Jeg bodde 50 prosent hos hver av foreldrene mine.

[Anonym bruker]

Mine foreldre ble skilt da jeg var tre år, og de skulle ha meg 50 prosent av tiden hver.

Pappa flyttet til ny leilighet, som jeg skulle være halvparten av tiden.

Men,det er ikke lett for et barn og skal splittes til å være 50 prosent hos hver av foredrene.Hele oppveksten har jeg følt meg som en pakke, som sendes frem og tilbake.Hele livet mitt ble så oppstykket,det ble aldri noen ro, før jeg igjen skulle flyttes.De bodde en liten bit fra hverandre, og jeg hadde venner der jeg var vokst opp, men det var ikke så lett å finne nye venner der pappa bodde,spesiellt ikke da jeg var så liten at jeg gikk i barnehage.Det ble litt bedre da jeg begynte på skolen.

 

Jeg er i dag selv mor, og bor med bf. Men,en ting er sikkert :Går vi fra hverandre,så skal ikke barna deles 50 prosent, har min egen dårlige erfaring med det.

 

Det er mulig andre har gode erfaringer med denne løsningen, men håper alle tenker seg om to ganger før de går med på denne løsningen.

[Anonym bruker]

Helt enig med deg. Barn bør ha en fast plass å bo. Kan heller besøke den andre foreldre annenhver helg. Når foreldre gjør sånn som det så ser jeg på dem som egoistiske.

[Anonym bruker]

Har alltid tenkt som deg, selvom jeg ikke har vert der selv.

Men mener at et barn skal ha ET hjem, om det er hos far, eller mor kommer ann på omstendighetene, og barnet selv.

Jeg har min elste på fulltid, han er hos faren annen hver helg.

Han er litt for opptat med fest og fyll til at noe annet hadde vert aktuelt.

Venter nå nr. 2 men ny bf, og skulle det ikke fungere med oss 2, så er muligheten der for at han kan få hovedomsorgen. Men igjen, mye spiller inn, for meg hadde det vert vanskelig å gi hovedomsorgen fra meg, men viktigere at jeg tar det rette valget for barnet...

[Anonym bruker]

Hei. Ville du følt det likedan tror du dersom det var gåavstand mellom foreldrehjemmene?

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Det kunne nok vært enklere om de hadde bodd i gåavstad, så kunne jeg vært mer sammen med vennene mine på stedet jeg hadde vokst opp.

Det er ikke så lett for en 4-5 åring og tilpasse seg en slik situasjon.

Husker det var kjempeskummelt å skulle overnatte i den nye leiligheten til pappa, og jeg savnet mamma noe veldig, 1 uke er lang tid for et lite barn.

 

Jeg har verdens beste pappa, som alltid har fulgt godt opp ,men det var likevel hos mamma jeg var "hjemme" , siden det var stedet jeg var vokst opp.

[Anonym bruker]

Hva gjorde de med barnehage etc? Skjønner at det er kjipt med to forskjellige tilværelser, det ville ikke jeg heller valgt, men tenker at hvis alt "rundt" er det samme, så må det være noe bra også med å bo hos begge foreldrene.

[Anonym bruker]

Er helt enig med deg om at det å bo halvparten hos hver av foreldrene, må være veldig slitsomt for barna.

En kan jo tenke seg selv, hvis en måtte bytte bosted en gang i uken...puh- slitsomt!