KaMa Skrevet 10. juni 2008 #1 Skrevet 10. juni 2008 Må si jeg er mildt sjokkert.. Det blir kalt trass når barn ikke ønsker å spise noe de blir servert, og det ønsker man å få bukt med. Så da er det fritt frem for de voksne å bryte ned denne trassen, på alle de måter de selv finner for godt. Kommer det noe positivt ut av det? Hva er hensikten? Er det ikke noe av det mest naturlige i verden og noe som burde om ikke roses så i hvert fall respekteres, at ens unger utviser selvstendighet og vilje? Bør ikke alle individer få lov til å bestemme over seg selv, så langt det ikke er farlig for ungen sjøl eller de rundt? Kan liksom ikke helt forstå hva som er bra ved å ha et så negativt syn på "trass" og bryte ned den viljen som ungene er nødt til å få utvikle, dersom de skal bli velfungerende voksne mennesker med tid og stunder..
Anonym bruker Skrevet 10. juni 2008 #3 Skrevet 10. juni 2008 Om du skal la ungen din få ALT den vil og få velge alt, kommer du til å få en bortskjemt unge!
Huldretuss Skrevet 10. juni 2008 #4 Skrevet 10. juni 2008 Barn kan ikke få bestemme alt selv, det er de rett og slett for umodene til - de vet ikke alltid best selv - de trenger veiledning. Trass kan dessuten være ganske slitsomt, både for voksne og barn. Noen barn kan i perioder gå vranglås for det meste. Jeg har et barn som ombestemmer seg opptil tjue ganger ved hvert måltid - hun vet aldri hva hun vil ha - først det ene så det andre. Da bestemmer jeg - punktum finale - også må hun spise det.
KaMa Skrevet 10. juni 2008 Forfatter #5 Skrevet 10. juni 2008 Nei, det var vel ikke akkurat det jeg mente, at ungen skal få gjøre akkurat hva han vil, når han vil, og hvordan han vil. Men jeg liker dårlig å bruke ordet trass, og jeg liker dårlig at folk syns at det åpenbart er en negativ ting. Som f.eks dette med mat. Å få spise det en selv ønsker burde jo være en menneskerett, dersom utvalget er sunt? Og jeg passer vel på så ikke ungen min skal føle seg overkjørt om det er noe han vil, men ikke får lov til, eller noe han ikke vil, men må. Det siste jeg ønsker for ham er at han skal føle seg som en overkjørt liten lort fordi jeg ikke takler at han har egen vilje.
Anonym bruker Skrevet 10. juni 2008 #6 Skrevet 10. juni 2008 det er forskjell på å lage fire ulike middager etter hva ungene liker og ikke liker, og å ikke la dem få vått eller tørt før de har spist skorpene med leverpostei eller grønnsakene sine det har nemlig med respekt å gjøre.
Huldretuss Skrevet 10. juni 2008 #7 Skrevet 10. juni 2008 Ingen bør føle seg som en overkjørt liten lort, der er vi enige! Når barnet vil ha brødskive, havregryn, banan, eple i forskjellig rekkefølge gjennom hele måltidet, så får hun ikke det. Dette handler også om å ha egen vilje, og å få bestemme. Du sier selv at de får velge, så lenge det er sunt. Så der overkjører vel du også? Mange barn ville nok sagt is og brus hvis de fikk bestemme, og det tar lang tid før de forstår at det er til deres eget beste å ikke spise det flere ganger om dagen. Men trass er et negativt ord, men noen barn kan være trassge...
KaMa Skrevet 10. juni 2008 Forfatter #9 Skrevet 10. juni 2008 Barn velger vel ut fra det de vet er i heimen? Er det ikke naturlig å ha is og brus i heimen så er det vel ikke naturlig å velge det heller? Jeg ville heller latt ungen min få velge mellom f. eks to ting, og sånn får han følelsen av å bestemme, samtidig som jeg selvsagt bestemmer hva han har å velge mellom. Jeg vet ikke om jeg ordla meg så dårlig at det kunne tolkes dit hen at jeg er for fri oppdragelse, for det er jeg ikke.. Men jeg er 100% imot å tvinge gjennom vilje. Jeg tror ikke det er noe særlig positivt at noen blir sittende igjen å føle seg tråkket på, noe jeg tror ofte kan skje når foreldre ikke takler "trassen". Det går an å gjøre ting på en sånn måte at alle kan sitte med hodet hevet og føle seg respektert.
Huldretuss Skrevet 10. juni 2008 #10 Skrevet 10. juni 2008 Jeg har fire barn, og tre av dem har stort sett gått med på å få velge mellom to ting. Nå har jeg også et lite (utrolig sjarmerende) troll, som skal gå hundre runder på det meste... Hun trasser mer enn jeg ante at noe barn kunne gjøre. Etter å ha fått henne har jeg hatt mye mer forståelse for de som sliter med trassalder. Hun vil, uansett om hun får velge selv, forandre mening, kaste ting, hyle og skrike. Hun vil rett og slett krangle har jeg inntrykk av. Ekstrem trass kan være en kjempe utfordring! Gi meg gjerne noen gode råd KaMa!
Anonym bruker Skrevet 10. juni 2008 #11 Skrevet 10. juni 2008 Det er positivt at barnet viser trass. Og at barnet kan sette grenser for seg selv.
KaMa Skrevet 10. juni 2008 Forfatter #12 Skrevet 10. juni 2008 Jeg var et trassete barn, og også eneste jente i en søskenflokk på fire. Utfra hvordan jeg var, så vet jeg at det gagnet meg lite å bli stemplet som trassete og vasnkelig. Jeg vet selvsagt ikke hva du skal gjøre, du har langt mer erfaring i å ha barn enn meg. Jeg er lite interessert i å starte noen krangel her inn, siden jeg i utgangspunktet syns at vi har kranglesiden for den slags, men jeg er fristet til å anbefale deg å finne ut hvorfor jenten din er er slik. Jeg mener det ikke finnes vanskelige barn, men noen barn sender ut kraftigere signaler enn andre. (Og jeg snakker da om barn som ikke har diagnoser som kan gjøre dem til større utfordringer enn dem uten..) Hvordan jenten din har det og hva som evt kan ligge i bunn for en utagerende oppførsle er det vel bare du selv som kan svare på av oss to..?
Huldretuss Skrevet 10. juni 2008 #13 Skrevet 10. juni 2008 Du la da ut innlegget for å starte en diskusjon? Hun er ikke et vanskelig barn, hun har bare en mer utagerende oppførsel enn de andre tre. Hun har også mange positive, sjarmerende sider, som gjør henne helt spesiell. Jeg definerer ikke henne, så hun vet det, som en trassig unge, men på et forum som dette må da det ordet kunne brukes?
Gjest Skrevet 10. juni 2008 #14 Skrevet 10. juni 2008 Sønnen min er ikke trassig, han har bare mange egne meninger Jeg liker ikke ordet trass, det er så negativt ladet. Perioden vi omtaler som trass er jo en flott utvikling hos barna, de utvikler perosnlighet, finner sin egen vilje og lærer grenser. Dog er det latterlig slitsomt til tider..
Gjest Skrevet 10. juni 2008 #15 Skrevet 10. juni 2008 Jo, forresten. Eg synst det er så vittig med folk som skal lære barn av med "trass" ved aldri å gi seg.
KaMa Skrevet 10. juni 2008 Forfatter #16 Skrevet 10. juni 2008 Diskusjon ja, ikke krangel. Når man begynner å bli personlig så lukter det krangling. Selvfølgelig kan ordet brukes, men det er vel også åpent for at man kan stille seg kritisk til hvordan ordet blir brukt, evt til ordet i det hele tatt? Jeg har lest tråder der folk mener babyer er trassige. Jeg syns det er noe galt da. Og fremdeles så tror jeg ikke det er dårlig å være viljesterk. Jeg tviler ikke på at datteren din har positive sider. Jeg tviler heller ikke på at det nok må være en utfordring å takle utagering.
Huldretuss Skrevet 10. juni 2008 #17 Skrevet 10. juni 2008 Det kan være negativt å være for viljesterk! En venninne av min eldste datter er så viljesterk og påståelig at de andre bli lei henne. Da blir det negativt for henne. Det er dessverre sånn at barn bør lære å forholde seg til andre - det er ikke ens egen mening som alltid er den viktigste.
KaMa Skrevet 10. juni 2008 Forfatter #18 Skrevet 10. juni 2008 Men man kan faktisk utvikle sosiale antenner samtidig som man utagerer hjemme. Jeg vet ikke hvor gamle disse barna er.. I utgangspunktet så snakket jeg om små unger, som er i trassalderen.
Huldretuss Skrevet 10. juni 2008 #19 Skrevet 10. juni 2008 De er elleve, men grunnlaget legges når de er bittesmå. Har kjent dem hele livet, og de har levd etter reglen om at hun må få bestemme selv. Hun fikk gå med grønne buser til langt opp i skolealder, slapp å gre håret, fikk spise kake når hun ville osv... Hun er ekstremt viljesterk, men foreldrene satte aldri foten ned. Nå høster hun konsekvensene.
KaMa Skrevet 10. juni 2008 Forfatter #20 Skrevet 10. juni 2008 Men det er da ingen unger som trives uten grenser!!??? Da er det jo ikke rart at det får konsekvenser når hun vokser til. Stakkars unge..
Huldretuss Skrevet 10. juni 2008 #21 Skrevet 10. juni 2008 Men det er nettopp der problemet oppstår med barn som vil bestemme selv, og de lukter lunta når du prøver å ordne det til. Jeg skal innrømme at det føles som overgrep noen ganger når jeg bare må bestemme i forhold til min nest yngste. Men hun vet ikke sitt eget beste, og raseriet hennes kan gå utover de andre. Hun får også bestemme mye, bare så det er sagt. Og hun er et sprudlene fornøyd barn!Nåer det ikke vokser horn ut av hodet hennes...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå