Fordommer mot unge foreldre... (er selv ung mor)

[Anonym bruker]

I går var jeg på sommerfest i bhg til sønnen min, og skal si jeg merker at mange har fordommer når man er blant den yngste foreldrene.

Ikke det at folk sier det direkte, men når først foreldre i passende alder (som de sikkert mener selv) snakker til en snakker de til meg som om jeg ikke skulle hatt noe der å gjøre eller forstått noen ting. Og kommer med kommentarer "du er kanskje litt ung til å forstå det", "er vel tungt å være mor?" o.l.

Greit nok, vi er i ulike aldere, men synes det er rart at i mange sammenhenger kommer jeg godt overens med folk i 30-40 årene, men når det er i bhg merker jeg at det er så mange fordommer mot meg.

 

Er ei til ung mor i bhg, og hun blir totalt utestengt fra foreldrefellesskapet. Synes det er så dårlig gjort. Jeg gjør mitt beste for sønnen min, som er en trygg unge med mange kamerater og interesser. Han har det like godt som barn av "godt voksne" foreldre.

 

Tenker det er greit nok at folk har fordommer mot meg, bare de ikke viser det til sønnen min. Har forstått at noen har spurt han ofte "hvor gammel er mora di?", "går hun på skolen?" Er virkelig folk så frekke at det skal gå ut over sønnen min at jeg fikk han da jeg var 19 år?! Hvis folk har fordommer om min situasjon får de komme direkte til meg, la sønnen min få slippe. Han har aldri hatt en annen mor, og forstår ikke at folk maser så mye om mora hans!!!

[Anonym bruker]

Her er det ikke alderen min, men selve utseende som gjør at jeg blir oppfattet som du. Jeg vet hvordan det kjennes:) Jeg var 4 år eldre enn det du var da jeg fikk min første...... Og jeg er alenemor i tillegg, det gjør ikke saken bedre. Det er lett for at en da blir på en måte utestengt fra noe av det sosiale, men det betyr ikke at de ser ned på deg. De vet bare ikke hvordan de skal forholde seg til deg. Det er mye av det samme enn opplever som enslig mor også

 

Jeg gikk på skole da eldste var 8, og da var det en vikarlærer vi hadde en dag, som fikk sjokk(så sånn ut) da jeg sa at jeg hadde en på 8 år;) Skulle tro jeg fikk ham på ungdomsskolen;) Men jeg var jo 23 da han ble født;)

[Anonym bruker]

Jeg er 33 år og ber herved opp unnskyldning fra alle oss gamle mødrene!! he he. Synes det er helt forkastelig at noen skal oppføre seg slik. Jeg hadde aldri gjort det! Foreldre er foreldre, og alderen spiller ingen rolle!

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg er selv en voksen mor på 34 år med to barn i to ulike barnehager. Jeg føler meg også utenfor på foredresammenkomster!! Dette gjelder blant foreldrene i begge barnehagene...

 

Jeg er jo i riktig alder, så det er vel ikke aldren som gjør meg utenfor. Her vi bor er det vel mer at jeg er litt "vanlig og grå", ikke fin jobb, fin BMW som henter, eller kulturreporter i dagbladet, prest eller noe annet "kult". Jeg er rett og slett for vanlig, hehe.

 

Tenk ikke så mye over aldren din. Det må være flott å være ung mor. Skulle gjerne vært noen år yngre selv. Sønnen din er heldig som har en ung mor.

[Mamma mjaua]

huff, da gruer jeg meg til at sønnen begynner i barnehage. for jeg er både ung, og blir alenemor:P

[Anonym bruker]

Huff, må desverre si meg enig med di andre unge mødrene her...

Er ikke alltid like lett å passe inn i foreldre sammenhenger altså...

Føler meg ofte som en dritt unge!

Var på foreldre kaffe for noen uker siden, da sambo kom å fortalte meg at alle stirret stygt på magen min, og visket og tisket.

Er 21 år, vente nr 2.

Har en herlig liten fyr på snart 5! Han er frisk og ren, vi jobber begge to og er en lykkelig familie. Hvorfor er vi da ikke "bra nok" for de andre foreldrene? Fordi vi valgte dette fremfor fyll og fest? Fordi vi ikke har det behovet for å vente, så vi kan drikke oss sanseløst dritings hver helg?

Jeg synes det er trist, for nå er det snart sommerfest. guttungen gleder seg, men jeg gruer meg! Synes det er fælt å være med på rett og slett, føler meg som om jeg er tillbake på første skole dag på ungdomskolen:(

[Anonym bruker]

bare les dette, dere med fordommer mot unge mødre, så ser dere at bare fordi man er ung, er man ikke ansvarsløs, og faktisk setter barnet først, tross alder:

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/137965971

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg å mye erfaring siden sønnen min ikke har begynt i barnehagen enda. Begynner til høsten, men vi var på foreldremøte for nye foreldre her om dagen. Vi er de yngste, jeg var 19 da sønnen min kom. Men allerede da følte jeg meg 'utestengt'. Alle de andre foreldrene snakket med hverandre. Mens jeg og sambo ble sittende med hverandre.

Kunne sikkert tatt initiativ til og starte en samtale selv, men fristet ikke akkurat og bryte inn i samtalen blant de i 'rikitg' alder. Særlig når man vet at det er mange med fordommer mot unge mødre.

 

Kjenner jeg gruer meg litt til barnehagestart. Neste uke er det besøksdag for alle nye i barnehagen, kan ikke si jeg gleder meg noe særlig til og møte de andre foreldrene. Håper jeg blir positivt overrasket:)

[Anonym bruker]

Synes egentlig det er veldig trist å høre. Er jo ingen forbrytelse å bli ung mor, og det er jo helt andre ting som avgjør om man duger som foreldre.

[Anonym bruker]

Jeg opplever noe av det samme, men ikke pga alder men det at jeg er alene. Virker som de andre tror jeg er ute etter mennene deres eller noe i den duren. Jeg som er SÅ ferdig med menn generelt, kunne ikke ramle meg inn å sjekke opp noen av de tullingene der hvertfall. hehe! Sikkert endel misunnelse ute og går siden du er antagelig både yngre og flottere enn de eldre foreldrene ;-) Du blir eldre for hver dag som går, men de blir aldri yngre! ;-)

[Mamma mjaua]

oi, tusen takk hehe:)

så klart unge mødre setter barnet sitt foran seg selv, og gjør alt for at barnet skal ha en så bra oppvekst med god oppdragelse som mulig. er bare fryktelig trist at så mange skal ha fordommer...

[Lacey*har fått erta]

Herregud, så tragisk! Ikke bry deg om det du. Skulle tro man kunne oppføre seg jo eldre man ble...

Ignorer dem, eller fortell dem at du faktisk er i stand til å ta vare på barnet ditt!

[Anonym bruker]

hva med å si ting du også, og legge til "men det skjønner vel kanskje ikke du som er så GAMMEL"

[Anonym bruker]

Uff, kjenner jeg gruer meg til høsten og småen må i bhg. Jeg er 21 år, alenemamma, student, men har en del formue, så jeg eier både hus og fin bil. Får vel noe å prate om da vel!!

[Anonym bruker]

Syns dette var en veldig fin tråd!!

Å kunne snakke om alder på en skikkelig måte, uten å "trykke" andre ned, slik som det ofte blir gjort i slike tråder.

Jeg er selv ung mor, er 21 år og venter nr 2. Her er det 2 tette, fikk første mann når jeg var over 20, så sns ikke jeg begynte sånn kjempe tidlig selv da.

 

Jeg er heldig, har ikke opplevd noe diskriminering fordi jeg har valgt å bli ung mor og etablert meg tidlig.

Eneste som kanskje har sett ned på meg har faktisk vært et par av mine gamle "veninner", som syns synd i meg fordi jeg ikke har fått opplevd student livet, bodd i andre byer osv. De skjønner ikke at mennesker kan ha forskjellige interesser enn dem.

Og de er like gamle som meg.

 

Selv kommer jeg veldig godt over ens med dem som er i "passende" alder som en over her sa.

Når man etablerer seg og får familie i ung alder merker man også fort hvilke venner du har.

Sønnen min går ikke i barnehage enda da, men begynner nesten å kvi meg litt til det om det er slik det skal bli!

 

Synest det er veldig trist at vi blir oppfattet som dårlige/uvitende mødre bare pga alderen..

[Gjest]

Har selv opplevd å føle meg "uglesett"...var 19år pluss at jeg så ekstra ung ut i tillegg da jeg ble mor. Føler det fortsatt litt i visse sammenhenger...å nå er jeg 3barns mor og snart 30..men tydeligvis litt ung til å ha en på 10år... ;-)

 

 

[KaMa]

De som ugleser deg hadde uglesett deg uansett, om du hadde avvikt fra det de oppfatter er normalen.

Jeg er voksen mor, men jeg er da ikke noe mer inkludert i noe foreldresamhold i barnehagen enn deg. Ikke pga alder, men sikkert fordi de ferreste av de jeg møter på av foreldre ikke er mennesker jeg ville hatt noe til felles med i utgangspunktet.

Jeg syns i grunnen det er helt ok, siden jeg ikke ønsker å omgås mennesker jeg ikke har valgt ut fra andre kriterier enn barn i felles barnehage.

 

Men jeg lurer litt på om dere bor på små steder, siden folk vet at dere som er alene faktisk er alene? Jeg har virkelig ikke snøring på hvem som er hvor gammel, eller hvem som er alene eller ei..

[Anonym bruker]

hei! Er verken ung eller gammel... er 27 år.. har overhodet ingenting mor unge mødre.. heller ikke mot eldre sådann... d jeg syns er trist er at det har blitt en sånn krig her inne på BIM om hvem som er best egnet osv.. Syns de eldre som har fordommer burde jekke seg litt ned, og syns de unge som hater alle eldre pga noen få burde jekke seg ned et hakk. Det er slettes ikke alle eldre som har noe imot de yngre og motsatt.. det er bare synd det er noen som ødelegger for alle andre.. Slutt og sett hverandre i bås og kos dere her inne med historier og erfaringer.. var kanskje litt utenfor tema..men d hadde jo litt med saken å gjøre;) Jobber i barnehage og ser en del av set dere snakker om, på sammenkomster osv.. Det virker desverre som det ofte er de yngste og de eldste som detter utenfor i sånne sammenhenger.. MEN jeg tror også mange er litt paranoide pga noen meninger de har hørt før ,om den aldersgruppen de faller under, og tar ikke selv kontakt med de "normale"... D kan hende dere hadde blitt overrasket? I sånne sammenhenger er det lett å feiltolke blikk og situasjoner..

 

Lykke til in barnehagen alle sammen!

 

hilsen ei som desverre ikke har barn enda..

[Gjest]

Er selv ung, blir 21 i juli

Har mange ganger opplevd at folk har hatt fordommer fordi jeg er ung, men ikke i barnehagen heldigvis.

Det som jeg synes er litt vanskelig er at de fleste foreldrene i barnehagen til snuppa er såpass mye eldre enn oss at vi ikke har noe til felles! Alle er selvfølgelig hyggelige, men det blir ofte litt påtatt når man ikke har så mye å snakke om..

Er noen andre i 20-årene der også som vi kan snakke litt med, men det er ikke sånn at vi setter oss sammen med dem når det skjer ting i barnehagen (som i dag da det var sommerfest)..

Egentlig bryr jeg meg ikke så mye om det, vi har jo våre venner men jeg er litt bekymret for at snuppa muligens kan bli holdt litt utenfor etterhvert, at det ikke blir naturlig å invitere henne med hjem osv fordi vi foreldre ikke har noe kontakt. Det hadde jo vært litt trist..