dikt om sorg, om ønsket om å bli mor

[Lykkelig mor til tre]

Jeg vil bli mor

 

 

Ingen vet hvor stort savnet er

Over den eller det som ikke er

Over drømmen som aldri kommer

Over sorgen, høst, vinter, vår og sommer

 

Gamle kjente spør, alt bra med deg?

Jeg nikker, bekrefter og smiler jeg

Smerten vil de uansett ikke forstå

For deres vei var lett å gå

 

Alle har drømmer, mål og håp

Vår baby, og barnets dåp

For noen tar det tid, en evig kamp

Noen vinner, andre tråkkes ned med harde tramp

 

Som spøkelser ser vi at andre har

Det vi drømmer at vi selv bar

Sorgen i meg er så stor

Men mest av alt, jeg vil bli mor

 

- venter på mirakel 11.06.08-

 

[MilleMamma84]

Et sørgmodig, men et utrolig fint dikt Venter på mirakel.

Får meg til å tenke over hvor verdifullt et barn egentlig er og at vi mange ganger tar det for gitt, d å få og ha barn.

Sender deg en tanke og håper du får oppleve drømmen din snart.

[Maaaamy.]

Kjenner meg veldig godt igjen i dette diktet. Den tunge sorgen har jeg kjent på i mange år. Før jeg endelig fikk oppleve mirakelet. Og nå er jeg så utrolig heldig at jeg skal få oppleve det enda en gang. Men tanken på hvor vondt og sårt alle årene som barnløs var, henger godt i meg. Kommer nok til å følge meg for evig....Så alle tanker og gode ønsker for de som er i den situasjonen.

Sender deg goda tanker og ønsker:)