Dilemma vedr sykemelding

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Vet ikke om det er noen av dere som husker historien min vedr sjef som skulle ha meg til å jobbe overtid, krangle på ferie, krangle på permisjon og i det hele tatt har oppført seg som en stor dust etter at magen min begynte å stikke ut. Det tar ikke slutt, vi har ikke hatt noen konfrontasjoner siden sist, men det er jo ikke så rart i og med at han stort sett ikke prater til meg. Om jeg prøver å spørre ham om noe får jeg kort beskjed om å spørre noen andre. Og på 1,5 måned har han kanskje spurt EN gang om hvordan det går med meg og mini. Alle andre på jobben er mer interessert enn ham. Ikke engang da vi hadde vært på UL spurt han om alt var bra og hvordan det hadde gått. Sånt blir jeg lei meg av. Da vi hadde den siste praten for halvannen måned siden spurte jeg ham rett ut om det var noe mer han hadde på hjertet. Men det var det ikke. Og da ser jeg ingen grunn til at han skal oppføre seg sånn.

 

Dette blir ikke bedre av at jeg merker at det bare er meg han er sånn mot. Han er innom og slår av en prat på alle andres kontor i løpet av uka, men på 1,5 mnd har han ikke vært inne og pratet med meg en eneste gang. Jeg kunne jo gått inn til ham og pratet jeg og, selvfølgelig. Men det frister ikke stort når jeg kun får enstavelsesord som svar de gangene jeg er dum nok til å gå inn der. Merker at jeg er trist og lei når jeg er på jobb og han er der og det sitter i noen timer etter at jeg har kommet hjem igjen også. Når kvelden kommer så merker jeg at jeg ofte tar meg i å tenke at "jaja, nå er det bare så og så mange dager igjen til helga og jeg slipper å gå på jobb i 2 dager".

 

I tillegg har jeg nå hatt vondt i ryggen i tre-fire uker. Det sitter øverst i ryggen, rundt BH-festet og blir verre utover arbeidsdagen. Særlig mot slutten av uka. Har prøvd å sette fysioterapauten min på saken, har fått noen øvelser, han har prøvd å knekke det og han har prøvd å tape det. Men ingenting hjelper noe særlig. Vondt er det uansett, kjennes som om musklene der oppe er helt utslitt når fredagen nærmer seg. Dette gjør da at jeg ikke orker å gjøre noenting når jeg kommer hjem fra jobb. Huset er ikke vasket på ukesvis og gåturer, butikkturer, u-name-it blir det dårlig med.

 

Jeg skal til legen på vanlig kontroll om halvannen uke og kommer da til å be om en gradert sykemelding. Jeg har egentlig ikke noe lyst til dette, men orker ikke å gå på jobb fulltid lenger. Først og fremst syns jeg det er feil at man skal slite ut ryggen så mye på jobb at man ikke orker å gjøre noe annet etterpå. I tillegg er jeg usikker på hvor mye lenger psyken min tåler denne sjefen 40 timer i uka...

 

Det som er dilemmaet er hva jeg skal si til legen. Da jeg var på førstegangskontroll hos ham gjorde han et stort nummer ut av å slå fast at "å være gravid er ingen sykdom selv om mange tror det!!" Det jeg er redd for er at om jeg forteller ham om sjefens oppførsel tror han kanskje at jeg bare bruker ryggen som en unnskyldning for å få sykemelding. Sannheten er jo at det er en kombinasjon av begge deler som gjør det... Samtidig kunne jeg godt tenkt meg å fortelle om vanskelighetene på jobb. Så hva syns dere? Skal jeg si noe om sjefen til legen eller skal jeg bare skylde på ryggen? Blir fælt om han skal sette seg på bakbena og nekte å sykemelde fordi han syns jeg syter...

[Herkules]

Det var litt av det samme dillemmaet jeg hadde sist jeg var gravid.

Jeg hadde det drittøft på jobb av ulike grunner og var usikker på hvordan jeg skulle forholde meg

 

Mente selv at det stressnivået jeg holdt ikke var sunt i lengden. Jeg sa det til legen hvordan det var og han svarte meg litt uventet. Han er ikke en lege som sykemelder i hytt og pine og man må alltid selv be om en sykemeldign.

 

Jeg spurte om sykemelding og han sa noe om at " jeg hadde et helvete på jobb eller noe lignende" Ja sa jeg og så fikk jeg 40% sm.

 

Dette ble veldig rotete, har litt vondt ihode nå altså.

 

Si til legen din at det er uholdbart psykisk på jobgb som også gir deg fysiske plager som vondt i ryggen. Du kan jo også nevne at det er så ille at fysioen din ikke klarer å ta knekken på det

lykke til

 

[Lunalill]

Huff da:(...

Jeg hadde ikke godtatt at det skal være sånn, for det viktigste for deg og mini nå, er jo at du har det bra både fysisk og psykisk!! Jeg ville ha krevd 100% sykemld, for du kommer jo til og slite deg fullstendig ut om det skal fortsette sånn her. Og jeg kan love deg at du trenger all den energi du kan få frem til mini kommer ut.. Nå kjenner jeg ikke til historien di ifra før av, men sånn som du forteller her skal det iallefall ikke være!! Er du fast ansatt, så kan ikke din sjef sparke deg uansett, og din lege kan si så mye han vil om at han ikke sykemelder i hytt og pine, men har du behov for det(noe jeg tror du har) så har han med og høre på deg!! Jeg kjenner jeg koker inni meg her på dine vegne!!(jeg er ikke sint på deg altså )..

 

Jeg synes du bare skal fortelle din lege om de faktiske forhold, om at sjefen din behandler deg såpass dårlig på jobb, at du faktisk blir fysisk syk av det. Og om han da ikke sykemelder deg, så ville jeg ha byttet lege.

 

Masse lykke til, og stor klem fra meg:)