Anonym bruker Skrevet 12. juni 2008 #1 Skrevet 12. juni 2008 Helt til hun var 6 år hadde han ingenting med henne å gjør, tok aldri kontakt, ringte ikke på bursdager osv. Menst hans foreldre derimot har vært fantastiske til å stille opp. Hun har hatt jevnlig kontakt med dem og vært der i helger og ferier, da har faren også vært der til tider og de har fått et slags forhold.( selv om det er besteforeldrene som har hatt hovedansvaret) Nå er hun 8 år og har blitt odt kjent med faren, han er der som regel når hun kommer og er med på turer sammen med hun og foreldrene, så ting har blitt bedre der. Men jeg har problemer til hvordan jeg skal forholde meg til det nå når hn har blitt så stor. Vi har vært ærlige med hun og fortalt hun på en enkel måte hva han har hatt problemer med. Men det jeg vet er at han fortsatt er stadig på kjøret, for noen mnd siden var han på avrusningsklinikk en stund, han er 30 år og bor hjemme, har ingen utdannelse, jobber en liten stund her og der så får han sparken for han ikke møter, han har mistet lappen pga kjørt i ruset tilstand. Jeg føler at jenta mi er så snill og empatisk, at hn merker han er "svak" og at hun alltid vil beskytte han, at det blir et usunt forhold. Jeg er bekymret nå som hun begynner å bli eldre, bekymret for at han skal ta hun med til sine venner( som også driver med diverse) Bekymret for at hun skal føle et ansvar for han, som en slags mor. Hun er jo så glad i ham og hun får jo lov til alt for han som hn sier, får godteri når hun vil osv. Jeg er bekymret, for hvordan kan en voksen lære et barn hva som er rett og galt når han ikke klarer å skille selv? Og hva kommer mine verdier og regler til å bety for henne når hun blir eldre? Noen som har noen gode råd for hva som er best å gjøre i en slik situasjon?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå