Inspirert: Er biologiske bånd så viktige?

[Dunder]

Er det viktig at et barn kjenner sitt biologiske opphav? Personlig tror jeg ikke det. Jeg føler at det er et skapt behov. Jeg tenker at de som fungerer som barnets foreldre er barnets foreldre, man har vel ikke noen sosial og emosjonell tilknytning til et mennesker bare fordi man er i slekt biologisk?

[Gjest]

Tja, det er vel vanskelig å si, men det er vel ikke for ingenting at mange adoptivbarn reiser for å finne sitt opphav?

Man har jo ofte også endel felles med sine biologiske slektninger.

 

Jeg vet ikke helt altså... ;-)

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Nei.

Man er mamma eller pappa utfra hva man gjør, ikkje hvem man har gjort det med. ;-)

 

Mange adopterte søker opp sine biologiske røtter. Men det tror jeg har med søken, rotløshet og nysgjerrighet å gjøre, mer enn om adoptivforeldrene har vært tilstrekkelig mamma eller pappa.

[Gjest]

Nei, var ikke det jeg mente heller.

[Gjest -<<-]

Nei, jeg synes de er ganske uviktige.

 

Og jeg synes det biologiske prinsippet som ligger til grunn for norsk barne- og barnevernslovgivning strider mot prinsippet om barns beste. Det er ofte ikke til barns beste at blodsbånd vektlegges i den grad de gjør.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

jeg tror bilogiske bånd er viktig. ikke fordi adoptivforeldre er dårligere en noen andre. de er jo like mye mammaer eller pappaer som andre.

men barn som vokser opp med en eller to fraværende foreldre som de ikke vet noe om, bortsett fra at de er der ute et sted. har ofte et savn og et behov for og finne ut "hvor de kommer i fra"

i hvilken grad dette spiller inn vet jeg ikke, sånn fakta messig. men de jeg kjenner som er adpotert har en egen liten "drømmeverden" om sine bioforeldre selv om de vet hvorfor de er i den familien de er i.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Jeg tror ikke det er så viktig bare ungene vet sannheten. En jente på jobben fant ut da hun var13 att mannen hun trodde var hennes far ikke var det og de ville heller ikke fortelle hvem faren var selv om de visste det. Hun sliter veldig den dag i dag.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg er forsovit helt enig i pila når det kommer til barne- og barnevernslovgivning. det er vilt hva som skal til før barn får slippe og møte sine egene foreldre.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg tror de er viktigst for dem som ikke kjenner sine biologiske røtter. Vi andre kan kanskje tenke at de ikke er viktige. Og sånne som pilen, som jobber med barnevern og dermed ser mange eksempler på at biologi ikke gir barna lykke, vil kanskje vektlegge det enda mindre.

 

Men jeg tror at å kjenne sitt biologiske opphav er et grunnleggende behov i mennesket. Man kan nok være like lykkelig uten denne kunnskapen, og som nevnt over finnes det nok tilfeller hvor barna har det bedre uten å vite så mye om sine biologiske foreldre. Men det er likevel noe grunnleggende i å vite hvor man kommer fra.

[winneboo]

Ikke for alle tror jeg. Har ei venninne som vokste opp med sin biologisk tante som da var mamma for henne, og hennes mann som da ble pappaen hennes. Hun har aldri møtt sine biologiske foreldre å kommer nok aldri til å gjøre det heller Men hun er så heldig at mammaen hennes er hennes biologiske tante så hun føler en viss tilhørighet om hvem hennes biologiske opphav er. Så i følge henne har hun null interesse å finne sine biologiske foreldre. Om det er fordi hun rett og slett ikke har behov for det eller fordi hun er såret fordi de ikke vil ha noe med henne å gjøre vet jeg ikke

[solstråle69]

For meg er de kjempeviktige. Og det tror jeg de er for de fleste andre også. Er ikke dermed sagt at barn som vokser opp hos andre enn sine biologiske foreldre ikke har det bra.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Se det fra andre siden: Du har født ett barn og adoptert det bort. Barnet har andre mennesker som sine foreldre, men vil ikke alltid du likevel føle at det er "litt ditt"?

 

Og en mann som får vite at han ha et biologisk barn, vil ikke han også (dersom han er normalt skrudd sammen) føle at barnet er hans?

 

Og alle mennesker har tilbrakt nærmere 9 mnd av sitt liv i en kvinnes livmor. Jeg tror de fleste ønsker å vite hvem denne kvinnen er, hvis det er mulig.

[Gjest]

Biologisk opphav vil alltid ha betydning til en viss grad. Jeg vet hva jeg snakker om, min sønns far er ukjent ( lang historie, og problematisk)..han vil nok alltid lure litt på hvem han er og det skjønner jeg. Jeg har gjort det jeg kan for å finne utav det også på tross av at det var veldig opprivende, desverre førte ikke dette fram.

Så langt som mulig synes jeg at barn skal få vite når de blir voksne i hvertfall. Det er endel ting som er av betydnig, helse og genetisk arv. Kansje blir barnet sykt en dag og trenger feks en nyretransplantasjon, ryggmarg eller annet, da er det greit å VITE det biologiske opphavet hvertfall, selv om det ikke er noe garanti å få hjelp derfra.

 

 

Så jeg er uenig i at behovet er skapt, det vil uansett alltid være der for de aller fleste, det er ofte nok å vite.

 

 

 

[KajsaLuna]

Biologiske eller ikke, jeg tror bånd er viktige.

 

Vi har en datter som er adoptert fra Kina, og foreløpig så sier hun (hun er 8) at hun ikke er interessert i andre enn oss. Men det vi har snakket med adopterte/som har adoptert, er at når de blir eldre og ønsker å stifte egen familie, så blir de biologiske røttene viktige for noen.

 

Det er et kinesisk ordtak som heter; gi barna røtter til å vokse, og vinger til å fly. Det tror jeg er viktig i slike prosesser. Vi er alltid her - og om du ønsker å finne røttene dine, så forstår vi det og vil hjelpe til som best vi kan.

 

Biologiske behov er nok ikke skap, bare tenk på dere som så veldig ønsker dere barn (oss som ønsker oss barn, mener jeg )), det er jo et biologisk behov. Men for alle er det jo ikke sånn, ikke alle ønsker seg barn, og heller ikke sånn at alle ønsker å utforske de biologiske opphav.