Mobbere burde da anmeldes?

[grolla]

Leste akkurat artikkelen om mobbing i A-magasinet, hvor en gutt beskriver en helt grusom hverdag. Foreldrene kjemper en håpløs kamp, og gutten er knekt psykisk.

Hvor er barns rettssikkerhet midt i dette?

Hadde jeg (eller du) blitt tiltalt med skjellsord, eller dratt ned buksa på og blitt urinert på, hadde vi anmeldt forholdet til politiet. Utøverne ville blitt etterforsket og forhåpentligvis straffet for ærekrenkelse eller hvilken lov de måtte ha brutt.

Daglig slås det opp i media om varslernes usikre hverdag, men hva med de stakkars barna som daglig opplever de groveste krenkelser, og ikke har mulighet til å slippe unna. Hvor varsling bare medfører ytterligere grusomme sanksjoner fra medelever?

Jeg kjenner jeg blir så innmari sinna!!

Hvis gutten min skulle vise seg å bli en ondskapsfull, uempatisk og utspekulert mobber tror jeg faktisk jeg kunne være tilbøyelig til å gi ham en real omgang på blanke messingen, og det med bjørkeris!!!!

Hvordan kan vi voksne stille oss så likegyldige til at barn lider, samtidig som et skjelsord til en offentlig tjenestemann vil medføre bøter?

 

Hvordan skal man avskaffe mobbing? Er ikke dette også foreldrenes ansvar? Å bidra til at barna utvikler snev av empati, greie sosiale ferdigheter og ikke blir ondskapsfulle monstre som ødelegger andres liv?

Jeg har ikke selv opplevd mobbing, og barna mine er enda for små til å erfare slike realiteter, men den dagen kommer vel kanskje da min sønn kommer hjem og forteller om noe han har opplevd, enten som aktør eller som tilskuer. Hva gjør jeg da?

 

 

[Gjest Rebel & soggy bottom baby]

Jo. Mobbing bør anmeldes. Mobberne bør også flyttes fra skolen (hvis det er skolekamerater som mobber selvsagt) om de så må flytte alle elevene utenom mobbeofferet.

Lærerne bør ta et bedre tak - jeg nekter å innse at lærerne ikke ser hva som skjer.

Og foreldrene må lære å ta tak i problemet hvis de finner ut at barna deres mobber.

[Gjest]

Om min sønn ble mobbet ville jeg ha invitert alle involverte foreldre (og kanskje barna også) og rektor hjem på en kopp kaffè. Og sagt at dette ikke er noe vi finner oss i. Steget etterpå hadde blitt anmeldelse. Iallefall om mitt barn hadde blitt slått, spyttet på eller blitt tisset på.

Håper noe hadde gjort det samme med oss om min sønn hadde vært mobber (noe han lærer å ikke bli).

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Enig med dere begge to.

 

Selv vært et mobbeoffer.

Men, jeg skjulte det.. Skam sikkert. Var redd for de ++.

Læreren min tok opp problemene, og etterhvert tok jeg mot til meg og anga hver og en av de. DA ble det mye bedre. Det var siste året på barneskolen.

På ungdomsskolen kunne jeg ikke hatt det bedre.

Ble et mye tryggere menneske selv. Var en stor seier for meg å slå mobberne.

 

Hadde det ikke vært for den læreren min sier jeg bare.... =)

 

Når det gjaldt mamma og pappa.. Turde ikke å si noe til de heller.

Læreren min fortalte det jo med engang til foreldrene mine. Men det tok jo allikevel lang tid før jeg sa noe konkret.

Jeg sa aldri noe om det, jeg skrev ned i notisblokk jeg fikk av læreren min. Husker mamma og pappa var heelt forskrekket når de fikk lese det.

*huff*

 

Men, det som var poenget mitt da.. Dte var at det var flere lærere i klassen vår.

Men det var KUN den ene læreren som tok tak i dette. Og det skremmer meg veldig altså...

Vi hadde gymlærer, svømmelærer, englærer +++

Nekter å tro at de ikke så hva de gjorde mot meg. I timene kunne de finne på mye rart da også. Jeg satt jo alltid like taus, men..

Ja.. Nei..

 

Håper virkelig ikke at Daniel blir utsatt for mobbing.

Nå dirver jeg med "etterfoskning" (hehe, høres som om jeg er helt på tuppa, men jeg VIL stå på) ang en i famiien. Han sliter og han forteller MEG mye Men ikke foreldrene. Det verste er at foreldrene HAR TATT opp dette med bhg, men de sier nei. Det foregår ikke mobbing.

Jeg var med på en fotballtrening og ble helt satt ut ifh til hvordan barna OG trenerne faktisk oppførte seg mot denne gutten.

Skal opp igjen i sommer og skal virkelig slå ned på de tingene jeg har observert.

 

*få ut frustrasjon*

[Gjest Nydelige Christina+spire!]

Så mange sløve skoler og lærere rundt om i dette landet...det er mye tragisk..det vet jeg alt om!

[(0_o)]

Signerer ED-DA her, hadde min sønn blitt mobbet hadde jeg tatt saken i egne hender. Stoler ikke for fem øre på at lærerne ordner opp, jeg har sett for mye dritt til det.

Mange lærere (da jeg gikk på skolen) benektet til og med at det foregikk mobbing på skolen. Var nok et nederlag for dem å innrømme at de ikke hadde full kontroll.

 

Bestevenninna mi ble spytta på, ropt etter, uthengt osv, så det var oss to da, mot resten. Ingen hjelp å få noen steder. Det ble slutt på mobbinga da lederen i "mobbegjengen" døde av en ovetdose ecstasy med rottegift i på fest....

 

Har ofte tenkt over hva jeg skal gjøre hvis min sønn blir mobbet når han begynner på skolen... Og kommet fram til at jeg nok hadde gjort det samme som ED-DA.

 

Det blir helt feil å fjerne mobbeofferet synes jeg. Skal h*n i tilleg til mobbingen bli straffet ved å bli kasta ut fra sin skole for så å begynne på ny skole? Det er mobberne som burde bli utvist.