dritt lei!!

[Anonym bruker]

av far som lager konflikter mellom meg og stebarnet mitt!! Hvorfor gjør han det?? Han jobber mot meg hele tiden. Når han er sint skulle han ønske at han var alene med sitt barn. Jeg er gravid og har to mnd igjen..Føler meg så liten. Når jeg forsøker å snakke om det sier han at vi setter en strek over det, siden jeg ikke mente det. Hva bør jeg gjøre??

[Anonym bruker]

Her må du eksemplifisere litt. Men så uansett sier en ALDRI til kjæresn sin at en hller skulle ønske en var alene, samme hva det gjelder. Hva er det han blir så sint på deg for at han sier sånt?

Sette strek over hva ting for du ikke mente det, eller fordi han ikke mente det? Han høres ikke så riktig god ut, med konfliktene sine, nesten så rr at her må du ekseplifisere litt, for jeg misforstår sikkert.

[Anonym bruker]

Han sa han skulle kjøpe noe til 7000(en ovn han ikke får satt i stand fordi en slik ovn krever proffesjonell hjelp. Ca 30.000 kr). Vi har felles økonomi, som jeg styrer. Vi har ikke mye penger og alt vi har ekstra går til oppussing. Jeg har to mnd igjen og vi har enda ikke fått kjøpt babyutsyr. Jeg var bekymret for dette og sa at vi bør bli enige om hva vi kjøper og hvordan pengene skal disponeres. Da sa han at jeg tok fra han alle drømmene..Sannheten er at jeg nesten aldri tørr å si ifra hva jeg mener fordi jeg vet at han blir slik. Videre vil han kjøpe seg en Porsche..(-Dette kommenterte jeg ikke, fordi jeg håper det går over..)

Vi som snart har to barn og ikke eier vår egen bli...

Han ville sette strek over det han sa fordi han mente det ikke, ville bare såre meg sa han..Han skylder på at han er sliten og har mye å tenke på...

Blir glad om du svarer meg igjen

 

[Anonym bruker]

Må også nevne at når han sier slike ting, som at han skulle ønske han var alene med sitt barn. Føler jeg ingen lyst til å lage middag, engasjere meg eller bli med på skole avslutning. I går kveld hadde han satt streken over det som hadde skjedd, og sa at barnet hans hadde skole avslutning. Han var entusiastisk og virket som han så for seg at jeg skulle bli med... Jeg får IKKE lyst til å bli med etter det som har skjedd. Særlig fordi han ikke snakker ut med meg om det...Dette er ikke første gang heller. Føler at det er de to mot meg...Selv om det er jeg som sørger for mat på bordet og ordentlig ferie, bursdager, klær osv..Har mistet helt lysten!

[Bente Helen]

Himmel og hav. Dette er jo helt absurd! Sånn kan du ikke ha det. Du blir helt ødelagt av sånt. Du har to mnd igjen av sv.skapet, og dette er det siste du trenger. Min eks mann var like dann.

Be han skjerpe seg! Det virker som du styrer økonomi og andre praktiske ting. Det er kjempe flott. Da er du en dame med kontroll og ben i nesen. Det er jeg sikker på. Si hva du mener, og vis at enkelte ting finner du deg ikke i. Jeg vet det er lett å si for andre. Men du skal ha det bra i hverdagen, og du har en liten en på vei. Det å si at " vi setter en strek over det", er den simpleste og feigeste måten og skyve en sak ut av verden på. Så da skal du bare si at dere kan ikke sette strek over noe som har blitt sagt eller gjort. Da må du få vite hvorfor han sa det, og om han mente det. Hvis han ikke mente det. Så må han la være å si sånne ting til deg. Det er sårende!

 

Lykke til! :-)

[Anonym bruker]

Takk for at du boosted selvtilliten min ; )

Ja, jeg lar ikke dette gå ubemerket hen..Det får konsekvenser å snakke slik. Jeg er ikke sikker på at de konsekvensene jeg gir er riktige, så jeg tar gjerne imot råd her....

Har vært stille i ett par dager og sagt at jeg vurderer forholdet vårt nå. Han er som en angrende bikkje, men det hjelper jo ikke hvis han gjør det igjen!

 

[Anonym bruker]

Jeg var den første som svarte deg. Først av alt må jeg si at det er en del fellestrekk mellom situasjonene våre. Min mann gikk aldri så langt at han sa han hadde hatt det bedre om han var alene, men han kunne godt gi meg inntrykk av at jeg var litt i veien, særlig da økonomisk. Han hadde hatt mer penger å bruke på særkukllsbarna om jeg ikke var der, han hadde hatt mer tid å bruke på særkullsbarna om ikke jeg var der.

Jeg er også den sm nå styrer hele økonomien, og har vært den som har hindret ting i å ende opp riktig ille, ved mine bidrag.

 

Jeg tror at menn som ikke greier å styre pengene sine, å forsørge familien sin fktisk får et stort sår i selvtilliten, særlig når de da blir reddet av en kvinne. Muligeser han litt bitter på deg for det, litt sjalu på at du får det til og han ikke får det til. Så føle han seg litt bedre med å dele skuylden, eller kjefte påd eg, eller rakke ned på deg for noe annet.

Alt sånt er jo menneskelig, men det kan ikke bli for mye av det, da blir det destruktivt.

Samtidig vet han nok også at han ikke greier seg uten deg, og det er jo han både takknemlig for alt du gjør,men også oppgitt.

 

Det er svært vanskelig dette i forhold til særkullsbarn ol, ettersom far gjerne kan ha enda mer vanskelig for å sette grenser i forhold til stebarna økonomisk, det var sånne ider her hos oss om alt som stebarna skulle ha, noe eg ikke nødvendigvis var intressert i å jobbe overtid for å få på plass. Store ting og vyer i forhold til stebarna gjorde jo at ting som jeg mått ønske å være med på, fellesbarnet måtte ønske, eller jeg skulle ønske jeg og min mann gjorde sammen alltid måtte vik.

 

Poenget er at for oss gikk det veldig lang tid før jeg greidde å få åpnet øynene p mannen, derha virkelig forsto a her mente jeg alvor, for saken var at jeg mistet helt og fullt respekten for han når han var så rett og slett ubrukelig med penger og satte hele denøkonomike tryggheten til vårt barn og fremtiden i fare. Jeg ble sint på eg selv fordi jeg hadde latt han styre på, og ikke knepet igjen på mine bidrag for mange herrens r siden. Jeg lot han jo holde på, og var jo egentlig like uansvarlig.

 

Vi er ikke i denne situasjonenen nå, det tok veldig lan tid, men vi greide å komme oss ut sammen, og alt vi gjør nå, gjør vi sammen for fremtiden og nåtiden vi lever faktisk litt nå også, ikke bare spinker og sparer for stebarnas samvær ble for dyrt sist gang.

 

Jeg er fremdeles bitter, og har vanselig for å gå videre her i livet. Det var en samlivsekspert på frokot-tv som sa at skulle et forhold kllare seg etter utroskap så måtte den som ble sviktet kunne få ta tingene opp så ofte som nødvendig, n kunne ikke bare sette strek. Den sa jeg at vi også skulle leve etter, han flåste litt og var liksom HEREGUD jeg har da ikke vært utro, men for meg ha det hele vært et enormt svik Både at jeg flte meg presset til å være med på en galei jeg ikke vile, han manipuerte på følelsene av stebarnet, og ordi han kunerisikere familien vår for kortvarig ubrukelig lykke med særkullsbarna. Sam athan kunne risikere den økonomiskefremtiden vår, med å ta så me gjld og forbrukslån han virkelig ikke kunne greie å betjene.

 

Vel vel, han føler seg sikkert temmeligubrukelig, o det er han jo gså, men samtidg må en jo kunne bearbeide, noe som tar tid, og ete strek, og gå videre. Men det er ikke han som setter strek, for det er han somhar sviktet. Du setter strek når du er ferdig.

[Anonym bruker]

Takk for utfyllende svar fra deg!!

Du har mange gode poeng som man glemmer ved å føle og kjenne på ting fra en side. Vet at han er glad for at jeg styrer økonomien og at han er stolt over min rolle som stemor og partner. Vil bare at han viser det og ikke prøver å trøkke meg ned når han har det kjipt selv..Jeg føler ofte at jeg må skryte uhemmet av han hele tiden for at han skal være fornøyd. Skulle ønske han bare visste seg liten, fikk det ut og vi kan gå videre derfra. Da blir det liksom enklere for meg å sette en strek. Jeg har vel gått med på å sette streken nå..Men det kommer nok til å gjenta seg. Vet ikke helt hva slags type grensesetting jeg skal bruke..