Eksmannen ringte og jeg er på nytt frustrert.....!

[Mamma+2]

Eksmann/ Bf ringte nå vedr helgesamvær....nå var han tydligvis kommet hjem og hadde nye dama i bakgrunn- det merker jeg med en gang- da er han kjempetøff i uttalen mot meg.

jeg river meg i hodet ang at sønnen ikke vil til faren pga at faren må jobbe litt under samvær...men det mener han bare at ungen må godta.. Jeg spurte han om han syns det var riktig vei å gå- truge sønnen til å være der når han ikke vil...ja det mente han- en 7 åring kan ikke bestemme selv....

 

Blir så fortvilet...har jo sett hvordan sønnen gråter etter samvær...han VIL IKKE dit dersom far skal jobbe....

 

Så kom han også med en ting til...vi bor 9 km unna hverandre. Jeg kjører ikke bil nå pga kronisk sykdom. Han kjører jo bil og jeg har syns det har vert veldig naturlig at han har hentet og bringet pga min form- samtidig som han faktisk ikke har han alle dagene han skal ha sønnen , så jeg føler ikke det er mye å kreve. Men nå var det tydligvis det....

 

Kjenner jeg blir så utrolig lei meg....prøvde å forklare at nettopp pga at jeg er så sliten og syk- så er det vell naturlig at du stiller opp å hjelper til....NEI at jeg var syk var overhodet ikke hans problem...da fikk jeg få mine foreldre til å stille opp....skjønner jo at det er de som skal hjelpe meg...men hva med sønnen er det ikke mest naturlig at det er barnefar som er første ledd i stedet for besteforeldre...nei hans ansvar strekker seg ikke utover de 2 helgene i mnd...punktum....

 

må bare få ut litt frustrasjon...føler jeg har mest lyst til å la det surre og gå....men kan jeg det da når jeg ser en 7 åring gråte....???

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Nei jeg synes sønnen din har rett til å bli hørt, at bf ikke har hjerne til å forstå at man ikke skal tvinge ett barn som ikke vil det er hans sak, da må du være den som sier fra at nok er nok. Ring fvk, la sønnen din få si hva han synes og prøv å få en annen samværsordning.

Det er slitsomt og frustrerende, men for din sønns del er det viktig at du står på ditt om at han ikke skal til pappan de dagene han jobber, det er tross alt barnet som har rett på samvær med pappa og ikke omvendt, ganger det ikke barnet så må noe gjøres, og det er ikke stemor samværs helg heller, det er pappa helg, så jeg forstår godt at sønnen din ikke vil dit når pappa uansett ikke er der.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg ville kjørt så hardt på at sønnen din ikke skal til pappaen sin når han jobber. Faren jobber vel ikke hele helgen? Kanskje det er fint at sønnen din får litt tid med stemor også og lærer henne og kjenne, hun er jo også en del av familien nå. Jeg ville heller forsøkt å snakke rolig med både mor og stemor om at gutten er litt lei seg for det om dagen og så forsøkt å finne ut sammen med far og stemor hvordan dette kan gjøres best mulig. Er det noe gutten og stemor kan gjøre sammen feks, som gutten liker og osm kan knytte litt bånd? Hvilke tidspunkt er det far jobber på og kan gutten forberedes på dette så det ikke virker så farlig?

Far og stemor vil jo gjerne ha gutten hos seg, så det er jo mulig at du tar litt feil når du sier at stemor ikke liker gutten. Alt må gå seg til. Og barn kan gjerne fortelle ting fra det andre hjemme som ikke nødvendigvis stemmer, særlig hvis de føler de får oppmerksomhet på det. Kanskje din sønn merker at han får mye oppmerksomhet hver gang han snakker negativt om stemor? Kanskje han tenker at du egentlig vil han ikke skal like stemor? Kanskje sønnen din også er litt lei seg om dagen fordi han merker at du er syk og derfor blir litt utrygg? Det er i så fall en vanlig ting, barn senser sånt.

Jjeg forstår godt problemet ditt, men jeg tror gutten trenger en far/farsfamilie og at det er dumt og ødelegge rutinene med samvær. Hvordan far løser tiden hos seg er egentlig hans sak. Jeg forstår at du vil at far skal være mest mulig sammen med gutten når han er der, men det er ikke sikkert at dette trenger å være så ille. Gutten trenger stabil kontakt med sitt andre hjem som nå består av far og stemor. Det er som du sier, er det ikke far som skal ha omsorgen sammen med deg og ikke dine foreldre? Du sier en ting og gjør noe annet når du vil la besteforeldrene ha gutten og ikke faren fordi du er uenig i hans måte å være far på. Hvis du merker i lengden at problemene fortsetter ville jeg tatt en time på familiekontoret sammen med far. Men først ville jeg forsøkt å snakke pent og positivt om stemor til gutten, inkludert stemor som en omsorgsperson selv, forsøkt å fortelle far og stemor hva gutten syns er vanskelig og så gitt far den tilliten at han kan ta vare på sønnen sin selv om han i blant også jobber under samvær. Kanskje gutten din blir trygg og glad når mor er trygg og glad.

[bærtæ]

anonym; hvis du ser lenger ned på aleneforeldresiden vil du se et annet innlegg fra samme HI, som forklarer nærmere hvorfor sønnen ikke vil være hos faren når kun stemoren er hjemme. Ganske forståelig vil jeg påstå!

 

[Anonym bruker]

Leste det nå og skjønner at det ikke er så lett. Mener fortsatt at mor bør forsøke å ordne dette med far og stemor istedet for å gå til fars familie. Mor sier jo selv at hun ikke kjenner stemor, ikke liker henne og ikke vil bli kjent med henne. Kanskje det er på tide og endre den holdningen? Jeg mener bare at det ikke er sikkert at alt en gutt på sju år sier om stemor og livet hos far er sant, det kan også være at han sier ting han tror mor liker å høre eller ting han får oppmerksomhet på. Ja, det er veldig dumt hvis far ikke prioriterer sønnen sin, det bør han gjøre. Men det er også veldig dumt hvis ikke foreldrene legger opp til at han skal få et godt forhold til stemor all den tid hun er en del av hans andre familie. Og der har mor et ansvar for å sende positive signaler uansett hvor vanskelig hun syns det er. Og egentlig er det sånn at man ikke kan legge seg opp i hvordan den andre foelderen ordner sitt samvær. men slevfølgelig vil man at barn skal ha det best mulig, og derfor vil kanskej det beste være å forsøke å få til bedre kommunikasjon, enten selv eller gjennom familievernkontoret, i stedet for med en gang å reagere med at gutten ikke får dra til far hvis far jobber deler av helgen. Siuer ikke at jeg ikke forstår situasjonen, men det er ikke sikkert den blir bedre ved å spisse konflikten. Og så er det faktisk sånn at guttens humør også kan bli påvirket av at mor er syk, det kan også få han til å reagere annerledes enn vanlig. Sier bare at en sak har flere enn en side.

[M by M]

Ikke så lett nei. Kan bare si at for min egen del, så er det ikke godtatt at pappaen jobber mens han har samvær. Hvis det er slik at han går på jobb og noen andre må passe henne (utenom besteforeldrene - det syns jeg bare er positivt) så kan hun heller være hjemme syns jeg. Så jeg har krevd at han skal ha fri ved samvær. Har til og med fått skriftlig bekreftelse fra jobben hans om at han faktisk har fri når han har henne. Jeg sørger også for å ikke jobbe når hun er hos meg i helgen. De helgene er fri også jobber jeg de to helgene hun er hos faren i stedet.

 

Dette med kjøringen; du kunne jo foreslå at du betaler utgiftene han har hvis han kan ta seg av kjøringen til du blir frisk? Det måtte jeg ha gjort selv ihvertfall og det tror jeg barnefar her hadde godtatt også. Vi har 2 timer kjøretid en vei mellom oss.

[Mamma+2]

HI her....

 

Takk for mange tilbakemeldinger.

 

Først og fremst vil jeg si at stemor og jeg kommer aldri til å bli gode venner- ja jeg kjenner henne og vet altfor mye om den dama...Vil ikke skrive så mye om henne her- men hun er en beryktet dame..søsteren til eks har sagt klart ifra at han er ikke velkommen med den dama- hun kjenner til henne!!! nå er mitt syn preget av at denne dama ødela ekteskapet- selvfølgelig sammen med barnefar når jeg var gravid og mistet barn nr 2,,,

 

MEN

 

det er 3 år siden nå...og samværet har fungert greit ( når det har vert) i desse årene- helt til nå.For før har faren vert hjemme når han har sønnen- Det var etter at sønnen måtte være alene med stemor at problemene har startet. Far er selvstendig næringsdrivende- innen transport.

 

Jeg har god kontakt med eksmannen min sin familie så det er naturlig å snakke med de om hvordan de opplever det når de ser de sammen- og da har jeg fått høre historier som definitivt ikke beroliger meg. Denne dama har et heftig temprament...og ungen hadde fått så kraftig at min eks svoger hadde reagert...

 

Det er så ille at mine egne foreldre er redd for hva som kan skje- hva hun er i stand til å sette igang om vi prøver gjøre noe med det...

 

Er så fortvilet...jeg trenger jo fri og sønnen trenger fars kontakt...MEN jeg orker ikke se sønnen ha det så vondt å be om å få slippe å dra dit.

 

jeg er klar over at unger kan bli påvirket av voksnes holdninger.- men jeg snakker ikke negativt om stemor.

 

har vurdert fvk, men vet ikke om jeg tør dra igang noe...

[Anonym bruker]

Uff, det høres ikke noe greit ut. Hvordan erfaring har du hos fvk hos deg da? Er de ok? Noe må jo gjøres, dere er jo i en vanskelig og fastlåst situasjon akkurat nå. Det er ikke å dra i gang noe, det er jo å forsøke å bedre ting. Hva med at du bestiller time på fvk alene da og får pratet litt om situasjonen? Så kanskje de kan gi deg litt råd om hva du skal gjøre videre?

[Mamma+2]

Hei!

 

Ja nå har jeg vert i kontakt med Fvk- kommer til å dra dit alene for å få litt råd og tip og høre andre sine vurderinger. Regner med at de har vert borti lignende før.

 

Sønnen sier at han SKAL IKKE til faren sin i morgen...føler jeg får magesår av det her- vil jo ikke at ungen skal føle seg som en pakke som skal settes hos stemor til oppbevaring. og nettopp det at stemor bare blir sur - istedet for å da prøve finne på noe med sønnen f.eks- slik at det kan gå seg til...

 

Dette er alt annet en lett...