bestemmer dere?

[*Andreapus*]

Fant ikke en bedre overskrift..

 

Bestemmer dere alene om mannen kan ut og drikke? alene.. Eller bestemmer han? eller blir det siskutert sammen?

 

Typen til venninna mi MÅ spørre om lov.. Og ho bestemmer ja, eller nei.. mens ho kan gjøre hva f.. ho vil.. Syns det er merkelig og rart.. Han hadde fått tillatelse til og gå ut igår da... hadde visst kommet ravende hjem inatt, og ho var ikke blid.. jaja..

 

Mens her i hus så spør ikke gubben om han kan gå ut, han spør om det er greit, eller om det er noe vi skal.. (han glemmer slike ting selv, og er litt surrete. ) Og vi har en diskusjon på det, på en måte.. Jeg sier ifra om jeg syns at det ikke er greit, og han sier hvorfor han vil. Jeg sier ifra vis jeg syns det er foir mye osv.. samme gjør han vis jeg vil ut uten han. Nå er ikke vi så ofte ute uten hverandre.. vi liker og feste sammen. men er jo godt og gå ut alene på grilling med gutter, eller venninnekvelder.

Igår ble vi enige om at han kunne gå på sommer avslutningsfest på sin jobb, var skikkelig guttefest med fotball og grilling. Hadde egntlig ikke noen innvendinger, vi skulle ikke noe uansett. Han kom hjem like etter 12, bare brisen. Og idag er han ikke dårlig eller noe.

 

Venninna mi sier at jeg kveler han.. siden vi diskuterer ting.. (vi passer på at det ikke går for langt.. ) mens ho gjør det riktige med og ta alle avgjørelsene alene..

 

Hva gjør dere på slike ting? en som bestemmer? "diskuterer det? Eller gjør som man vil?

[Ayka 09+13+14]

Åkey...for dem har jo et godt og sunt forhold-not!

Her i huset så spør han/jeg den andre parten om vi har andre planer den helgen,hvis ikke så sier vi ifra om at han/jeg skal ut. Som oftest er vi på fylla ilag,men er det gutte-/jentekvelder,så sier det seg selv Da sier vi bare ifra om at vi skal ut... Den som da sitter edru hjemme,er oftest den som bringer og henter vedkommende som er ute-da vi bor laaaangt uti skauen og nesten må ha sjåfør hvis man skal noe...

[M by M]

Vi bestemmer begge to. Samboer liker å kalle meg "regjeringa", men det er bare spøk. Han spør allitd om det er noe vi skal, fordi det glemmer han. Også spør han om det er ok at han går ut. Men det er ikke et spørsmål om han får lov av meg. det er mer et spørsmål som går på om jeg kunne ønsket meg at han var hjemme sammen med meg. Jeg spør også han om det er greit for han om jeg går ut. Hvis han har lagt planer, vil ikke jeg ødelegge de for han. Innimellom må vi gå over pengebeholdningen før en av oss eller begge går ut og spiser eller på byen også. Er greit å samarbeide om ting. Eneste jeg kommer til å "nekte" han er å reise bort uten meg i juli og drikke (ikke være kjørbar). Det er kun fordi han skal bli med på fødselen og ikke noe annet. Om fødselen starter vil og trenger jeg at han er 10 min hjemmefra med bilen eller hjemme- og helt edru. Men det er han enig i selv og. Slik har nå vi det.

[<3 mine søte små<3]

Min sambo har grodd fast til meg.. føler jeg...

Jeg prøver heller til å få han til å gå litt ut:)

Men jeg er bare 22 uker og lenge igjen til fødsel, men ser ikke noe problem i at min sambo skal kunne gå ut å kose seg..

etter som han veldig skjeldent er ute på byen.

[Tonemor er blitt mamma :-)]

Samboeren spør om lov, men det trenger han ikke. Det er hans måte å gi meg "medbestemmelsesrett". Ofte fisker han kanskje vel så mye etter en sjåfør :-)

 

Har for øvrig aldri sagt nei. Ennå.

[Labbetuzze♥]

Her i huset så sier alltid samboeren min at han skal ta det opp i Stortinget:) hehe...Er bare en artig måte å si det på at han skal snakke med meg først. Han spør alltid før han drar på noe, men jeg har aldri nektet han uansett hvor sent han kommer og spør. Han spør vel mer for å høre hvor landet ligger, eller om jeg har planlagt noe for oss (jeg er bare hjemme i helgene, bor på hybel 14 mil unna hjemme i ukedagene, og han er forøvrig veldig surrete til å huske avtaler) Selv om jeg kan bli sur fordi han drar, så sier jeg aldri at han ikke får lov. han er da en voksen person, så hvorfor skal jeg bestemme over ham? hadde aldri i livet hatt samvittighet til å nekte ham å dra på fest, hvor kjipt hadde ikke det vært da, at han hadde blitt nødt til å sitte hjemme med meg når jeg vet at han egentlig vil gjøre noe annet!

[*Andreapus*]

Ja, tror det er sunt at man kan snakke om det.. Og at man kan si ifra vis man føler det blir for mye.. Var en periode i svangerskapet han var ute på noe hele tiden. Og da sa jeg nei til slutt, ville jo se han litt.. Men er jo ting man blir enige om, ikke en som sier konsekvenkt nei..

 

Og jeg tror og det gjør at de ikke (vi og) ikke tar det den helt ut for dama\mannen sa endelig ja.

 

Har lyst og si noe til venninne mi, for er jo ikke sunt sånn som de har det, men igjen.. ingen folhold er like..

[Fru P og knøttet, FØDEKLAR!!!]

Gubben spor om det er greit at han går ut med gutte. Da svarer jeg enten ja, nei, eller det er greit, men jeg hadde satt pris på hvis du kom hjem tidlig.

[isi* med liten januar spire!!]

Her fester vi ofte sammen også, eller viss den ene skal ut så stikker ofte den andre ut også. Helgene pleier å være full av planer, så han pleier å "spørre" meg om vi skal noe sammen eller hva som er planen for helgen for en kompis har spurt om han blir med ut. For her også er han ganske surrete på hva som er avtalen til helgen, viss jeg ikke har prentet det inn i hodet hans at det er viktig. Nå når jeg er blitt gravid er han litt mer sånn, hva har du lyst til i helgen, å hadde det vært greit viss jeg tar meg noen øl. Tror det er litt for å vise respekt siden jeg ikke kan drikke, og at jeg er såå trøtt for tiden. Og litt fordi det er en indirekte fin måte å få seg sjåfør på =) hehe. Funker kjempe fint for oss. Vi finner alltid en løsning uten at den ene sitter igjen med sure miner og føler seg oversett eller ikke fikk sagt det en mente. Men når det nærmer seg fødsel tror jeg vi begge tenker at han skal være edru, både for sin egen del, babyen og min del. Men det er jo forfeerdelig lenge til enda!!!

Har en sånn venninnde også, som bestemmer alt. Og ender med å sitte opp sur å lei seg hjemme å rasende når han kommer hjem, hun kontrollerer også mobil og alt mulig. Hun er ikke en sånn sykelig sjaluperson, tror bare hun er kontroll freak, men jeg blir helt skremmt av hvordan dies forhold er i forhold til løsninger på diskusjoner og krangler. Jaja det viktigste er vel at hvert par må finne ut hvordan det funker for de...

[MorLykkelig]

Jeg har begynt å gjøre det litt surt for samboer når han skal ut, men jeg føler at jeg har rett til det. Syns samboeren min er MEGET uansvarlig når han drar ut, og etter flere år sammen, klarer han fortsatt ikke å ta hensyn til meg hvis han skal noe..

Et godt eksempel når han skal ut:

Han reiser på fest/vorspiel. Så reiser han på byen sørpa dritings. Så reiser han på nachpiel. Og da er det ofte umulig for meg å få tak i han før kl er 15.30 dagen etterpå. Når du har samboer, barn og hund, syns jeg det er helt uakseptabelt. Så fort han skal ut, vet jeg at helga mi i samme slengen som regel blir ødelagt. Derfor har jeg satt foten ned, og sagt at dersom han skal ut, så får han skaffe barnevakt, hundevakt og hotellrom til meg for anledningen. Gidder ikke å gå rundt han hele helga når han skal feste i et døgn, for så å bruke 100% av søndagen på å komme seg igjen. Da får han bare drite i å gå ut. Føler jeg har min rett til å si nei i vårt tilfelle.

Hadde han vært "normal" hadde det vært enklere å unne han en tur ut innimellom. Men, han må nok på dressurkurs først.

[*Andreapus*]

Ja, kan jo skjønne det vis han tar det helt ut.. Men har du prøvd og komme på en løsning? Han må jo ikke ta den heeelt ut bare fordi at han endelig skal ut.. Er jo ikke gøy eller bra for deg heller..

[MorLykkelig]

Jeg har prøvd lenge jeg. Vært sammen med han i 7 år, og kan vel telle på en hånd de gangene han ikke har blitt sørpe dritings i hyggelige lag. Så hvis han ikke klarer å styre seg, får han heller bare drite i å gå ut.

Jeg skaffet barnevakt, og hundepasser en gang. Og så dro jeg virkelig på byn! Var hjemme ved lunsjtider dagen etterpå, uten å ha gitt lyd fra meg. Han var sint, og redd for at noe hadde skjedd. Det virket da som om han tok litt hintet. Han har tross alt gjort slik mange ganger, og da er det ingen som har passet hund og barn. Men, jeg tok feil. Allerede ved neste festlige anledning, gikk det over styr igjen. Så, frem til han blir voksen nok i hodet til å skjønne ting, har denne bikkja av en samboer båndtvang. he he.

[Gjest]

min kjære har faktisk ikke vert ute på byen eller andre festeligheter uten meg siden jeg ble gravid, men det er forde han ikke vil la meg være alene...

men vi ble og enige da vi fant ut jeg var gravid at han ikke skulle fly på byen..

enkelt og greit forde han drikker seg alltid stuuup full og mister kontrollen (spes på penge bruken, bar regninger på 2,3000 går ik når man venter barn) men vi drar jo ofte i bursdager til venner og andre festeligheter, synes egentlig det er mer en nok...

vi venter jo tross alt barn.. så det blir vel til at vi blir enige..men slik funker nå for oss da, alle forhold er jo forskjellige (:...

meeen vil tro at man å jo bli lei hvis bare en bestemmer alt hele tiden,blir jo nesten litt evneveik om man ikke klarer og ta egene besluttninger,eller sette ned foten om man er uenig.. jeg hadde aldrig tollerert om noen skulle ta alle besluttninger for meg...