Uff...ikke bare bare å være to år heller..

[Gjest]

Alt skal testes, og settes spørsmålstegn ved, og av og til (vel....egentlig ganske ofte) må jo mamma og pappa bare sette ned foten. Gjør vi det ikke nå, så får vi et lite troll som skal bestemme for hele familien - og det er uaktuelt!!! Men det skjærer allikevel litt i hjertet når hun ikke skjønner "sitt eget beste" og blir så lei seg så lei seg. Enda det ikke stikker dypt i det hele tatt - et halvt minutt senere kan det være glemt. Fort opp og fort ned! Ikke bare bare å være foreldre heller alltid!

[Knætta & Gutteknøtt+Jenteknøtt]

huff, vet akkurat hvordan det der er ja.... Har en på 2 1/2 år...

Det verste er at jeg blir alltid sittende etterpå med dårlig samvittighet og tanker om at vi kanskje var FOR strenge.... Men innerst inne så vet jeg jo at vi må sette grenser, og har vi først sagt nei så må vi stå for det.....

Vanskeligere enn jeg hadde trodd det skulle bli, det der. Håper 2-3 årstrassen blir den verste her i huset ;0)

[Gjest]

Er akkurat sånn her og! Jeg blir litt "lei meg" etterpå for at vi må si i fra. Men vi må jo det! Ellers blir det bare baluba. Merker også at jeg syns det er vanskeligere å høre på, enn å sette grensene selv. Altså, hvis pappaen er den som utfodres syns jeg det er vanskeligere, enn om det er jeg som testes av snuppa og må være streng. Men men...

[Knætta & Gutteknøtt+Jenteknøtt]

Ja vi må jo det. De trenger jo grenser, selv om de små ikke skjønner det der og da...

ja er litt sånn jeg også. Vet ikke hvor ofte jeg har tenkt at "nå er du urimelig" når mannen må si ifra, men så er han ikke mere streng enn jeg er, sånn egentlig =0) Verre å se på enn å gjøre det selv... Tror det har litt med det at når vi bare observerer og ikke er i situasjonen, er det lettere å "se" hvilken respons man burde gi. Man har ikke det presset på seg og da er det lettere å se, om du skjønner hva jeg mener... litt knotete skrevet....