dere abortmotstandere...

[Anonym bruker]

Hva tenker dere når dere ser unge mødre? "Dumme kjærring som blir smelt på tjukka"?

Har mistanke om at dere er samme folka. Blir faen meg aldri fornøyd.

[Northernlights]

Ærlig talt har jeg aldri tenkt de ordene der. Og jeg er abortmotstander.

Å være abortmotstander behøver da ikke ha noe med at man hater eller tenker stygge tanker om den som er gravid.

 

Kan ikke kaste den første stenen,jeg.

 

 

[Anonym bruker]

Nå tenker jeg på de mer harde abortmotstanderne her inne, som kaller folk for ondskapsfulle mordere og legger linker til abortfilmer i hytt og pine fordi noen tok en abort for 10 år siden som de angrer bittert på... Og sånn er jo ikke du. ser jeg burde presisert det i hovedinnlegget...

[Miss Misantrop]

Jeg tror ikke nødvendig vis det er de samme menneskene.. Tror ofte det ligger en stor posjon neste kjærlighet hos de som ikke ønsker at abort skal foregå. Det finnes noen raddiser der ute som er mere slemme enn de er motstandere, tror jeg da...

[Gjest]

Jeg er vel så og si en abortmotstander, men jeg er ung mamma også så hadde vel vært rart om jeg så meg i speilet å tenkte at jeg var dum som ble smelt på tjukken.

Hvorfor i all verden skulle de som var mot abort også ha fordommer mot unge mødre? jeg ser ikke helt sammenhengen?

Grunnen til at jeg i de fleste tilfeller er imot abort er fordi jeg synes det er et egoistisk valg! Synes ikke det er spesielt egoistisk av unge jenter å ta ansvar for handlingene sine og beholde barnet..

[Northernlights]

Samme tenker jeg; jeg ble gravid som 17 åring, så det blir for dumt om jeg skal fordømme unge jenter nå som jeg er (uff) "gammel". Men jeg tenker jo at det ER best å vente litt flere år enn det jeg gjorde.

;o) Sier det til mine døttre iallefall.

 

 

Ang abort, så føler jeg det er vondt å tenke på at det er begynnelsen til et lite liv som blir tatt bort, og med min kristne tro,så klarer jeg ikke tenke at et spirende liv ikke var verdt å sette til verden. Jeg har veldig personlige følelser involvert i dette, uten at jeg vil gå nærmere innpå det. Jeg bare "ser" at det er et bittelite barn, og føler det gjør vondt og tenke på det.

 

Jeg blir heller lei meg enn sint, når jeg diskutere abort. Vanskelig å forklare, men jeg setter meg inn i saken fra det ufødte barnets side mer enn hun som bærer barnet. Og jeg klarer ikke å se at det er så galt å se det fra den vinkelen,jeg....

Har vært i den vanskelige situasjonen det er å bli VELDIG uplanlagt gravid, men beholdt barnet, og sett at det virkelig er en velsignelse, når alt kommer til alt.