uff

[monca*84*j12]

Jeg blir så utrolig irritert... eller kanskje mest lei meg... I stad så var vi på kjøpe senteret og styra litt... så nevnte jeg at jeg ville kjøpe noe greier på helse kosten, tenkte prøve grysom sin coctail... Han lurte da på hva... så sa jeg at det hadde noe med baby making og gjøre... da stoppet han opp og så på meg og sa "du tenker ikke på annet du" i en meget irritert tone... Han blir liksom så irritert hver gang jeg prater om tema, eller om jeg sitter her inne ser han bare på meg og rister på hodet.. skaff deg en hobby sier han... Jeg blir så sinna!!!! Han skjønner ikke at det går ann og tenke så mye på det når jeg ikke er gravid enda... Nå har jeg vært super sint på han hele kvelden og han skjønner ikke en gang hvorfor... jeg har bare lyst og skrike høyt... Akkuratt nå virker alt så håpløst og tårene presser på.. Jeg spør stadig om han angrer seg ang å få barn,men det gjør han ikke.. han skjønner bare ikke at det er like virkelig for meg nå, som om jeg skulle være gravid.. jeg har pratet med han om dette, men det virker ikke som at det synker inn...

 

jeg gleder meg sånn til at prøvingen er over, men i mellomtiden hadde det vært deilig om samb gledet seg sammen meg... er det så mye og forlange?

[<3 Sander og Marco <3]

Hei,

 

Skjønner det er rart for deg at sambo ikke har de samme forventningene og at han ikke er like engasjert som deg, men jeg synes ikke du skal la det gå sånn inn på deg selv om det er vanskelig å la være.

Jeg tipper at det er en "metode" samboeren din bruker fordi det hele kan være litt stort og skummelt for han. Bare vent til spira sitter og dere er på ul sammen, og etterhvert kjenner spark! Da våkner det en liten pappa i samboeren din!

Han gleder seg nok nå også, men på en annen måte enn det du gjør.

Snakk med han om det, si det at du trenker å få glede deg og å få snakke om det, men at han ikke må føle det på samme måte som deg. Gi forståelse for hans måte å glede seg på, og be om forståelse for din måte. Vet ikke om det er detta du ønsker svar på, men er det jeg har å gi deg... Hehe... Lykke til!

 

[Gjest Tina-Mari]

*filleriste samboeren din litt for deg*

 

Min mann så litt rart på meg også når jeg time etter time, dag etter dag henger her inne i min egen lille verden!

Men jeg ga klar beskjed om at jeg trenger å vite hva kroppen går igjennom, og dele tanker og følelser med andre "prøvere". Han har enten det valget eller at jeg snakker med han om det dagen lang!!

Mannfolka er nok ikke ment til å skjønne alt, og det er vel derfor vi også får et annet bånd til bebisen det første året enn det de gjør.

 

Ikke alle menn er like følsomme og forståelsesfulle. Men hvis han sier at han ikke angrer på å få barn med deg så godta det svaret og tro på det! Det er ikke like virkelig for han som for deg. Det er tross alt du som går å venter på forandringer i kroppen din! Ikke han... Han merker ingentingen utenom det han ser på deg etterhvert, og sparkene til bebiseb når de er kraftige nok.

 

Ta deg en tur med en venninde på senteret og kjøp de greiene. Du trenger ikke fortelle henne at du prøver, om hun ikke vet det mener jeg!

Eller gå alene. Ta deg en kaffe, et smørbrød, og kjøp de tingene du vil ha! Det er viktig at du kose deg og at kjøpet er en positiv opplevelse, etersom det er for en positiv ting i fremtiden.

Greit han skjønner ikke at du vil ta litt tilskudd for at spira skal sitte fortere... Han er mann og ikke ment til å skjønne alt du skjønner.

Vi jenter er ikke ment til å skjønne alt de interessere seg for heller...takk og lov (!!!)...ellers hadde jeg vært en fotpleiende bilmekaniker!!??!!

 

Han gleder seg nok på sin måte. Kanskje han som min mann gjorde - følte seg litt tilsidesatt pga. at jeg hadde dere "jentene mine". Her inne deler jeg alt! Og han ble bekymret for at han ikke var inkludert i bebiplanene. Det er trossalt vi to som lager barn sa han til meg.

Så jeg skjønner han også. Men jeg forklarte at det er mange tanker i hodet som han ikke vil skjønne og forstå...

For oss er det naturlig å tenke på når eggløsningen kommer, og dagen for ikke kommende mens... De fleste gutter vet ikke når det er selv om de bor med ei dame... Vi tenker på aborter, hvordan lindre ømme bryster, er dette slimet som kommer ut fra min vagina pga sopp eller eggløsning? Si til din samboer at det er slike ting det pates om her inne.

 

Jeg vet ikke om dette var til hjelp eller mer frustrsjon... Ting er ikke lett som "prøver". Livet er ikke lett!

Men husk at her inne er det mange andre som er i din situasjon som er her for å støtte deg, og som helt sikkert trenger din støtte og dine råd etterhvert.

 

Så på, for detta løser seg!!

[bomsa]

heisann.....Min kjære var helt uinteressert og syntes jeg var ganske så rar når jeg tenkte så mye på baby og alt rundt det.....helt til jeg mistet, da snudde han på flisa og er mye mer forståelsesfull nå.

Vi er enda ikke gravid enda, men han spør mye og er genuint interresert i % og tabeller om hvordan dette skal gjøres, og har et par som han har tenkt ut selv..:-)

Håper ikke dere må gjennongå noe slik drastisk for å få åpnet øynene hans...:-)