Mødre med nyfødte og som er i barseltiden..

[Anonym bruker]

Jeg har en jente på ca tre uker. De første to ukene gråt jeg veldig mye. Deretter følte jeg meg litt bedre, men er fortsatt på gråten ganske ofte. Mannen min har begynt å jobbe igjen og det har gått greit nok. Er glad i barnet mitt, men nå føler jeg meg veldig nedfor igjen. Føler meg på en måte helt forlatt etter at graviditet og fødsel nå er over, og det føles ikke bra.

 

Dere andre barselkvinner, hvordan føler dere dere?

[Anonym bruker]

en veldig normal reaksjon, jeg følte meg relativt nedfor selv etter fødselen, følte jeg ikke strakk til og gråt for den minste ting. Man har jo vært gjennom en kjempe påkjenning og trenger tid til å komme tilbake til det normale, pluss at hormonene skal stabilisere seg:)

 

Men vedvarer det over tid burde du kanskje ta en tur til legen for å snakke om det, ganske vanlig det også

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Det er mange hormoner som skal skilles ut etter en graviditet, så jeg tror ikke det er så unormalt å være litt ustabil. Men hvis du er nedfor hele tiden høres ikke det så bra ut. Jeg synes du skal ta en prat med helsesøster og lufte tankene dine. Det er jo noen som får fødselsdepresjon, og det skal tas på alvor så man evnt får den hjelpen man trenger. Snakk med noen i alle fall, for det er ikke noe serlig å gå med sånne tanker alene.

[Anonym bruker]

Jeg hadde det på samme måte etter begge mine fødsler. Gråt nesten sammenhengende de to første ukene og så ble det bedre og bedre. Når jeg skriver sammenhengende mener jeg minst 10 ganger i løpet av dagen.

 

Jeg kunne ikke kontrollere det i det hele tatt. Etter en mnd kunne jeg gå gjennom en hel dag uten å gråte. Det tok tid men nå er tuppa 4 mnd og det er sikkert 5 uker siden sist jeg gråt. Det går som regel over av seg selv, men ta kontakt med helsestasjonen dersom du fortsetter å føle deg like langt nede over de neste ukene.

 

Det som hjalp meg var å snakke masse med mannen min, rett og slett få ut alle følelsene. Jeg var redd, stresset, lei meg for jeg hadde mistet mitt gamle liv, fikk ikke til ammingen, kort sagt alt! Det verste er at jeg hadde det på akkurat samme måte etter fødsel nr to, da hadde jeg sinnsykt dårlig samvittighet overfor mitt første barn på toppen...følte han hadde mistet mammaen sin til babyen.

 

Jeg fikk heller ikke den overveldende kjærlighets følelsen for barna mine før det var gått noen uker-måneder. Men ved 3-4 mnd alder ordnet alt seg.

 

Håper det går bra med deg, få hjelp dersom følelsene blir for tunge å bære, men husk at det også er normalt.

 

 

[Anonym bruker]

Svarer selv om det er et par år siden barseltiden:

 

Jeg hadde også slik de første ukene.

Er litt redd for en nr 2, for jeg har ikke lyst til å føle det slik en gang til...

 

Mannen min måtte jobbe veldig mye den første tiden etter fødsel, så jeg var mye alene. Men det var en annen ensomhet jeg følte. Vanskelig å forklare den, men var bare veldig nedfør. Mye på gråten, holdt mye inne fordi jeg følte jeg ikke skulle være deppa nå med den lille babyen endelig hjemme.

 

Men det er en trøst i å tenke at det er normalt, hormonoer og dritt... Slet med ammingen også, så det bidro nok littegrann.