Fælt gjort

[Anonym bruker]

Jeg og samboer har nå bodd sammen i 3år, vi har akkurat flyttet i eget hus. (vært sammen lengre enn det) Begge har jobb. Jeg vil ha barn. Han vil ha barn nå og da, men han vil gjerne ha rett tidspunkt. Noe jeg mener ikke finnes.

 

Når jeg gikk ut av vgs, så sa han at vi kunne prøve da, jeg gikk ut av vgs, og vi prøvde ikke (egentliog glad for det nå.. Litt tidlig.)

 

Så sa han at vi kunne pørøve når jeg hadde fast jobb. fast jobb fikk jeg før jeg gikk ut av vgs, Og er på mitt andre jobbår som fastjobb) men han vil fortsatt ikke ha baby.

 

Jeg er lei av disse målene han gir meg hele tiden. jeg vil hoppe i det og bare prøve. Men hva er det han tenker på?! Jeg begynner og synes at dette begynner og bli stygt gjort og gi meg mål på at dette skal skje vis du klarer ditt og datt..

 

Hvorfor er han sånn?! Hvordan skal vi bli enige om dette?

Jeg føler at dette er en lek for han

 

[Anonym bruker]

For meg høres det ut som om din sambo kun ønsker å finne riktig tidspungt. Økonomien skal være på plass, hus, bil, båt, you-name-it. Han ønsker sikkert bare det beste for deres barn. Kanskje han trenger å skjønne at det rette tidspungtet er akkurat nå? det er nå du vil ha barn, og nå dere er unge nok til å klare oppgaven best mulig. Snakk med han!

 

 

[Gjest]

JEG sa til gubben min: om 3 måneder er jeg tom for piller, og da blir det barn. Så du får jobbe litt med deg selv og venne deg til tanken. Ellers flytter jeg. Han gikk med på det;)

[Anonym bruker]

ja, det finnes jo ingen rett tid egentlig.. Og vet jo at han vil at alt skal være perfekt til en unge kommer.. ja, vi må jo bare snakke sammen igjen.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Hehe, det tør jeg ikke.. Hva om han flytter ut da? Vil jo ikke tvinge han heller, vil at han skal ha lyst selv..

[lissi33]

Må jo v'ære bedre at han flytter ut nå da, enn etter at du har kastet bort mange år på en som bare venter på rett tidspunkt?

 

Jeg sa vel også at jeg kom til å flytte ut om han ikke ble klar snart, da hadde han fått velge tidspunkt en gang... som han ikke overholdt.

Jeg blir 34 år og orker ikke vente mer. Blir han ikke klar så finner jeg en mann som vil ha barn med meg;)

 

Så da ble han klar. Elsker han deg blir han klar vet du, og da har du jo ikke noe å frykte.

For min del var det alderen min jeg bekymret meg over.

Hadde jeg vært 24 hadde jeg ikke satt et slikt ultimatum.

[Anonym bruker]

ble han ikke klar før du va 34 år??? hjelpes.... tenk da, da er du 54 år når ungen din fyller 20... kanskje er du 55 også... så gammel mor har ikke jeg tenkt å bli! jeg satser på å bli mor før jeg fyller 23:)

[lissi33]

Jeg fyller 34 over jul, men du vet jo ikke hvor lenge vi har vært sammen før du dømmer. Å få barn første året vi var sammen var ikke et alternativ for meg.

 

Ja jeg vil bli en gammel mor, men gj.snittet er faktisk over 30 pr idag.

[Anonym bruker]

Det der synes jeg faktisk var ganske frekt skrevet... Hva om det viser seg at du ikke kan få barn på "naturlig" måte, og trenger hjelp? Da kan du fort være mye eldre enn 23 før ungen kommer. Eller hva hvis du blir dumpa, og må begynne på nytt med en ny fyr?

[Studinen88 m/ gutt i magen ♥]

Ja vettu hva? Det der var direkte slemt skrevet! Det er ganske mange ting som skal ligge til rette for å få barn. Det er da ikke bare alder det går på! Kjære tid, jeg er så innmari lei av den evigvarende diskusjonen "de yngre vs de "eldre"". Hvis man ikke har funnet den partneren man vil ha barn med når man fyller 25, så skal man bare droppe det? Hvis man kanskje kommer til å slite i mange år før det faktisk klaffer? Nei, sånne kommentarer kan man spare seg for. Og i tillegg være anonym. Makan heller. Så lenge man har mulighet til å ta ansvar, både personlig og økonomisk, så ser jeg ingen grunn til å ikke få barn.

 

Til ho som jeg har glemt nicket til: Gratulerer så mye med å ha fått med deg mannen, forresten! Du trenger ikke bli en "gammel" mor, selv om du er 30 år eldre enn barnet ditt, heller. Jeg har ganske unge foreldre selv, og de ble foreldre første gang som henholdsvis 29 og 34. Og dette er jo da over 20 år siden Man er så gammel man føler seg

[lissi33]

Takk dere.

 

Jeg bryr meg ikke:)

Jeg møtte samboeren min for litt over to år siden, så det falt oss ikke naturlig å begynne å lage barn første mnd sammen;)

Jeg er 33 år nå, og har IKM 14 august. 1 pp så det er spennende.

 

Jeg har også slitt med lavt stoffskifte og vanncyste på eggstokken så man bør jo egentlig tenke seg LITT om før man slenger ut: hjelpes.. blablabla...

 

Det vitner jo bare at man kanskje er for umoden til å få barn;)

Et fordel å ikke være et barn selv. Jeg føler meg klar og moden nå, og har mye mer å bidra med nå enn da jeg var 25. Så det er mitt valg.

[Gjest]

Huff, ja. Syns det var en svært ufin måte å skrive det på.

Jeg er også utrolig lei av å høre denne diskusjonen om for ung/for gammel til å få barn. Dette er en avgjørelse man selv gjør, og som baserer seg på hva man vil og hva man har mulighet til.

Ja, jeg er bare 22 år og ønsker barn. Men vi føler oss klare, har lyst, eier leilighet, har faste jobber, grei økonomi++. Skal liksom det være feil da?

Og om man finner mannen man vil ha barn med i en alder av over 30, er det da galt å få barn. Svaret er selvfølgelig NEI!!!

Eneste tidspunktet det er galt å få barn er om man ikke ønsker det eller absolutt ikke har midler til å oppdra et barn. Syns ikke alderen spiller noen stor rolle.

Lykke til lissi33, og gratulerer!!

Er nok enig med deg i at den som skrev den ufine kommentaren til deg bare beviste at hun er for ung til å få barn ved ordvalget og fremtoningen sin!

[lissi33]

Tusen takk skrulla:) Spennende tid dette!

 

Du får ha lykke til:) Jeg skulle gjerne hatt barn tidligere, men nå er det jo bare to år siden jeg møtte drømmemannen min, så nå passer det endelig perfekt.

Stå på!! Så blir det snart bolle i ovnen på oss alle;)

[Anonym bruker]

Er da bedre for et barn med voksne foreldre, som ønsker, og er enige om graviditeten:) Når en leser inne på "snart alenemor" og "hvem er far?" så er det jaggu mange ubetenksomme kommende mødre... Og jeg skjønner godt at du synes det er greit å faktisk kjenne mannen du skal ha barn med, nok av dem som blir gravide etter et kvarter omtrent (dessverre ikke så altfor overdrevet i en del tilfeller). Så sitter de inne på anonym, og parforholddebatten og klager over de ubrukelige mannfolka de har fått både en og flere unger med*oppgitt*.