Min hund bet en mann i dag.....

[Førstespire27]

Huff, nå er jeg passe frustrert. Hunden min som nå snart er 9 år gammel har endret adferd etter at jeg ble gravid med mitt første barn. Er nå 32+4 og vil si at han stadig blir verre og verre. Uten forvarsel løp han bort til en mann som vi snakket med (Han stod vel ca 20m unna oss) og bjeffet og bet han i hånden. Det ble ikke hull, men nok til at jeg begynte å stortute. Selvfølgelig ble jeg redd og dette er jo absolutt ingen normal oppførsel for en familiehund. Han har som sagt endret adferd etter at jeg ble gravid, men nå tørr jeg ikke ha han lengre siden jeg nå har mistet all tillitt til han med tanke på gutten vår som kommer i begynnelsen av august.

Dette er ikke noe syteinnlegg, men jeg følte bare for å få ut litt frustrasjon. Noen andre som er i samme situasjon hvor hunden har endret adferden?

[Gjest]

En venninne av meg måtte selge sin hund (Schäfertispe) pga at hun inntok en stadig med beskyttende atferd ifht henne, etter hvert som graviditeten skred frem.

Hun hadde i tillegg et barn fra før, og hunden beskyttet også dette barnet på samme måte; ved å bli mer aggressiv overfor besøkende og fremmede.

Dette syntes hun var for skummelt i kombinasjon med en nyfødt baby, så hun valgte å selge henne.

Dette er absolutt noe jeg ville tatt på alvor. Det kan bli veldig slitsomt å hele tiden skulle tenke på å beskytte sitt nyfødte barn mot et dyr innenfor husets fire vegger...

 

[Miaria.]

Vet hvordan du har det.

Vi hadde en rottweilergutt på 4 år da jeg ble gravid med førstemann..

Verdens herligste hund, ingen over og ingen ved siden av sier jeg bare!!

Han var kjempesnill med lille jenta vår, å gikk aldri bort til henne uten at vi spurte han henn..

Men etterhvert som tida gikk, jenta vokste til å vi dro oppmerksomheten vekk fra hunden å over til jenta vår, noe som er helt naturlig, heh, så forandra han seg.

Han ble ikke agressiv ovenfor kjente, eller oss..Men kom det biler forbi, sulle han ta de, løp etter folk, slapp ikke folk inn/ut av huset osv.

Men som sagt, han var verdens snilleste mot oss..

En dag fikk vi telefon av naboen som hadde gått tur forbi oss.Da hadde hunden vår løpt etter henne, å bitt henne i beinet.

Det gikk fint,men hun ville bare si ifra.

-men for min del var det dråpen!

 

Savnet er STORT,men for meg sa det seg selv at han ikke hadde det no greit sånn som det var blitt.

Å tenk om han da en gang kom til å bite et barn,nei, da hadde jeg aldri kunne tilgitt meg selv..

 

Så jeg vil nok tro at om ikke du tar hunden din nå, så vil du allikevel gjøre det om ikke lenge....

 

Jeg for min del syns det er bedre at de får slippe før de blir helt forvirra i toppen...

[Førstespire27]

Takk for innlegg begge to. Jeg har allerede tatt beslutningen på at jeg ikke kan ha han, men venter svar fra en som har passet han fra han var liten om hun event kan ta han. Hvis ikke blir det desverre dyrlegen, men jeg har egentlig ikke rukket å tenke i de baner for jeg krysser fingrene på at hun (har ingen barn) kan ta over. Hun er ett sporty menneske, uten barn og jeg vet at han kommer til å få det helt supert med henne. Savnet vil bli stort og jeg kan ikke helt fatte dette enda, men lillegutt som kommer i august er selvfølgelig første pri. Ikke minst det ansvaret vi som hundeeiere også har overfor andre mennesker. Jeg kunne aldri tilgitt meg selv om han skulle bite ett barn.

(Må også bare si at adferden hans er blitt slik etter at jeg ble gravid og han oppfører seg slik som jeg har fortalt kun sammen med meg.

Men men..livet er hardt, samtidig trøster jeg meg med at jeg snart har lille Leo i armene mine.

Hilsen meg

[Gjest]

Venninnen min fikk omplassert sin hund.

Kanskje det kan være en løsning?