Jeg vil ha barn så vil jeg ikke ha barn..

[Anonym bruker]

Jeg har en jente på snart 4år og min samboer har ei på 4år, jeg har lyst på en liten til snart med tanka på aldern til di andre jente, dem begynner jo å bli store:)

Men i det ene øyeblikket vil jeg ha barn og har masse tanker om alt, og 2 timer senre så vil jeg ikke ha en til på leeenge og er så glad for at jeg har bare en som er min egen :/

 

Noen som har opplevd det slik?

 

Jeg er redd for at jeg aldri blir "klar" for å få en til..

Men jeg har jo SÅÅÅÅ lyst også.. off!

Men er nok fordi jeg skal ha alt så perfekt før vi får en baby, med nytt hus fine jobber og biler... blææh!

jeg er sæær.. hehe

 

håper på svar, blir jo litt bekymret:(

[Gjest]

Senk krava litt! Vi har 3 unger, jeg skal studere, vi har et gammelt hus og en rar bil. Har grei økonomi da, flinke til å spare osv.

 

Du er nok ikke "unormal",er vel sånn endel tror det skal være i dag og så er det ikke det som betyr mest uansett, når alt kommer til alt.

[Anonym bruker]

Ja, jeg må nok senke krava litt. jeg er jo hjelpepleier, men har ikke fått noe fast ennå

Det er sant, det er ikke det som er det viktigste..

men vil ha fast jobb føst hvertfall, jobber jo masse ekstra da:)

[Anonym bruker]

Ja jeg vingla veldig fram og tilbake. Ville ha en til den ene dagen og ikke den neste. Veide for og imot hele tiden, men kom til slutt fram til at jeg bare måtte bestemme meg selv om jeg sansynligvis aldri kom til å føle meg klar. Det som veide tyngst var at jeg ikke vil at datteren min skal vokse opp uten søsken. Så jeg bestemte meg for å prøve, og ble gravid med en gang. Fortsatt kan jeg få litt hetta av at jeg blir tobarnsmor i august, men jeg tror det går veldig bra. Gleder meg jo også til å bli kjent med babyen, og man angrer jo aldri på barn man får :-)

[Anonym bruker]

Nei, man angrer jo aldri på barna man får.

Jeg tror man aldri blir helt klar til å få barn, men man vokser veldig på oppgaven når man går gravid da:)

 

Takk for svar

[Anonym bruker]

Hehe, jeg tenker det samme og jeg er nå i uke 38! Litt vel sent å ombestemme seg nå kanskje, men jeg tror nok tvilen min er mer frykt enn at jeg faktisk ikke vil:) Det er jo så mye å bekymre seg for..

Kanskje det er det samme for deg?

Tror det er vanskelig å være 100 prosent overbevist om at man gjør det riktige uansett hva det dreier seg om, men som nevnt over angrer man aldri når barnet først har kommet til verden:)