I dag har lufta gått totalt utav meg......orker ikke INGENTING!

[Gjest]

Ordet apatisk slår meg...jeg sitter i en 2 nr for stor turkis velourdress... håret er i en ball...og jeg føler meg helt tom rett og slett....energiløs.. Er vel reaksjon på de siste 3 ukene tror jeg....

[Himmel og hav]

Det er kanskje ikke så rart. Kroppen din syntes vel at det var lurt med en dag i p(l)ysj. Sitt du, og ikke få dårlig samvittighet for det, for det er nok det du trenger akkurat nå!

 

Selv om jeg ikke kjenner deg, så tenker jeg stadig på åssen det går med deg!

[blond]

Det er lov å gjøre ingenting, du må tidsnok rive deg løs fra pc'n og dra deg opp av sofaen likevel.

 

Helt naturlig at kroppen blir slått ut av slike påkjenninger som du har hatt den siste tiden.

[pilutta]

Hei Ugl@

Jeg skriver ikke så mye her inne, men har fulgt med på innleggene dine og har tenkt på deg daglig den siste tiden.

Det er absolutt ikke rart at du føler deg tom etter den spenningen du har følt disse ukene. Når man som ung mor blir truet av mulig alvorlig sykdom, er det nesten ikke til å holde ut. Selv om man kan "venne" seg til tanken på det verste og bestemme seg for å kjempe, så er det utrolig energikrevende. Jeg håper du er beroliget etter prøvesvarene du fikk, selv om det innebærer operasjon. Jeg tror nok du vil føle deg veldig lettet når operasjonen er overstått.

Det er synd at dette er en tidkrevende prosess, da å gå å vente i usikkerhet er en forferdelig belastning. Jeg har møtt mange i din situasjon gjennom jobben min som sykepleier og det er vondt å se hvor redde de er.

Jeg tror på det beste for deg Ugl@ , kos deg på sofaen i kosedressen din du, dette går bra!

[Gjest]

Hei, takk for det. Jeg er jo ikke like redd lengre heldigvis. Var endel tanker og grubling ei stund. Skal bli godt å få fjerna kulen i hvertfall og få sen grundig sjekka for sikkerhets skyld.

 

Har søkt på sykepleien selv til høsten, så jeg håper denne erfaringen kan komme til nytte, i hvertfall så forstår jeg hvordan det kan føles om ikke annet.

En ting er sikkert, dette har vært en skikkelig vekker, så det har kommet noe godt utav det. Jeg har fått sett at samboeren min er en fantastisk fyr som virkelig støtter meg når jeg trenger det mest. Han har vært hjemme hele uka nå og tatt seg av oss.

 

 

[solemio]

Det er det som er det positive med kjipe situasjoner, å SE hva man faktisk har av kjernemennesker rundt seg. Og å sette pris på de bittesmå ting.

 

Jeg har en mann som var veldig sjuk i 3 år. Etter at han pussig nok ble frisk, har livet bare vært helt fantastisk!

 

Jeg håper alt går bra for deg, Ugla. Husk at man skal ha dager i pysj, og at du kommer nok i full fart opp igjen!