hadde dette vært bra nok for dere?

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer sliter veldig og vi har gjort det en stund. Grunnen til dette er økonomi. Men jeg tror vi kan løse dette bare vi får ryddet problemene av banen. Han er veldig stresset pga økonomien, vi har ikke dårlig råd, men vi har gjort en dårlig investering som gjør at vi taper penger (dvs et dumt boligkjøp). Dette sliter på forholdet.

 

Jeg oppi alt dette har en følelse om at han ikke er så glad i meg lenger. Jeg føler ikke at han bryr seg så mye, han prøver ikke å trøste meg når jeg blir lei meg (er ikke noe sytedame) og han ser meg liksom ikke. Jeg vet ikke hvem som begynte, men jeg har vanskelig for å vise at jeg er glad i han når jeg ikke får noe tilbake (men jeg er det). Likevel vet han hvordan jeg føler for har sagt det til han mange ganger at jeg ikke føler at han er så glad i meg lenger.

 

Han jobber på sjøen og er nå på jobb. I går fikk jeg tre roser på døra og kort hvor det sto at han var glad i meg og jeg ble veldig glad. Men da jeg ringte og skulle takke fikk jeg vite av han at hadde han snakket med moren sin og visstnok fått en vekker (at han snakket med moren sin om oss er ikke ok, men det er en annen sak): Han måtte prøve å satse på familien fordi han ikke kunne klare å se sønnen sin sammen med en ny "pappa". Altså at hvis han gikk fra oss så ville det på ett eller annet tidspunkt kommet en ny mann inn i livet til sønnen vår som ville tatt litt av hans plass. Og jeg bare tenker, enn meg? Er dette bra nok for meg?

[Hva skjer'a?♂]

Jeg kjenner bare denne lille fliken som du har beskrevet av hvordan du opplever at det er nå.....

 

...men for meg å ha en kjæreste som er sammen med meg for at barnet vårt ikke skal oppleve en annen pappa hadde ikke vært bra nok.

Jeg vil elske og bli elsket - selvfølgelig er ikke alle dager bra i et forhold men dersom jeg ikke viste at han elsket meg hadde jeg hatt et stort problem...

[Anonym bruker]

Jeg forstår problemet ditt.. Men tenker også at hvis du gir det litt tid, så vil alt ordne seg. Dere har tross alt hatt det vanskelig, og jeg har erfaring med at da forsvinner følelser. De dukker opp igjen i gode perioder, så om du føler at du ikke er viktig nok for ham, så vil nok det endre seg. Tror ikke han vil satse på deg, bare på grunn av sønnen sin. Er sikker på at han elsker deg, har dårlig samvittighet, og at dere kommer til å få det fint framover.

 

Det hadde vært nok for meg.

[Anonym bruker]

takk kjære du. jeg håper det er sånn

 

hi

[Anonym bruker]

Det kan jo hende han sa det med å se sønnen sin med en annen "pappafigur" var en måte å si at han setter familien høyt på. Det trenger ikke å bety at han ikke bryr seg om deg, og bare vil være med deg pga sønnen deres. Hvis dere har hatt det tøft i det siste er det jo ikke så veldig lett å si sånne ting kanskje. Og han hadde jo skevet i kortet at han er glad i deg...

 

Jeg tenker at han kanskje fikk en vekker om hvor viktig familien er, og brukte det med en annen pappafigur for sønnen deres som et bilde på det. Se for deg en annen "mamma" til gutten deres, i tillegg til deg.. Det føles jo ikke så godt å tenke på.. Jeg vet ikke jeg altså, men jeg tror det her i alle fall. Men kjenner jo ikke mannen din.

 

Syns ikke det er bra nok å være sammen pga sønnen, for din del, men for sønnen deres sin del, kanskje.. Det viser i alle fall hvor glad han er i sønnen sin..

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg tenker som så at det er ikke nok i lengden.

 

Men om det var den vekkeren han trengte for å begynne å satse på forholdet igjen, og jobbe skikkelig med det slik at det kommer på fote igjen er det jo det som teller.

 

Poenget er jo: Er han glad i deg, eller er han ikke? Og er han det, spiller det jo liten rolle hva som vekket ham. Tenker jeg.

 

Og at han snakker med moren sin om deg, vel det er sikkert litt ubehagelig for deg å vite. Men om jeg hadde hatt problemer i forholdet, kan det godt hende jeg hadde snakket med min mor. Og om du selv ville ha gjort det, bør du også akseptere at han gjør det. Egentlig uansett, for mor og far er jo tross alt de i livet som står en nærmest utenom ektefelle/samboer, så om han skulle snakke med noen må vel det være det beste alternativet?

 

Men så har jeg en skikkelig ålreit svigermor, da.

[Anonym bruker]

Ja, han kunne gjort alt for sønnen sin. Vært sånn hele tiden, han er det beste min samboer har i livet sitt og er utrolig glad i han og passer så godt på han. Til tider har det vært litt vondt for meg, har nesten blitt litt sjalu jeg. Skulle liksom ønske han kunne gitt litt til meg også.

[Anonym bruker]

er vel ikke helt komfy med det nei, men jeg holder inne for husfredens skyld.

 

Men det som er, hvis han ikke er glad i meg ville han ikke kunne sagt det for da vet han at jeg ikke har villet kunne vært sammen med han.

 

hi

[Anonym bruker]

Å la en 'dum investering' komme i mellom dere, synes jeg er uheldig. Dette lar seg løse :-)

 

Hva er det konkrete problemet med investeringen? Kan du forklare litt nærmere? Kanskje kan det i seg selv løses ;-)

 

 

[Anonym bruker]

Problemet er vel egentlig en sliten mamma som har vært mye alene med en liten gutt som var våken halve natten i åtte mnd. Og at hun føler at hun trenger litt annerkjennelse for dette.

Videre har vi tapt masse penger på et hus det viste deg at var fullt av feil som forsikringen vår ikke vil dekke og som har gjort at vi har flyttet derfra.