Er så nervøs, skal treffe kjærestens barn

[mamma til twins]

Jeg tisser snart på meg av nervøsitet... Skal møte jentene til kjæresten min, og jeg gru/gleder meg. Ikke fordi jeg er redd de skal være ufordragelige, men fordi jeg er engstelig for at de ikke skal like meg eller datteren min. Jeg skal jo bli "mamma" på godt og vondt for disse snuppene, og da er det jo viktig at det er en viss kjemi til stede.

 

Uff og uff.... Hvordan takler barn i 8-10 årsalderen å møte kjæresten til mamma eller pappa? Hvilke erfaringer har dere? Min datter har vært problemfri på dette området, men innser at barn er forskjellige og kan reagere forskjellig...

 

Hjelp.... Må ta beroligende tabletter snart. ;-)

[FørsteForMeg]

Gikk greit da jeg møtte min manns barn, jeg var oppmerksom mot dem. Holdt meg litt på avstand fra pappaen- satt ikke å holdt holdt han i handa eller lignende. Hørte på alt de hadde å fortelle meg.

De var greie, men prøvde å være "bajas".

Det var en stor sak at pappa hadde funnet seg kjærest, de hadde aldri sett eller hørt om andre damer i pappaens liv. Bruddet med moren skjedde 2 år før vi møttes.

 

Men etter ikke så lenge ble jeg lagt for hat av den eldste. Han var da 8,5 år.

Dette skjedde pga grensesetting da jeg flyttet inn i huset sammen med pappaen. Jeg godtok ikke å bo i et galehus. Hvor man f.eks spilte fotball inne i gangen..

 

Gutten "hatet" meg i 1-1,5 år. Så gikk alt mye bedre etter en storkrangel med barna. Vi fikk da snakket orntlig ut, han hadde vært vant til å ha pappa helt for seg selv.

En annen ting vi fikk høre var at han hadde ventet på at mamma og pappa skulle bli kjærester igjen.. (Hadde vært slutt før mellom dem)

Å tenkte vel at da jeg kom inn i bildet, var det ikke lenger muligheter for en samlet familie.

 

Men nå har vi et flott forhold.

 

Lykke til med det første møtet, vær ærlig mot jentene å fortell at du er blitt kjærest med pappa. Du er jo ikke bare en venn..

Vær oppmerksom mot de, la de se at du er innteresert i hva de har å fortelle.

 

Dette går nok bra skal du se;) Men skjønner behovet for beroligende, man kan være ganske så nervøs før ett såpass viktig møte!

[mamma til twins]

Tusen takk for svaret ditt!

 

Er jo en førstegangsopplevelse for meg dette med å skulle bli stemor. Småbarn skulle jeg nok taklet bra, men synes det er litt mer skummelt med de større barna som kan ha tanker om både det ene og det andre.

 

Det ordner seg nok. Det er jo ikke bare meg som må tilpasse meg min nye rolle.

 

Er også veldig spent på om våre jevnaldrende døtre vil finne tonen. Det hadde jo vært så bra...

[alfaalfaalfaalfa]

Min mann har også jenter, og jeg har hele tiden vært glad for det... Jeg var så nervøs at jeg hadde vondt i magen og nesten kasta opp. Men det gikk veldig bra, og vi har likt hverandre veldig godt. Bare så synd vi får se de så sjelden... Bare vær deg selv... Jeg var nok veldig opptatt av å framstille meg korrekt og skikkelig. Mest av alt for jeg visste jo at barna hans kom til å fortelle om meg til moren sin... Det var det som bekymret meg mest... Det gir jeg nå blanke blaffen i... Har ikke akkurat no mindreverdighetskomplekser for henne akkurat;-) selv om jeg hadde litt høyere tanker om henne i begynnelsen:-)