Anonym bruker Skrevet 14. juni 2008 #1 Skrevet 14. juni 2008 Er så sint at jeg kan sprekke. Har holdt på med en i 3 år og vi har en vond abort bak oss hvor han var helt idiot i ettertid for selv om det var han som presset meg da til å gjøre det. Jeg har slitt i 3 år med følelsene mine og mange ganger blitt hos han bare fordi jeg har hatt det tøft med følelsene. Han har alltid kommet tilbake selvom vi har kranglet. Nå fant jeg ut at jeg er gravid igjen, pilla funket ikke. Var syk en god periode med oppkast og diare...og tenkte egentlig ikke så mye på det fordi han som regel hopper av uansett. Hvertfall nå er jeg 10+2 på vei. Han og jeg hadde hatt en krangel og han ba meg dra til ....... og han dreit i meg. Så fant jeg ut at jeg var gravid og sendte han en melding siden han ikke svarte på telefonen da jeg ringte. Da kom en hel dritt på meldinger om at jeg hadde lurt han og at jeg bare kunne fjerne det etc....da han skjønte at det ikke funket, så snudde han om og sa at han var glad i meg og at han ville ha barn med meg senere at vi kunne ordne opp i forholdet og han var ikke klar. Ble plutselig kjempegrei og sendte meldinger på at han var glad i meg. Men jeg følte at jeg ble presset så jeg sa at jeg vil ikke ta det bort. Hvis han virkelig vil ha barn med meg og vil ha et forhold til meg så klarer vi å ordne opp med barn. Sa at jeg sleit skikkelig etter sist abort og at det var uaktuelt for meg å ta det bort, skal også nevnes at jeg er 34 år. stabil økonomi og god inntekt. Nå sender han trusler om at livet hans er ødelagt og at jeg er dust mot han og tenker bare på meg selv. At han ikke har lyst å leve mer og kommer med små hint om at han skal kjøre utfor og at han driter i det. Jeg er sliten og veldig lei meg for tiden. Dessverre er jeg glad i han så utrolig mye. Men jeg klarer ikke ta bort dette barnet her. Noen som er i lignende situasjon eller har vært som kan gi meg noen råd? Abort er uaktuelt....fikser ikke en gang til.
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2008 #2 Skrevet 14. juni 2008 Jeg synes det høres ut som denne mannen er alvorlig ustabil og trenger hjelp.. At han truer med å ta livet sitt fordi du vil beholde barnet vitner tydelig om det. Han er tydeligvis i villrede selv, men hans reaksjoner er umodne. Regner med at han er omtrent på din alder? En slik oppførsel er totalt uakseptabel vil jeg si. Du sier at du er utrolig glad i ham, men du må tenke nøye gjennom om han virkelig er en person du vil dele livet med og la være en pappa til barnet ditt. En slik atferd han viser nå, vil nok vise seg senere når nye problemer dukker opp. Kanskje den beste løsningen vil være at han betaler det han plikter, men ikke har kontakt med deg og barnet ditt. Jeg vet at jeg sikkert høres brutal ut, men et barn trenger et stabilt hjem og stabile personer som det kan knytte seg til og det er ikke denne mannen ut ifra det du beskriver.
vilhaspire Skrevet 18. juni 2008 #3 Skrevet 18. juni 2008 hei:) vil bare si at du bør gjøre det som er best for deg..og det høres ut som at det er å beholde barnet....det hadde jeg gjort hadde det vært meg....du er 34 år....ikke for å være frekk eller noe,men om du ikke beholder det, så blir jo sjansen mindre å mindre for å bli gravid jo eldre enn blir.....forstår du er glad i han,men det virker som om han sliter...men jeg synes så absolutt at du bør beholde barnet! tenkt på deg selv...synes han har vært frekk mot deg tidligere,ang tvunget deg til abort tidliger og....tror det beste for deg er at du kommer deg vekk ifra han....eller at han går med på søke hjelp,men det er vell gjerne tvilsomt..? uansett....håper det ordner seg for dere... hadde det vært meg hadde jeg beholdt barnet..tenk på deg! ikke på han....han prøver å få deg til å ha dårlig samvittighet....gi han beskjed om at det kalrer han ikke....prøv å drit i han...om han driter i deg,gi samme mynt tilbake... kllem
Miss Misantrop Skrevet 29. juni 2008 #4 Skrevet 29. juni 2008 Håper du finner en mann som ikke er slem mot deg. Denne mannen virker helt uhyggelig på meg. Du vil jo ha babyen og du har babyen så jeg kan ikke skjønne hvordan det skal gå med din psykiske helse hvis du tar den bort. Lykke til.
Gjest Skrevet 13. juli 2008 #5 Skrevet 13. juli 2008 Tenker ikke å gi deg et langt svar, men uansett hva som skjer med deg og dere så kommer det en tid der du vil elske dette barnet over alt på jord...
Gjest Skrevet 14. juli 2008 #6 Skrevet 14. juli 2008 Hm. Har vært i en lignende situasjon. Eller. Kjæresten min var ikke klar for barn forrige gang jegvar gravid, så det endte med abort. Jeg var sint lenge etterpå og bitter og brukte det imot han, at han hadde tvunget meg til abort. Du tenker overhodet ikke bare på deg selv, du tenker også på barnet ditt. Og hvis han er så drittsekk at han ikke skjønner dette, bør du bare bryte all kontakt med han og la han seile sin egen sjø. Alenemødre klarer seg fint idag. Grunnen til at jeg ikke tok abort denne gangen, selv om jeg kanskje ikke er verdens mest modne eller whatsoever, er at jeg heller aldri ville taklet en abort til. Gjør det du mener er best for deg selv og barnet og drit i han..
Mammatil1prøverpånr.2<3 Skrevet 21. juli 2008 #7 Skrevet 21. juli 2008 Hei=) Jeg er en del yngre enn dere da, er selv 18 og kjæresten 20. Men hos oss er det AKKURAT likt! Han kan ikke forstå hvorfor jeg vil ha det nå som det ikke var planlakt og han ikke ville osvosv. Og han har sakt at han i de neste mnd'ene at han kommer til å gjøre mye dumt bare fordi jeg skal ha det like jævlig som han og slikt. Jeg må si det jeg har det jo ikke så kult jeg heller som på en måte tvinger han til å bli far når han ikke vil. Men jeg har også sakt hele tiden at skjer det at jeg blir gravid er ikke abort aktuelt. Men nå synns han abort er en glimrende idè..! Han har og sakt at forholdet vårt henger i en \tynn tråd og at han er forbannet på meg.. Ja jeg kunne ramset opp så mange ting han har sakt. Å jeg kan ikke snakke av erfaring med tidligere aborter. Men BEHOLD..!! Du klarer deg uten ham hvis han er så feig å "backer ut". Du er en voksen kvinne som klarer å ta vare på deg selv og som nok har andre i familien som støtter deg om det skulle gå "filleveien" med dere to, og venner ikke minst. Håper dere finner utav det =)
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2008 #8 Skrevet 23. juli 2008 Hei igjen, Jeg kommer ikke til å ta det bort og nå er det forseint også. Glad er jeg for det. Er i uke 16 nå og har begynt å kjenne liv. Typen/eksen vet jeg faktisk ikke helt hva han vil. Han har fortsatt kontakt med meg, men han er som sagt sur og gretten. Er litt slitsomt men jeg vet jeg klarer det alene. Synes det er så mange gutter som er skikkelige idioter når det gjelder dette her. Det er vårt valg, vår kropp.... Tusen takk for alle svar dere har gitt meg, føler meg ikke så ensom om det. Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå