Barnehagefolk! Se hit!!

[Anonym bruker]

Jenta mi er 13 mnd og straks begynner hun i samme barnehage som jeg jobber i. Jeg søkte henne inn fordi jeg ville ha henne nær meg . Hun blir ikke til å begynne på samme avdelig som jeg jobber på, men en annen småbarnsavdelig vår avdeling har et nært samarbeid med, dvs jeg får sett henne litt i løpet av dagen.

Men nå har, kort tid før jeg skal begynne på jobb, sjefen min flytta meg på store barn i en annen bygning med en annen lekeplass (jeg får ikke sett henne i løpet av degen). Dette sier hun er fordi det kan være problematisk jeg jobber såpass nært ungen min (men barnet er ikke sånn, hun knytter seg lett til folk og er ganske så trygg).

Jeg føler meg overkjørt, skuffet og jeg får "aldri" sett jenta mi og jeg gruer meg til å begynne på jobb.

hva synes dere om situasjonen og hva for erfaringer har dere med å ha egne barn i bhg dere jobber i?

[Anonym bruker]

det er sikkert det beste for jenta di!

hun ville sikkert lure på hvorfor hun ser deg i lpet av dagen men ikke får være hos deg.

 

 

[Anonym bruker]

Er nok dessverre vanlig praksis i fleste barnahager, at foreldrene(ansatte) skal være minst mulig med banret sitt i banrehagetiden. Det er ikke alle barn som er som ditt. Derfor blir det gjort på den måten i de fleste barnehager. I den barnehagen jeg jobbet sist så var det flere ansatte som hadde barna sine der, men ingen jobbet på samme avdeling som barnet.

 

Synes det er greit de gjør det sånn med tanke på barn som er veldig knyttet til mamma/pappa. Og dermed blir det feil og gjøre forskjell. Dessuten kan man jo ikke vite hvordan barnet vil bli i barnehagen.

 

Noen foreldre som jobber i samme barnehage som barnet går, gjør forskjell på sitt og andres barn(ubevisst). Det kan også være et problem.

[Mammaen til Isak]

I fare for å virke krass men av erfaring må jeg råde deg til å svelge den kamelen! dette er bare ille for deg, og du vil nok selv innse at dette absolutt er lurest. Det føles sikkert litt brutalt for deg nå men det kommer til å gå fint.

[Anonym bruker]

Er faktisk i nøyaktig samme situasjonen. Jeg må ha jenta mi på samme avdeling som jeg jobber, fordi det bare er en småbarnsavdeling. Dette er problematisk. Som du sier selv; det er fordi du vil se henne i løpet av dagen. Hun har vel kanskje best av å ikke se deg innimellom, for da klarer hun lettere å skille hjem og barnehage. Det vil også være lettere for deg å gjøre en bedre jobb når du kan konsentrere deg like mye om alle barna (selv om man ikke prøver på det, blir det oftest til at man "favoriserer" egne barn). Her ordnet vi det slik at jeg er halvparten på min datters avdeling, og halvparten på stor avdeling. Da er vi ikke sammen hele tiden, og jeg får iallefall konsentrert meg om å gjøre jobben min.

[Anonym bruker]

Jeg tenker det er lurt det sjefen din har valgt. Har du tenkt over hvordan din unge vil reagere på at de andre barna vil og skal få din oppmerksomhet dersom dere var for tette i løpet av dagen? Der kan komme reaksjoner du ikke ante, og da blir det vanskelig å forklare din unge at "nå er det jobb, du har meg hjemme". Sjalusi kan slå ut pga dette, vet du.

 

Ser at andre har skrevet om andre ting, så det lar jeg være:) Jeg bare tenkte på dette.

[Anonym bruker]

joda, er enig og ser den, men for barnet mitt sin del (og jeg vet jeg verner veldig om mitt her) og selfølgelig også for min egen del synes jeg det er ille at jeg må ha han full tid i barnehagen når han er så liten samt at jeg bare får sett han erpar timer på kvelden før han skal legge seg. Da hadde jeg iallefall kunne sett han litt. Dessuten hvis jeg visste at det var sånn det kom til å bli ville jeg aldri søkt han inn i den barnehagen, ville heller ha søkt meg inn i barnehagen i nabolaget her jeg bor med langt bedre lokaler og finere uteareal. Og det var sjefen min som spurte om jeg ikke ville søke han inn i bhg jeg jobber

 

hi

[Gjest -<<-]

Er barnet ditt tvekjønnet?

 

Utover det tror jeg det er en god ide å jobbe separat fra ungen. Ikke så mye for barnets skyld - hvordan det går varierer veldig med ungens personlighet. Men fordi du som arbeidstaker neppe vil være optimal i jobben med det fokuset du har på å se din egen unge i løpet av arbeidsdagen, når du faktisk er ansatt for å se andres unger da.

[Anonym bruker]

Synes det var en klok beslutning av din sjef. Når man er på jobb, så er man på jobb. Må nok belage deg på å være sammen med barnet ditt utenom de timene der....

[Anonym bruker]

Skjønner virkelig problemet ditt, men må dessverre si meg enig med de andre som har skrevet. Men du kan jo sørge for masse kvalitetstid utenom jobben, gjøre noe spesielt sammen med barnet ditt hver helg, og ofte om kvelden også. Og etterhvert kan du jo prøve å søke på en annen barnehage.

[Anonym bruker]

nei, jeg prøvde bare å vri litt på historien for at ingen skulle skjønne at det er meg

[Anonym bruker]

ja, da blir det jaggu ikke mye tid vi får være sammen gitt. etpar timer hver kveld fire dager i uka og annenhver helg. Livet er flott

[Anonym bruker]

er vel ikke noe værre for deg enn andre foreldre som er i annen jobb..

De får ikke sett barnet i arbeidstiden de heller..

 

Så klart har man lyst til og se barnet sitt mest mulig, men man kan jo ikke forvente det når man skal jobbe.

 

Men i de fleste barnehager er det jo forskjellig vakter. Du jobber vel ikke seint alle dagene? Eller?

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Det hørtes helt normalt ut. Og mest profesjonelt. Vi ser ikke våre barn helelr når vi må på jobb så det er likt for de sleste så lenge man ikke er hjemmeværende..

[Anonym bruker]

når jeg kommer ut i permisjon etter å ha fått min tredje nå kommer jeg til å ha alle 3 der jeg jobber, 2 på stor og 1 på liten. Jeg kommer da til å jobbe på stor fordi da er barna større og man kan forklare hvorfor ditt og hvorfor datt. I tillegg er det ikke så mye kos og sitte på fanget på stor som det er med de små. Tror de fleste barn som er så små som din vil reagere på at mamma har andre på fanget og vil automatisk også sitte der da. Tror det også hadde blitt slitsomt for deg i utetiden, da det er hvertfall er vanskelig og forstå at man ikke kan henge i mamma.

Tror du skal være glad for at sjefen har gjort som gjort og heller tenke på andre positive ting som at du har veldig kort vei og hente så hun får jo kortere dager enn mange andre. Du kjenner folka som jobber der og vet hva som skjer.

At du ikke får se henne så mye gjelder jo for alle, men det er jo faktisk endel av det å få barn, at man må løsrive seg for at de skal bli selvstendige individer. Antar at du ikke er med barnefar og da blir det jo klart mindre, men det er jo også normalt da..tenke hvor lite HAN får se henne f.eks?

Dette går så bra.

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnehage og kan love deg at der flytter vi ansatte når de skal ha inn sine barn!

VI har hatt mange tilfeller der foreldrene sier:"jammen han/hun er så sosial og knytter seg fort til andre, elsker å være sammen med andre!!"

Men til syvende og sist ser vi at det er hos mamma barnet henger! Mamma følelsen din er også så sterk at det kan være at du ikke legger merke til at du tilbringer mer tid med barnet ditt enn andre barn. Og barnet henger i beina dine så ofte som mulig!

 

Beklager, men dette har jeg sett så mange ganger at ikke fungerer bra nok. Dessuten er det til det beste for barnet å være uten sine foreldre når det er i bh. De blir fort forvirret over hvorfor det ikke kan være sammen med deg hele dagen! Du er jo der! barnet skjønner ikke at du jobber.

 

Du får nok belage deg på en hverdag som oss andre, og ikke være skuffet for at du "aldri" får sett jenta di!

Vi andre får jo ikke være med barna våre før etter endt arbeidsdag vi heller!