KristineMed2Sønner<3 Skrevet 11. juni 2008 #1 Skrevet 11. juni 2008 Hei! Gutten min på snart 9 mnd har klare tegn på seperasjonsangst fra meg...Men dette går veldig opp og ned.. Noen dager er det helt greit at jeg går på do uten at han kan se meg, mens sånne dager som idag, må han se meg HELE tiden... Nå hyler han som besatt(er kjempetrøtt) fordi jeg ikke står inne hos han.. Såfort han ser meg, er alt i den fineste orden... Kan det være seperasjonsangst selvom det går veldig opp å ned? Huff, er slitsomt dette her!
Gjest Skrevet 11. juni 2008 #3 Skrevet 11. juni 2008 Jada, det er en periode som snart går over :-) Jeg har vært sammen med de så mye som mulig når de har trengt det. Hold ut.
KristineMed2Sønner<3 Skrevet 11. juni 2008 Forfatter #4 Skrevet 11. juni 2008 Takk for svar! Ja jeg føler jeg bare må gi det han trenger i denne perioden.. Men blir så i tvil, når flere har kommet med komentarer om at nå må vi virkelig endre ting, å ha han mer hos andre osv. så han ikke er så knyttet til meg.. Men dette syns jeg høres helt feil ut!! Er jo en helt naturlig periode som de aller fleste babyer går gjennom vell?! Jeg får bare holde ut!!:-)
LegallyBlond Skrevet 11. juni 2008 #5 Skrevet 11. juni 2008 Ja det er en naturlig periode som går over. Men fryktlig slitsomt når det står på! Er enig at man bør være med dem så mye som mulig den perioden. Min skrek av og på i flere timer mens jeg var på jobb den perioden Lurte seriøst på å si opp, men det ble jo litt drøyt (jobber bare 1 gang 5t hver 14.dag) Om det er noen barnet kjenner veldig godt kan det være greit å få litt avlastning innimellom, så greit at barnet ser denne personen forholdsvis ofte. Mine har vært veldig knyttet til mormoren sin, og hun har sett dem flere ganger i uken. Hos henne har de storkost seg, så har vært deilig å få litt fri fra ungene samtidig som jeg vet at de har det supert! Ikke tenkt så mye på hva andre sier, det er ditt barn du må gjøre det som føles riktig for deg. Har ikke troen på at det hjelper å presse barnet når det er usikkert!
Mamma til to tette Skrevet 11. juni 2008 #6 Skrevet 11. juni 2008 Hs sa at det var viktig å bare gi dem tryggheten de tydeligvis trenger i denne perioden. Og tro meg det kan være tøft når man har en liten som klegg 24/7. Men å prøve å avvenne dem blir bare tull, gråt og hyling. Plutselig så slipper de taket og vips så er perioden over. Gutten min gikk fra veldig sosial til å henge på meg hele tiden, dette gjorde han både overfor pappa og besteforeldre og ellers alle som kom vår vei. Selvsagt må man innimellom ha tid alene, på bad, kjøkken osv men hos oss hjalp det kun at han ikke så eller hørte meg. Da kunne han finne roen hos andre men var jeg i nærheten så ville han være hos meg. Vil vel si at det stod på 1-2 mnd, med noen intense uker der jeg synes det var ganske ekstremt. Nå er han helt rolig, elsker å få besøk og går gjerne rett i armene på besteforeldre når de kommer. Hold ut!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå