kunne ikke gjort alt for barnet mitt.

[Anonym bruker]

jeg er ikke såååå glad i babyen min på 5 mnd. Er jeg unormal, er det inegen andre som tenker sånn? eller er jeg rett og slett deprimert?

 

jeg blir irritert på babyen min lett, jeg blir sint av og til. Men jeg kjefter ikke, og ikke gjør jeg noe galt. Følelsene mine til barnet mitt er på en måta likgyldige. HUFF! jeg er en fæl mor som har sånne tanker!

[Anonym bruker]

Nei du er aldeles ikke noe fæl mor for det, det er mange som "sliter" med det samme tror jeg, men er ikke sånn en sitter å snakker om på kafeèn liksom. Men har venniner som har hatt det slik med sine barn, selv venter jeg mitt første så har ikke erfart det selv, men vett vertfall at det er mange som har det sånn, å du ikke er alene om det..

Dette går nok over etter hvert:)

[Anonym bruker]

Oppsøk hjelp!!!

det blir ikke bedre å være mamma med årene,når det gjelder irritasjonsmomenter, så er det tusen ting som kan oppstå.

 

[Anonym bruker]

Det er helt vanlig å føle det sånn. Men hvis det tynger deg veldig er det masse god hjelp å få fra blandt annet psykologer. De vil ikke gjøre annet enn å forsikre deg at du overhode ikke er alene med dine tanker og de vil hjelpe deg til å innse at du egentlig kan gå gjennom ild og vann for den lille.

[Anonym bruker]

Babyen din er ganske liten enda. Når den blir større, går og snakker, vil du føle mer at den er et ekte menneske, da tror jeg at du vil føle mer for den.

[Anonym bruker]

Hadde det helt likt som deg men da var hun 3 mnd. Nå er hun 6 mnd og er det beste i hele verden.

Det går over like kjapt som det kom

[Anonym bruker]

men er på en måte litt på og av.. ofte takler jeg det bra, men andre ganger griner jeg og vet ikke hva jeg skal gjøre, har lyst å bare legge ungen der å la det skrike til det sovner. men jeg klarer ikke det heller..

[Anonym bruker]

Fødselsdepresjon? Du høres sliten ut. Får du nok avlastning?

[Anonym bruker]

Hadde det ikke sånn. Syns følelsene utvikler seg i positiv retning. Elsker barna mine. Masse og kjempe mye.

 

Synd at du ikke opplever det samme. Jeg ville snakket med noen. Du er ikke unormal. Noen har det slik. Du er ikke en fæl mor. Det er jo bare tanker. Men tankene kan sikkert være forstyrrende nok, når du føler du skulle tenkt annerledes. Ta deg selv som du er. Anbefaler deg virkelig til å ta kontakt med helsestasjonen, de vet hva som bør gjøres . Hvis ikke det er hjelp å få snakk med fast lege.

 

Ønsker deg lykke til