Takler ikke mer gråting jeg!!

[Anonym bruker]

Tror jeg har ramla av nå. Snuppa sitter i gulvet og hylskriker (13 mnd) pga jeg gråter. Jeg er så sliten!! Nervene mine er tydeligvis drittlei gråting, så tvert hun begynner med det så får jeg et sammenbrudd.

Hun nekter å sove for tiden når det er jeg som skal legge henne. Inatt sov jeg 3 timer. Hun kun gråter til meg. Gråter,gråter og gråter. Siste dagene har det endt med at jeg må kjøre en tur til slutt for at hun skal sove på dagtid. Men jeg blir seriøst gal av den gråtingen!!!!!

Har prøvd å sove sammen med henne og alt annet, til ingen hell. ANER ikke hva jeg skal gjøre for å få henne til å sove. Hun er jo så trøtt at hun gråter bare selv, men ikke sjangs i havet om jeg greier å få henne til å sove i verken senga eller vogna. Hun gråter til hun blir rasende, og da er det gjort. Da tar det evigheter for å roe henne ned igjen.

 

Huff altså!! Savner slik da hun sov hele natta, og 3 dupper på dagtid uten problemer og ungen var så blid og fornøyd. Skjønner ikke hva som plutselig skjedde. Her i huset er det kun pappan som ordner sovinga for tida i allefall.

Føler meg så mislykka som det går an å få d!!

[Zitro]

Slappa av, dette takler du!!! Du er så flink atte... :-)

 

Har du forsøkt å gi henne en flaske varm melk f.eks? Dette roer jo ned de fleste barn som er gla i flaske ihvertfall? Har hun smokk eller en anne koseting hun kan få også? Du får bareforsøke å avlede henne slik at raserianfallet går overihvertfall...

 

Hvis hu vanligvis trives i vogna så forsøk å gå tur før hun blir for trøtt, hvis du venter til hun blir overtrøtt, så er det ofte forseint også ender man opp med en rasende unge isteden.

[Gothminister]

Hadde ett par uker vi også hvor lillebror ikke ville sove i vogna si..

Han var da nesten 14 mnd..

Endte opp med att jeg kjørte bil med han til slutt for å få han til sove..

Han trenger enda to lurer på dagen..

Men han gråt ikke selvom han var stuptrøtt da..

Han sovnet på stellebordet under kveldstellet..

Tok nesten helvask på han mens han lå der og sov..stakkars...

Men det gikk over som jeg skrev over her på ett par uker..

[Anonym bruker]

Neida, ingenting av det jeg gjør er tydelivis riktig!!

Hjelper ikke å trille tur, hjelper ikke å kjøre bil.. Eller, hun sov nettopp i 3 minutter helt til jeg skulle bære henne over i vogna, Da var det gjort og hun nekter å sove mer. Enda hun er stuptrøtt!!! Legger hodet over alt fordi hun er trøtt, gnir øyne og alt, men skal ikke sove. Hun har både smokk, bamse og koseteppe, men ingenting fungerer. Varm melk fungerer heller ikke. Har prøvd dette flere ganger da mamma påstår det fungerer. Men ikke her! Slik har hun vært til meg i 2 uker nå, og jeg ramler av. Får rett og slett sammenbrudd jeg når hun er slik.

Om pappan prøver så sover hun på par minutter, men ikke sjangs om jeg får det til. Hun sov til mamma igårnatt, og da sov hun til 11 på formiddagen!! Makan til forskjell på folk det skal være da. Jeg vil bare sooooooooove!!!

[MissUnderCover]

Hei!

 

Har ikke så mye hjelp tror jeg, har hun forresten sovnet? Vet du, vi mammar får all gørra fra ungene.. Det er oss de vet at er der vettu, så hos oss kan de øse ut frustrasjon og dumme ting. I alle aldere. La pappa legge så ofte han kan, la mamman din sitte barnevakt, og slapp av selv. Alle barn har perioder hvor de er vanskelige hos mamma. Det er det samme her, men i mye mildere grad... her gjelder det mest spising. Når jeg gir mat, vil hun bare ikke ha. Får ikke i jenta mat.. Hvis andre gir spiser hun mer.

 

Du finnes ikke mislykket vennen, det er nok sånn i perioder, det er jo ikke noe du har gjort, det bare er sånn. Hun trenger ikke noen grunn for å trasse mot mamma.. Bare la de andre legge, og legg kun når du må, det går over!!

 

Klem fra meg!

[Anonym bruker]

De siste dagene har det vært slik har også Vi kan gråte sammen...

[MissUnderCover]

Jeg vil bare legge til at ingen er mislykket som mamma bare for at man er sliten og lei. Det blir alle!! Jeg kan sitte og gråte med jenta mi jeg også, for at hun er umulig og jeg er sliten. Hun begynner å gråte når jeg gråter, men jeg er jo bare et menneske, jeg blir sliten og føler at jeg har lov å gråte jeg også. Hun må jo uansett lære at det ikke er farlig at voksne gråter.. Vi har da masse følelser og blir slitne vi også. Er jo ikke evige smiledukker som gjør alt perfekt??

 

Skjønner at vi føler det sånn, men er så viktig å tenke at det er ikke farlig eller mislykket å være sliten å lei. Det er vanlig og lov. Be om hjelp, få avlastning!! Hvis dere bor i nærheten kan jo snuppa mi få nye lekekamerater???

[Anonym bruker]

Hei! Høres veldig ut som oss det der. Sønnen min på 12 1/2 mnd har alltid vært vanskelig m.t.p. søvn. Kun vogn som gjelder på dagtid osv, men nå i det siste nekter han å legge seg i vognen når det er jeg som legger han ned. Når pappa`n eller noen andre derimot gjør det, sovner han innen 5 minutter. Jeg kan holde på i timesvis. Løsningen her har vært og satt han i bæreselen inntil meg til han sovner (han er en liten 1-åring da, kun 8,3 kilo, men det er jo selvfølgelig tungt). Jeg lykkes stort sett med å få lagt han over i vogna når han har sovna. Litt styr, men bedre enn å ha en overtrøtt liten gutt. Han starter dagen mellom kl5 og 6 hver dag, så han trenger virkelig å sove litt på dagen. Vi får satse på at det er en periode som går over:-)

[Anonym bruker]

HI her.

 

En klem til alle andre mødre som også sliter med ungene da! hehe.

 

Jeg har slitt hele dagen med å få henne til å sove. Det samme som jeg har slitt med de siste 2 ukene. Jeg får henne bare ikke til å sove. Men selv om hun tilsammen kun sov 3 timer inatt, og dagen starta kl.6, så sovna hun ikke i bilen før etter hun hadde vært våken i 7 timer!! Hun som til vanlig sovner etter en time etter vi har stått opp. Hun er bare helt hysterisk om vi skal trille tur, osv..Skal værtfall ikke sove der.

Ikveld prøvde jeg å binde fast nattposen i senga. Men det endte med at hun var ganske fortvila og ustanselig. Pappan orka ikke å ta legginga ikveld fordi han mener at det er ikke noe problem, men ikveld som mange kvelder tildligere nå så måtte han trø til, og han fikk roa ned jenta og hun sovna søtt. Og siden har det vært stille.

 

Ja det er sambo som har fått i oppdrag å ta seg av all legginga på dagtid/kveld nå, når han er hjemme. Men han jobber jo hele dagene og det blir ofte sene kvelder, så det ender jo med ei skikkelig overtrøtt tulle da som ikke sover på dagtid. Trodde aldri jeg skulle si at jeg gleder meg til hun begynner i barnehage, men det gjør jeg faktisk nå. Jeg merker så godt hvor store behov hun har for å være sammen med andre voksne. Slik at ikke mor og datter fyker i tottene på hverandre hver dag.

Heldigvis har sambo frihelg denne helga, husker ikke sist. Så han kan forhåpentligvis hjelpe til litt da. Jeg blir hvertfall ikke så utslitt av en overtrøtt unge da ettersom han kan legge henne. jeei! Kanskje jeg slipper å gråte i morgen?!

 

God helg til andre slitne mødre!!

[Mamma til to tette]

Som jeg beroliger meg selv med: å bli fratatt søvn er faktisk en torturmetode og etter 5 netter med avbrutt søvn denne uken så holdt jeg på å gå i bakken i går. Og jepp da er ikke tålmodighet, lekelyst og generelt humør på topp. Jeg har løst det med å invitere hjem ivrige bestemødre på ettermiddagen så de kan leke og kose seg med gutten. Han tar jo igjen søvnen på dagen så er i hundre på ettermiddagen, det er ikke jeg! I natt sov jeg fra 22-0645 og så igjen fra 8-10 (faren tok ham), det var luksus og da jeg våknet følte jeg meg som meg selv igjen! Jeg takler lite søvn utrolig dårlig, blir rett og slett deprimert, lei, tiltaksløs og grinete. Men noen dårlig mor kan jeg ikke føle meg som for enhver kan prøve mine sko ,-) Heldigvis har vi ikke noen soveproblemer med gutten vår, har vært mer sykdom og noen mareritt om natten, ønsker dere lykke til dere som har det. Hos oss har slikt gått i faser så ikke tro at det vil være slik alltid, plutselig løsner det.