Jeg blir så forbanna på samboeren min!!!!!!!!!!!!!!!! ARGH............

[Anonym bruker]

Lang historie kort:

Jeg fant ut at han drev og flørtet med en kvinnelig kollega tidligere i vinter/vår. Skrev sms'er og hadde henne på msn.. Det ble oppvask og han lovet å fortelle meg alt som han skulle ha med henne å gjøre på jobb, da de er nødt til å jobbe sammen. Han lovet å fortelle når hun evt ringte skrev sms privat, og spseielt på ettermiddags tid.. Men han glemmer jo av og til, så defaor snoker jeg på hans telefon. Jeg vet det er ufint, men jeg må vite at jeg kan stole på han. Han sier så fint at han ikke har misbrukt min tillit, men nå begynner jeg å lure.

 

Igår kveld snoket jeg igjen (fy meg), men måtte bare. Der finner jeg ingen meldinge hverken på innboks eller sendte meldinger. Men mange nyere telefoner har jo sånn liste over hvem du sendte sist meldinger til... Og hun lå rett under mitt navn. Med andre ord - sletter han meldinger han hvertfall sender til henne... Argh.... Jeg mener at hvis den meldingen handler om jobb, er det jo ikke farlig om den ligger der... Tror nok han har mistanke om at jeg snoker...

Nå syns jeg at han misbruker min tillit, når han begynner å skjule ting for meg.. Han sier han skal være åpen om henne ovenfor meg..

Han har aldri gjort noe som skal være misbruk på min tillit, men nå... vet jeg rett og slett ikke...

 

Jeg vet at jeg nå nok må krype til korset og innrømme min snoking, hvis jeg vil ha svar på hvorfor han sender meldinger til henne, for å slette dem.. Han sier han sender minimalt med meldinger til henne, og hvis han må ha tak i henne ringer han, for da blir det kort og konkret.

Men nå...................????????????

 

Noen råd, tips eller noe jeg kan gjøre???

[Anonym bruker]

Uff, slikt er vondt. Har opplevd noe liknende, men det var heldigvis ikke en kollega han måtte forholde seg til/se/snakke med jevnlig.

Han kuttet kontakten,

 

Sliter fortsatt med tilliten innimellom, selv om jeg egentlig ikke tror han har kontakt med henne lenger. Men innmellom stikker det litt, og jeg får en dårlig magefølelse.

Ikke noe råd, altså, men jeg vet hvordan du har det....

[Gjest]

Åh, jeg forstår deg så godt..! Er ikke en morsom situasjon å være i...

Jeg har, i tidligere forhold, fått misbrukt tilliten jeg har gitt og har blitt såret mer enn en gang. Mitt forrige seriøse forhold endte fordi jeg ikke lenger stolte på han jeg da var sammen med og jeg orket ikke å være i et forhold der jeg ikke kunne stole på partneren min.

Da jeg ble sammen med min nåværende samboer, forlovede og far til mitt ufødte barn, la jeg alle kortene på bordet veldig tidlig i forholdet. Jeg ville at han skulle vite at jeg har en vond fortid og at jeg kan risikere å bli fryktelig sjalu for, tilsynelatende, ingenting. Nå har jeg ingen grunn til å være sjalu eller mistenke samboeren min for noe som helst, men det hender allikevel at usikkerheten min blomstrer opp igjen.

Vi har imidlertid kommet frem til en enighet om hvordan han og jeg kan jobbe med usikkerheten min på en best mulig måte. Vi er helt åpne med hverandre, skjuler ingenting. Vi kan sjekke hverandres mobiler og eposter. Vi forteller hverandre hvem vi snakker med på msn og hva vi snakker om. Og vi gir hverandre alltid beskjed om at vi eventuelt kommer litt senere hjem, uansett årsak, slik at den andre parten ikke trenger å uroe seg unødvendig.

I tillegg har vi en avtale om at dersom han misliker at jeg har kontakt med den eller den personen, så avslutter jeg kontakten med vedkommende. Det samme gjelder samboeren min.

 

For mange høres nok forholdet vårt forferdelig ut... Ingen frihet, kontroll fra ende til annen. For oss spiller det ingen rolle hvordan andre parforhold utarter seg. Vi får stadig kommentarer om at vi ser nyforelsket ut og at det ser ut som at vi har det veldig bra sammen. Og det har vi =) Jeg vet akkurat hvor jeg har samboeren min og han vet hvor han har meg.

 

Eh.. Nok om oss..!

 

Jeg synes at du (HI) skal ta en prat med samboeren din. Selv om det ikke er spesielt morsomt å fortelle han at du har snoket i sakene hans, så bør du gjøre det allikevel. Kanskje han har en troverdig forklaring på alt sammen..? Uansett bør du fortelle han at dette med denne kollegaen hans gjør deg usikker og at du føler han skjuler noe for deg. Jeg skal ikke sitte her å legge ut om hva hans eventuelle reaksjoner vil bety, for det er ingen som reagerer likt. Men du bør ikke bli overrasket om han blir sint og skuffet over at du har snoket i sakene hans...

Jeg mener at du kan kreve å få fri tillatelse til å sjekke både epost, mobil og eventuell msn-logg når som helst, uten forvarsel. Hvis han virkelig er glad i deg og ikke har noe å skjule, så mener jeg at han bør gå med på det for din del.

Selv hater jeg å måtte ta sånne samtaler med samboeren min, der hvor jeg må fortelle han om noe som plager meg med måten han har vært på eller lignende. Men de samtalene er nødvendige for at et forhold skal fungere best mulig. Man må være ærlig med hverandre og det gagner ingen om du forsøker å skyve problemene bort, vekk og under en stol.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til! Og hvis du tror det kan hjelpe, må du gjerne vise han dette innlegget altså..

 

Lykke til =)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner i det hele tatt ikke hvordan kvinner klarer å fortsette - med tillit - i et forhold der mannen flørter med andre.

Dette er et tegn på at han er småforelsket i en annen, og at han ikke setter sitt eksisterende forhold høyt nok. Da hjelper det ikke å ha kontroll på sms'ene og telefonene hans, det løser da virkelig ikke det egentlige problemet.

Flørte får de til likevel.

[Anonym bruker]

Det blir vel ikke akkurat dere til slutt. Alle ingredienser på at forholdet snart er slutt. Snoking, hemmeligheter for hverandre....osv.

 

Han bruker tid og krefter på å flørte med kollegaen bak din rygg. Han treffer henne 37,5 time i uka, der du ikke har kontroll. Han er voksen og har valgt å gjøre dette bak din rygg.....ALTSÅ...han satte ditt ve og vel bak sine egne behov...

 

Slik skjer hele tiden i hverdagen, manne din kommer krypende når han blir fersket og lover gull og grønne skoger.....kommmer han til å gjøre det igjen?.....SELVFØLGELIG!1

 

Like opplagt som at ungkaren kom til å ende opp med hun på 20år istendenfor hun på 40år.

[Anonym bruker]

Rose of Ice: Så morsomt å høre om forholdet ditt, det er akkurat sånn jeg og samboer har det. Vi har absolutt ingen hemmeligheter for hverandre, kan kikke på hverandres mail, mobil, msn osv når som helst. Mange syntes nok det er rart, men vi vet akkurat hvor vi har hverandre, og vi er utrolig lykkelige noe alle andre også ser og kommenterer:-) jeg har problemer med å stole på folk, spesielt gutter, men akkurat han stoler jeg faktisk mest på av alle.

[Anonym bruker]

HI her...

 

Jeg vet dere ikke kjenner meg og vårt forhold sammen, men skal prøve å forklare dere hele situasjonen her.

 

Ok.. Ser at jeg må forklare litt bedre her.. (eller forsvare han litt).

 

Jeg håper for all del at det blir oss, vi har vært sammen i 10 år, har 2 jenter og er som nyforelsket om dagen.. Men selvfølgelig kan jo alle forhold ryke - ingen garanti for det..

 

Men jeg vet at han er nødt til å samarbeide med henne i jobb sammenheng. Hadde han kunnet la være så hadde han gjort det, og det tror jeg. Men syns det er bedre de sammarbeider med jobb-ting enn at de skal møtes på jobb bare over en kopp kaffi og snakke om gud og hvermann... Han har ofret mye for at han skal unngå henne.. Som f.eks. sommerfesten på jobben hans, der vi begge var invitert, så gikk vi ikke. Fordi jeg ikke vil møte henne. Og er åpen og ærlig om dette. Han er heller ikke logget på msn lenger, og det vet jeg for jeg har jo han på min msn og jeg er logget på heletiden.

Det avtalen mellom oss er, er at han skal fortelle meg når de to skal være sammen om noe på jobb, og det er da jobb ting som de MÅ gjennomfør. Og jeg skal vite når de har telefon kontakt, sms kontakt som ikke angår jobb på jobb.. Syns ikke han skal fortelle meg hvis hun stakk innom i døren for noe, eller at han tok en telefon for å informere om et eller annet..

Er det noe som plager meg tar jeg dette opp. Han er tålmodig og svarer alltid hvis jeg spør. Men det som er da, er at når jeg spør får jeg vite mye mer enn når jeg ikke spør. Og det irriterer jo, for han skal jo fortelle meg nesten alt.

 

Saken nå er at jeg finner ut at han skjuler for meg at han har sendt sms til henne. Og det kan skyldes flere ting: * jeg har sagt at det er bedre å bli informert med engang hvis det er noe, enn at jeg skal finne ting ut i ettertid - altså han sletter fordi han glemmer å fortelle meg, og ikke vil at jeg skal finne ut i ettertid, * det er om jobb ting som er uvesentlig, (men da mener jeg at meldingene er uskyldige og kunne stått der), * det noe jeg ikke skal vite, * eller det er private flørte meldinger.

 

Jeg VET MED HÅNDEN PÅ HJERTET at han IKKE er utro. Der stoler jeg på han. Men skal jeg bare la det gå, for jg vet jo han elsker meg og kommer hjem til meg. Og ikke vil ha andre enn meg... Denne dama er gift og har barn selv.

Jeg har vel egentlig funnet ut at jeg enten skal være ærklig eller så skal jeg spør om å få se på telefonen hans i dag for å få mine svar..

 

Men et spørsmål: Er det et tillit spørsmål når han sletter meldinger på telefonen sin, som jeg vet er for å skåne meg fra kontakten han har med henne?? Jeg misbruker jo hans tillit når jeg snoker også, og skal være den først til å innrømme det.

[Anonym bruker]

HI her:

 

Vi får også stadig vekk kommentarer på hvor lykkelige og forelsket vi er - noe som vi faktisk er. Det er bare et uromoment. Jeg kan også bare ta telefonen hans og se, men i denne situasjonen syns jeg det er best å spørre. Jeg får se hjemme mailen hans, men jobb mailen har jeg ikke sett, men han sier jeg kan få se denne også hvis jeg ønsker det. Msn har han 3 kontakter, fordi han er aldri pålogget den og sitter ikke på msn. Jeg vet hvor jeg har han, men som sagt nå i det siste er det et uromoment i forholdet vårt, som vi skal komme oss gjennom.

Han holder nok igjen ifno i forhold til henne for han vet hvordan jeg reagerer, og liker ikke å såre meg. Jeg regner med det er derfor han ikke forteller meg om disse aktuelle meldingene... For å skåne meg.. (Jeg trøster meg med den konklusjonen hvertfall - inntil videre).

 

=)

[Cat.68]

Du sier han bryter tilliten til deg med dette. Men hva med deg da?? Du bryter jo så absolutt tilliten hans gjennom å snoke på telefonen. Du er i mine øyne like god som han. Jeg skjønner at sjalusi er årsaken og at du er redd, men du sier jo selv at han ikke gjort noe galt. Hva med å gi ham mer kreditt at han kommer å si det til deg hvis han bryter grensen en gang. Du må ikke straffe han før han eventuelt gjort noe. At han skjuler sin kontakt med henne er vel mest sannsynlig fordi han vet det gjør deg opprørt. ?

[Anonym bruker]

Ja, hvis du ser lengre opp, så er jeg den første til å innrømme at jeg bryter hans tillit til meg. Jeg snoker for å få mer info. Har aldri før vært sjalu, men syns jeg har all grunn til være sjalu på henne(?), for der har jeg ikke kontroll. Han har alltid snakket om henne hjemme og jeg har aldri hatt problmer med at han samarbeider med henne. Helt til den dagen der jeg måtte lese en melding for han mens han kjørt bil, og jeg sier det er fra ....... og han reagerer med å røske telefonen ut av hendene mine og ikke fortelle mer.. Da begynte mine mistanker. Hadde jeg rett til å reagere på det??

 

Men alt det er snakket om.. Jeg gir han kreditt for at han forteller meg ting, men når han sier han ikke skjuler noe, og alikevell gjør det.. hva skal jeg tro da? Han kan jo alltid si at han ikke ligger med henne, og jeg stoler på det, og jeg må jo ta hans ord på det... Nettopp fordi jeg stoler på han.. Og han er fult klar over at han kan hoppe til sengs med henne uten at jeg noen gang hadde fått vite det.. Men han er ikke sånn, og det vet jeg.. Men det er vel forskjell på oss, jeg er et detalje menneske og han hefter seg ikke med detaljer, og det er slike detaljer som jeg vil vite.. Jeg er nok krevende ser du. Og han vet jeg analyserer mye, og hvis det står noe som kan mistolkes for noe enn det egentlig er så gjør jeg det. Og det vet han veldig godt!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner fortsatt ikke greia, jeg. Du vet at han ikke er utro, likevel må du ha full kontroll, og han "ofrer mye" for å unngå denne dama. What's all the fuzz about da?

Du er jo dessuten full av selvimotsigelser - poengterer ørten ganger at du stoler på ham, men det gjør du tydeligvis ikke?

Burde du ikke heller satse på å opparbeide deg litt selvstendig, indre trygghet, litt integritet - for å referere til en annen tråd lenger ned her?

Jeg tror det er usikkerheten som styrer deg - både i forhold til behovet for kontroll og såkalt åpenhet, og behovet for å sjekke for å se om han holder noe tilbake.

Innleggene dine taler jo for seg selv: Usikkerhet.

[Anonym bruker]

Ja, du er inne på mye der. Er det rar minn samboer er fortvila da? Jeg var ikke usikker herken på megselv eller på vårt forhold før dette oppsto. Men jeg stoler på at han sier til meg at han ikke har gjort noe med henne, men alt jeg kan er å ta hans ord på det... Men jeg liker ikke at han må samarbeide med henn, at de to reiser sammen i jobb sammenheng, klart det gjøre meg usikker, de har jo fullt og helt mulighet til både det ene og det andre.

 

Syns bare han rett og slett kan holde det han lover og ikke skjule det. Med tanke på hans kontakt med henne via sms.

 

Jeg tar innlegget til etteretning - du traff egentlig spikeren midt i hodet her...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner greia, jeg da.

 

Fordi jeg har det likedan. Var heller ikke usikker før det skjedde. Følelser er kompliserte greier, og jeg ser jo at jeg, i likhet med HI, kan være selvmotsigende.

Men tanken falt meg ikke inn før, nå kan små ting ved oppførselen hans trigge den dårlige magefølelsen.

 

For egentlig kan man ikke stole 100% på noen, alle kan i prinsippet drite seg ut osv. Jeg vat min mann ikke er en tufs, men likevel har den usikkerheten slått litt rot. At det KAN skje en gang til.

[Anonym bruker]

Takk!

 

Greia her er jo også at for å få bort problemet må han slutt i jobben sin. Og det vil jeg jo ikke. Og jeg må ta han på ordet når det gjelder å stole på han, for han har aldri gjort noe som skulle si at jeg ikke kan stole på han. Jeg kjenner min mann og jeg kunne merke på han i går at han på ein måte hadde gjort noe "galt"/ vært i kontakt med henne. Og at han har slettet meldinger for å skjule spor, er jo å gjøre noe "galt" etter hav han har lovet. Der kommer da usikkerheten inn..

Men i innlegget over, er jeg helt enig med henne at når alt kommer til alt er jeg usikker på hele denne situasjonen, siden jeg ikke kjener henne og har ikke kontroll. Vet jeg kommer til å bite i det sure eple og late som ingenting. og det løser jo verdensproblemer det...........

[Anonym bruker]

Problemet med den løsningen, er at det gnager veldig på sikt. Og det KAN ødelegge. Ting som gnager for lenge, kan eksplodere. Fordi man fortsatt er sinna, såret, usikker....osv

 

Det er lett å oppdage det på oppførsel når man kjenner partneren sin, og da blir man dratt mellom det å liksom skulle ha tillit, og å egentlig vite at noe skurrer, men som man er redd for å nevne for å unngå konflikt.

[Anonym bruker]

Føler med dere, jeg vet hva dere prater om.. men dette er småteri samennlignet med min x.... han løy om alt... han srakk av og var sammen med en annen i 1 mnd, og løy om hvor han var, helt til hun ringte meg...

Og en annen ringte 6 mnd etterpå og fortalt at ha drev og ringte til henne og sa at han ikke var glad i meg, men at han var glad i henne..

i tillegg var han slem slem slem atter slem mot meg.. før jeg ble gravid og under svangerskapet,, han psyket meg ned med å kalle med stygge ting hver eneste dag... og fysisk var han også da jeg var 2 mnd på vei... Takker Gud hver dag for at dattera mi ikke tok skade av det, på hvert eneste kontroll var jeg redd at hun ikke var i livet...

Jeg ba alltid stille bønner om at Gud skulle passe på barnet mitt...

og så mye mere, jeg kunne ha skrevet 4 romaner basert på min histoerie..

 

Så ikke vær så svak og naiv og dum som som det jeg var... ikke ødderlegg dere selv med en som får dere til å miste selvtilliten og troa på dere selv,, jeg vet ikke hvordan dere føler dere, men jeg føler meg enda verdiløs..

 

Ta det opp med han og fortell han nøyaktig hva du føler, hvorfor og hvordan du vil ha det ..

Er han oppriktig glad i deg og mann nok så vil han enten gå fra deg eller være helt ærlig med deg og bestemme seg for å ikke gjøre noe liggnende igjen....

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Nettopp. Man kan ikke stole 100 prosent på noen. Men skjer ting så skjer ting. Det er ikke noe man får gjort så mye med gjennom å kontrollere sms'er og så videre. Man bør heller finne styrke i seg selv.

Evt, hvis man virkelig vil vite hva som foregår, så får man prøve å få rede på det på egenhånd.. Spionere om så er. Gå ordentlig til verks. Før å tro på full åpenhet er ganske naivt, selv om det er ymse grunner til at folk holder noe skjult.

Først når man vet med sikkerhet hvordan det ligger an, kan man forholde seg til virkeligheten.

 

 

 

[Anonym bruker]

Han har aldri gjort noe som tilsier at du ikke kan stole på ham, sier du?

Eh, har han ikke flørtet med en annen kvinne?

[Anonym bruker]

Veldig sant, og jeg er helt enig med deg, anonym 12.16

 

Jeg jobber med saken :-)

 

(jeg som er litt i samme båt som HI)

 

 

[Anonym bruker]

Jo, flørtet og skevet slike erte meldinger til hverandre, men ikke noe mer. De hadde en slik på kanten humor som jeg ikke likte og ga beskjed om det. Han skriver sjelden sms med henne mer. De har en del felles interesser og samme humor. Jeg hadde nok ikke sett på det slik hvis jg hadde kjent henne. Hun og mannen har invitert oss på hytta deres og de tilbad seg å overnatte hos dem når det var julebord med jobben. Så det kan jo virke som om hun vil bli kjent med meg da. Samboeren min tror hun kollegaen og mannen har lyst til å bli kjent med oss som et vennepar. Men litt feil fremgangsmåte da...