Til dere som har fordommer mot mennesker med psykiske problemer

[Anonym bruker]

Jeg postet dette som svar til et eldre innlegg om fordommer her inne på forummet mot mennesker med psykiske problemer. Jeg poster mitt svar nå på nytt, rettet direkte til dere som ikke har forståelse for mennesker med f.eks angst:

 

 

 

Jeg har faktisk ikke sett noen innlegg som er diskriminerende mht angst, men det overrasker meg virkelig ikke. Det er alt for mange som slenger ut sine negative holdninger til mennesker med angst, uten å ha den fjerneste anelse om hva de snaker om.

 

Jeg er en person som alltid har hatt et stort sosialt nettverk. Jeg har av mine venner blitt ansett for å være den som tør alt. Var det noe som skulle gjøres som ingen turte, var det alltid forventet at jeg skulle klare det. Jeg har høy utdannelse med åtte år på universitetet, og har en god jobb. Utad et svært uproblematisk liv. Jeg går til jobb som alle andre, men jeg har angst. Det kom plutselig, som lyn fra klar himmel. Fra å være den modigste av alle som ikke så et problem i noe, ble jeg fanget av angsten. Jeg sto på butikken i kø, og fikk plutselig mitt første panikkanfall. Jeg måtte gå fra varene mine, og følte meg fullstendig desorientert. Etter dette anfallet har stadig flere deler av mitt liv blitt angrepet. Jeg sliter med å nyte lange dager i parken, å handle mat på tider hvor alle andre skal handle, og å benytte meg av kollektiv transport.

 

Men, som jeg ser av innleggene over, er det jo bare å ta seg sammen. Det er bare å skaffe seg hjelp. For en gledens nyhet. Realitycheck: Jeg er resurssterk nok til å komme meg gjennom den mølla det er å få hjelp til psykiske lidelser, men jeg har likevel nå begynt mitt andre år i kø for å få hjelp av psykolog med avtale. Selvfølgeig kan jeg betale 700 kroner for 45 minutter hos en privat-psykolog, men hvem klarer vel det i lengden? Så lenge man ikke er psykotisk, en fare for seg selv eller andre, så er det svært lite hjelp å få.

 

Til alle som sitter i sitt trygge liv og dømmer dem som ikke er like vellykket - angst kan ramme alle. Forhåpentligvis vil ikke de som diskriminerer måtte kjenne angsten på kroppen selv for å åpne øynene.

 

Jeg er gravid nå, og jeg lover at jeg har vært inne på tanken å ikke få barn. Men jeg har kommet frem til at jeg skal klare dette, om jeg så må gjøre det på egenhånd. Men ikke kom her og fortell meg at jeg bare trenger å ta meg sammen, for det utsagnet viser ikke til noe annet enn en trangsynthet hos dem som sier det. Husk at man ikke trenger å si sin mening om alt her i verden, så hvis man i et øyeblikks opplysthet føler at man kanskje ikke kan sette seg inn i problematikken med angst så kan man vel like gjerne holde meningene sine for seg selv.

[Anonym bruker]

Hvis det var meg du siktet til, har jeg svart litt i den andre tråden. Det var virkelig ikke meningen at det skulle komme ut slik. Fordømmer virkelig ingen med psykiske problemer, har selv en bror med angst. Det jeg blir irritert på er de som sykemelder seg fordi de føler seg litt nedfor. Kjenner selv noen som ble sykemeldt for depresjon, som jeg mener fint kunne vært i jobb. (Var ikke angst inne i bildet, og klarer man både å gå på byen, på shopping og ellers leve som normalt, klarer man å gå på jobb også)

[Anonym bruker]

Unskyld meg anonym 19:50. Litt av poenget når du har depresjoner er nettopp at det er et avslapningsmoment å gå på byen, og noen får en økt shoppe trang. Å ta seg litt fri for å finne seg selv ser jeg ikke på noe problem, og kunne ønske jeg gjorde det så fort jeg fant ut at jeg hadde depresjoner og angst. Hadde kanskje vært bedre i psykisk form i dag!

Bedre å sykemelde seg når man føler seg litt nedfor, enn å komme et år senere (eller før eller etter) å må ut i ufør, eller rehab. trygd! Da mister du jobb og alt!

[Anonym bruker]

Økt shoppetrang får man når man er manisk depressiv, i maniske perioder. Når man er deprimert (ikke nedfor) har man knapt energi til å spise eller dusje.

[Anonym bruker]

Det er det dummeste jeg har hørt. Har selv sliti med angst og depresjoner i 7, snart 8 år! Den trøsten man får ved å shoppe er en trang på å bli fornyet hele tiden, fordi en ikke er fornøyd med seg selv.

[Anonym bruker]

Snakker ikke om angst. Kan godt være man får trøst i å shoppe hvis man har angst. Snakker om depresjon. Som sykdom.

[Anonym bruker]

Jeg vil presisere at dette innlegget ikke er rettet mot noen spesifikke personer. Jeg har ikke sett noen komme med slike fordommer her inne, men jeg skrev dette innlegget oprinnelig som en støtte til noen som hadde tatt seg nær av å lese innlegg hvor det til og med ble sagt at mennesker som slet med angst og andre plager ikke burde få barn..

 

Grunnen til at jeg fortalte min historie var at jeg ville illustrere at angst kan komme som lyn fra klar himmel, og at man kan bli tatt fullstendig på senga av dette.

 

Når det gjelder angst og sykemelding, så er det dem som kommer så langt i angstforløpet at de blir fullstendig lammet. I sike ekstreme tilfeller er det ikke så enkelt å dra på jobb hver dag som om alt skulle være normalt.

 

Dette skjer dessverre i vårt samfunn pga en nedprioritering av behandling av mennesker med enkle angstplager. Det ansees ikke som viktig nok til å prioriteres i en lang behandlingskø. Resultatet av dette er at angsten får utvikle seg og blir mer og mer lammende. Til slutt får de pasienter som må gå i langvarig terapi for problemer som kunne ha vært løst ved kortere behandling om det hadde blitt tatt i startfasen av sykdommen. Jeg har fått beskjed av min lege at jeg nå har levd så lenge med dette at jeg kanskje aldri vil kunne bli helt bra, men fremdeles er jeg ikke prioritert for behandling. Jeg er heldig som aldri har måttet sykemelde meg, men det kan jeg ikke takke helsevesenet for.

[Anonym bruker]

Skriver at jeg er diagnosert med angst og DEPRESJONER!

[Anonym bruker]

Ja jeg SÅ det. Men hvis du sier at du er i stand til å shoppe, gå på byen etc som normalt mens du er inne i en dyp depresjon, må jeg bare si good for you! Har bare aldri hørt om det før.

[Anonym bruker]

Nei men kanskje man ikke skal uttale seg om ting man får innsikt i ved å HØRE fra andre? Det er en ting jeg irriterer meg mest med. Mistet mange venninner fordi de ikke klarte å se hvordan jeg hadde det. De brukte heller tiden på å kritisere meg fordi jeg ikke gikk på jobb enn å være glad for at jeg idet heletatt ORKET å gå på byen med de. Syntes ikke det var så gøy, men elsket å drikke meg vekk fra virkeligheten, og fikk et alkoholproblem som følger av dette. Jeg mener, fordi om det ikke vises så bra fra utsiden at et menneske sliter med psykiske ting innvendig, vil ikke si at man ikke har det vondt! Som jeg sa så viste jeg det sjeldent at jeg sleit veldig innvendig, men trenger ikke sitte å klage 24/7 for å minne på folk at jeg har det vondt. Dette var vanskelig for mine venninner å se, så jeg mistet to av mine beste venninner pga denne teite angsten og duste depresjonen!

[Anonym bruker]

Enig med deg, anonym 20:10!

[Anonym bruker]

Tror ikke helt du skjønner hva jeg mener. Jeg har faktisk jobbet på psykiatrisk avdeling lenge, så jeg uttaler meg ikke om ting jeg ikke kan. Tviler ikke på at du har hatt det vondt, og ingenting her var et angrep på deg eller noen annen her inne. Når jeg snakker om dyp depresjon mener jeg (og det er også definisjonen):

- Tristhet

- Manglende initiativ

- Sosial tilbaketrekkelse, ingen glede av ting som før ga glede, inkludert hobbyer, sex etc

- Problemer med å få i seg mat

- Søvnproblemer

- Skyldfølelse, tanker om døden.

- Apatisk, mimikkløs

 

Kan godt være dette stemmer på deg. Poenget var at mange sykemelder seg fordi de er triste en dag og kaller det depresjon. Tristhet er ikke en sykdom.

 

 

 

[Anonym bruker]

Veldig bra skrevet HI.

Jeg har selv hatt depresjoner og angst. Uten å gå inn på så mye, så fikk jeg faktisk problemer etter jeg byttet jobb. Det tok 2mnd så var jeg sykemeldt og vet ikke om jeg kommer tilbake i jobb. Dette er 3,5 år siden og det knytter seg bare jeg tenker på det.

Det var vel ikke mange som så at jeg hadde det veldig tøfft i de verste periodene. Man blir veldig flink til å ta på seg en "maske" ovenfor andre.

Jeg trodde ikke at det var sånn å ha psykiske problemer, før jeg satt der selv godt i det. Jeg fikk heldigvis hjelp, som jeg vet ikke alle får. Det er veldig synd ikke tilbudet er større.

Jeg unner selv ikke min værste fiende å slite psykisk.

[Anonym bruker]

Skjønner deg helt fint jeg. Har liggi inne på psykriatisk i 1,5 år, så jeg prater ikke bare tull. Tar ikke dette som et angrep, bare sier at folk burde bli flinkere til å se på andre mennesker at de ikke har det godt, og slutte å bedømme folk nåre de ikke kjenner til hvordan det føles! Alt dette du ramser opp her hører/kan høre med i depresjonen ja, og mange mennesker kjenner selv forskjell på tristhet og depresjon. Syntes det er greit og ta en dag fri om man føler seg nedfor, enn at det skal gå lenger. Begynne å bearbeide det fra første dag er det beste.

[Anonym bruker]

dytter