Om å bo 50 prosent hos hver av foreldrene.

[Anonym bruker]

Mine foreldre ble skilt da jeg var tre år, og de skulle ha meg 50 prosent av tiden hver.

Pappa flyttet til ny leilighet, som jeg skulle være halvparten av tiden.

Men,det er ikke lett for et barn og skal splittes til å være 50 prosent hos hver av foredrene.Hele oppveksten har jeg følt meg som en pakke, som sendes frem og tilbake.Hele livet mitt ble så oppstykket,det ble aldri noen ro, før jeg igjen skulle flyttes.De bodde en liten bit fra hverandre, og jeg hadde venner der jeg var vokst opp, men det var ikke så lett å finne nye venner der pappa bodde,spesiellt ikke da jeg var så liten at jeg gikk i barnehage.Det ble litt bedre da jeg begynte på skolen.

 

Jeg er i dag selv mor, og bor med bf. Men,en ting er sikkert :Går vi fra hverandre,så skal ikke barna deles 50 prosent, har min egen dårlige erfaring med det.

 

Det er mulig andre har gode erfaringer med denne løsningen, men håper alle tenker seg om to ganger før de går med på denne løsningen.

[:::) Frøken Velferdsrett]

takk for at du forteller dine erfaringer! det er altid intresant og høre hva voksene skilsmissebarn mener.

 

hvilken samværsordning tror du hadde passet best for deg som barn? og hvorfor?

 

 

[Anonym bruker]

Hi her.

det beste (slik jeg tror) , ville nok vært å bo fast hos mamma (der jeg var vokst opp), og så besøkt pappa annenhver helg,og en dag/natt i uken.

Foreldrene mine har alltid sammarbeidet greit,så var det noe spesiellt så kunne de hente meg hos den andre, uten problemer.

Tror det kan være godt å ha faste tider, men at pappan også kan ta med barnet ut litt , utenom de faste tidene.(hvis barnet bos mest hos moren)

Pappa tok meg f.eks med på sirkus, selv om det ikke var hans helg, det samme kunne mamma gjøre, selv om det ikke var hennes "uke.

 

Selv om de sammarbeidet greit osv, så ble jeg en "pakke" og hjemme ble alltid hos mamma,selv om jeg var likemye hos pappa.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg forstår godt hva du mener.

 

en venninne av meg hadde vanlig samvær med sin far og bodde fast hos mor. som voksen sier hun at hun skulle ønske at hun bode fast hos mor og var hos far kun anden vær helg. for det ble for mye frem og tilbake.

samtidig har jeg en veninne som var hos faren sin anden vær helg og er bitter for at hun var der så lite.

jeg har venninner som har bod 50% som syns det var en super dårlig ide og andre som kjelte meg ut når jeg mente at min sønn ikke skulle bo 50% før han kunne ønske det selv.

 

det er et vanskelig tema, et intresangt tema og et viktig tema. men klok blir jeg aldri.. hehe.. bortsett fra at det jeg tror er det aller aller viktigste er og følge barnets reaksjon på sitvasjonene vi setter dem i.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Jeg håper alle uansett samværsløsning tenker på hvordan det vil påvirke barna...når barna er såpass små så har de jo ingenting de har sagt. Hva sa du til foreldrene dine? Hva sa de til deg? Når sluttet du med 50/50? Jeg og barnefar har som mål å ha 50/50 når jentene blir store nok til det, men vi må jo se på faktorer som bosted og hvordan de reagerer på en slik ordning.

 

Forresten...vet ikke om du har tenkt over den siste setninga di, men jeg synes i alle fall det blir feil å skrive: "Det er mulig andre har gode erfaringer (...)". Det er jo klart at andre har gode erfaringer, ellers så hadde jo denne ordningen hatt et svært dårlig rykte.

[Anonym bruker]

jeg har aldri hatt noe far i mitt liv, så hjemmet mitt har alltid vært hos mamma, men jeg har en venninde som hadde 50/50 med bf, og til slutt så bestemte hun seg for at det var best at sønnen hadde et fast bosted og ga hovedomsorgen til bf, og hun da hadde han annenhver helg og hver onsdag, husker ikke helt, dette skjedde for 7 år siden, og sønnen hennes bor fremdeles hos far og har det veldig godt der