da? Meldinger blir så lette å avvise. Når man er i ekstrem sorg er det ikke alltid lett å ta imot utstrakte hender. Det er letter å klamre seg fast i de hendene som tar tak i deg uten at du har så mye valg

[Anonym bruker]

Som den kjempegode venninnen du sikkert er, må du bare svelge i deg at venninnen din kan virke avvisende noen ganger, og ikke alltid like lett å forstå. Sånn sorg som hun føler, kan ha kjemperare utslag for utenforstående, og man kan få satt tålmodigheten grundig på prøve. Bare hold ut og fortsett å være der. Kanskje hun holder seg opptatt hele tiden, for å ha en masse å tenke på, som kan døyve sorgen?