Utslitt av overtidsarbeidende samboer (hjelp) litt langt

[Anonym bruker]

Det har seg slik.

Jeg flyttet til en annen kant av landet pga sambo og jobb. Har en tulle på 6 mnd som jeg stort sett er alene med hele tiden. Har ikke noe nettverk her jeg bor, liten by og ikke mye som skjer akkurat. Så avlastning har jeg ikke med mindre sambo er "innom"

Han har nettopp hatt eksamen og med det har jo han lest og jobbet ganske mye, i tillegg til overtid som han har sagt ja til. (jobber skift)

 

Jeg er så utslitt og møkk lei at jeg tror ikke jeg gidder dette mer. Hele kroppen verker. Har muligens senebetennelse i skulderen og da er det jo litt mer smertefullt å ta seg av en liten tulle.

Og nettopp sendte sambo meld at han må jobbe overtid for det var en som ikke kunne komme. Jeg ble så forbanna at jeg sendte tilbake at de overtids pengene kan koste han et forhold snart og at dette gidd jeg ikke svarer hver gang om at alt skal bli mye bedre. Men jeg går ikke på den lenger. Jeg gidder f*** ikke dette mer. Når han er hjemme i morgen tidlig sover han til han skal på jobb igjen. Ikke mye hjelp å få da heller.

Jeg er helt på gråten av å ikke han noe energi mer i tillegg til at lunten blir mindre mindre og merker jeg blir fort irritert på den lille og får kjempe dårlig sammvittighet etterpå.

Herregud, hva skal jeg fortelle den mannen der når ingenting av det jeg sier går inn? Vil ikke at den lille skal vokse opp litt hos mor og litt hos far. Noen som vet råd? For jeg vet ikke lenger.

 

[Anonym bruker]

gi jan tydelig beskjed, muligens også en lenre tur hjem til mor om du kan det i et par uker eller tre, så får han kjenne savnet

[Anonym bruker]

Hei hei, ser at du ikke har fått noen svar og tenkte at jeg i hvert fall skulle si at jeg har vært i nøyaktig samme situasjon som deg, til og med senebetennelse hadde jeg! Forskjellen var kanskje at min samboer egentlig ikke ønsket å jobbe/være borte så mye mens vår baby var så liten, men han måtte pga ny turnus på jobb.

Iallefall kan jeg huske at det var ufattelig slitsomt både fysisk og psykisk. Jeg følte at ALLE dagene var prikk like, å være fersk mor er ikke lett i utgangspunktet og så er det laaaange dager..

Du er helt nødt til å TA tid til deg selv. Ikke vent at han skal komme hjem for å delta, bare legg egne planer og dermed blir han nødt til å innfinne seg. Det vil "tvinge" ham hjem, men viktigere er det for deg å få litt påfyll, enten i form av trening, sosialt samvær, et kveldskurs eller hva som helst.

Må innrømme at jeg gjorde ingenting av det jeg nevnte nå, og dermed ble jeg gående frustrert og sint på både min samboer og meg selv.

Men alt tar jo slutt en gang, og min samboer jobber nå mye mindre. (Jeg visste jo at hans jobbing var tidsbegrenset, men det var lange, lange måneder å vente.)

Håper du finner utav det. Men husk å tenke litt på deg selv og hva du vil selv, ikke bare hva du vil at han skal gjøre.

Klem:)

[Anonym bruker]

Takk for svar 22.09

[Anonym bruker]

Å jobbe hardt og mye er ofte mannens måte å vise at han vil ta vare på familien sin.... Det er jo egentlig en bra egenskap! Mange "menn" som flyr på fest osv. istedet.

Har du mulighet til å reise hjem til moren din eller noen andre en stund? Eller få noen til å bo med deg noen dager.. Uff skjønner hvordan du har det. Opplevde mye av det samme selv, pluss at mannen min trengte fritid til å slappe av og se på tv når han var hjemme, knurr! Jeg trengte aldri fritid jeg, liksom. Har tatt en stor oppvask på det området....

 

Men hva er planen deres på sikt? Er det meningen at det skal forbli slik, eller er det bare for en stund? Dere må komme opp med en felles plan for framtiden som begge kan bli fornøyd med. Og kanskje vurdere hvor mye overtidspenger som egentlig trengs? Kanskje økonomien kan omorganiseres litt?

 

Gjør en god lansiktig plan, er mitt beste råd. etter at du har fått hvilt deg litt.