Dilemma vedr sykemelding (samme som 2. trim)

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Vet ikke om det er noen av dere som husker historien min vedr sjef som skulle ha meg til å jobbe overtid, krangle på ferie, krangle på permisjon og i det hele tatt har oppført seg som en stor dust etter at magen min begynte å stikke ut. Det tar ikke slutt, vi har ikke hatt noen konfrontasjoner siden sist, men det er jo ikke så rart i og med at han stort sett ikke prater til meg. Om jeg prøver å spørre ham om noe får jeg kort beskjed om å spørre noen andre. Og på 1,5 måned har han kanskje spurt EN gang om hvordan det går med meg og mini. Alle andre på jobben er mer interessert enn ham. Ikke engang da vi hadde vært på UL spurt han om alt var bra og hvordan det hadde gått. Sånt blir jeg lei meg av. Da vi hadde den siste praten for halvannen måned siden spurte jeg ham rett ut om det var noe mer han hadde på hjertet. Men det var det ikke. Og da ser jeg ingen grunn til at han skal oppføre seg sånn.

 

Dette blir ikke bedre av at jeg merker at det bare er meg han er sånn mot. Han er innom og slår av en prat på alle andres kontor i løpet av uka, men på 1,5 mnd har han ikke vært inne og pratet med meg en eneste gang. Jeg kunne jo gått inn til ham og pratet jeg og, selvfølgelig. Men det frister ikke stort når jeg kun får enstavelsesord som svar de gangene jeg er dum nok til å gå inn der. Merker at jeg er trist og lei når jeg er på jobb og han er der og det sitter i noen timer etter at jeg har kommet hjem igjen også. Når kvelden kommer så merker jeg at jeg ofte tar meg i å tenke at "jaja, nå er det bare så og så mange dager igjen til helga og jeg slipper å gå på jobb i 2 dager".

 

I tillegg har jeg nå hatt vondt i ryggen i tre-fire uker. Det sitter øverst i ryggen, rundt BH-festet og blir verre utover arbeidsdagen. Særlig mot slutten av uka. Har prøvd å sette fysioterapauten min på saken, har fått noen øvelser, han har prøvd å knekke det og han har prøvd å tape det. Men ingenting hjelper noe særlig. Vondt er det uansett, kjennes som om musklene der oppe er helt utslitt når fredagen nærmer seg. Dette gjør da at jeg ikke orker å gjøre noenting når jeg kommer hjem fra jobb. Huset er ikke vasket på ukesvis og gåturer, butikkturer, u-name-it blir det dårlig med.

 

Jeg skal til legen på vanlig kontroll om halvannen uke og kommer da til å be om en gradert sykemelding. Jeg har egentlig ikke noe lyst til dette, men orker ikke å gå på jobb fulltid lenger. Først og fremst syns jeg det er feil at man skal slite ut ryggen så mye på jobb at man ikke orker å gjøre noe annet etterpå. I tillegg er jeg usikker på hvor mye lenger psyken min tåler denne sjefen 40 timer i uka...

 

Det som er dilemmaet er hva jeg skal si til legen. Da jeg var på førstegangskontroll hos ham gjorde han et stort nummer ut av å slå fast at "å være gravid er ingen sykdom selv om mange tror det!!" Det jeg er redd for er at om jeg forteller ham om sjefens oppførsel tror han kanskje at jeg bare bruker ryggen som en unnskyldning for å få sykemelding. Sannheten er jo at det er en kombinasjon av begge deler som gjør det... Samtidig kunne jeg godt tenkt meg å fortelle om vanskelighetene på jobb. Så hva syns dere? Skal jeg si noe om sjefen til legen eller skal jeg bare skylde på ryggen? Blir fælt om han skal sette seg på bakbena og nekte å sykemelde fordi han syns jeg syter...

[Mrs. Bouquet]

Vil du fortsatt ha den legen syns jeg bare du skal si det som det er, en ok lege vil hørt på deg. Personlig villle jeg ikke gått til en lege som var veldig opptatt av å formidle at graviditet ikke er noen sykdom. Nei, i utganspunktet er det ikke noen sykdom, men ofte så er en graviditet såpass tøff for kropp og sjel at man blir syk av det.

 

Kan for eksempel bare se meg selv, sist var det skikkelig tøft å gå gravid, var sykemeldt. over halve siste tiden, denne gangen er formen på topp. Om jeg bare skulle basert meg på min egen erfaring i denne graviditeten så forstår jeg jo at noen med lite empati kan ha det synet som enkelte har når det gjelder gravide som sykemelder.

[De tre gull]

Heisan du!!

Jammen har du en annen hverdag enn det har på jobben. Jeg har bekkenløsning og kan ikke delta i alle arb oppgaver(er spl). Nå har arb giver ordnet det sånn at det alltid er ett eksta menneske på jobb når jeg er på jobb... og dessuten stryker sjefen min meg på magen hver dag og sier at hun vil være reserve bestemor!!

 

Har det som plommen i egget!!

 

MEN: Hadde jeg hatt det slik som deg hadde jehg sykemeldt meg på flekken... Man skal ha det bra i svangerskapet også psykisk..

Jeg ville fortalt det som det er til legen og bedt om sykemld. Hadde jeg ikke fått det hadde jeg skiftet fastlege.

Det finnes alltid en lege som viser forståelse!!

 

Lykke til!!

[Ella78 m/ A&M]

Si det som det er. Om legen din ikke gir deg gehør, bytt fastlege!