Lillegull,2 på jorden,1 engel Skrevet 10. juni 2008 #1 Skrevet 10. juni 2008 Hjertet mitt sprenges av kjærlighet til mine barn. Nå sitter jeg her med en mett, fornøyd, sovende og smilende Irmelin på fanget. Hun roer seg best i mammas fang.. Hun bringer ekte glede inn i livene våre. Jeg har det godt nå. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har det faktisk godt, selv om savnet sitter i hele meg. Jeg har to herlige levende barn å fylle tankene og hverdagen med, og min lille englegutt er alltid med i hjertet. Hva skulle jeg gjort uten disse to som jeg fikk beholde? Da Irmelin kom levende og frisk ut til oss falt ting på plass for meg. Jeg slapper av og nyter alt jeg har. Alt som skjer med Irmelin, og alt som skjer med Andreas. Språkutviklingen hans er helt fantastisk, og det er rett og slett rørende å sitte med han på fanget og føre en lang samtale! Han skjønner så mye, og han snakker så mye om Mikael. Det river i hjertet, men samtidig er det godt at han fremdeles husker lillebror. Vet ikke helt hva jeg vil med å skrive dette.. Kanskje uttrykke min takknemlighet for alt jeg faktisk har? Irmelin ville med stor sannsynlighet ikke vært her hvis Mikael hadde fått leve. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om det, det blir ikke rett uansett hvordan en vrir og vender på det. Jeg ville gitt veldig mye for å beholde Mikael. Men nå kunne jeg ikke vært foruten Irmelin. Hun har på mange måter reddet meg. Og hun har skapt den balansen i familien vår som forsvant da Mikael døde. Nå er vi fulltallig selv om vi er en for lite her på jorden. Mikael har funnet sin plass i familien vår selv om vi ikke ser han. Jeg er takknemlig. For at jeg fikk Mikael den lille stunden han var her. Han lærte meg så mye, mer enn noen annen har gjort og vil gjøre tror jeg. For at jeg fikk Andreas og Irmelin, og at de skal vokse opp. For alle de gode stundene jeg skal ha med dem. For min gode stedatter, som så omsorgsfullt behandler småsøsknene. For at jeg har en god mann, en støttespiller og en klippe i livets tunge stunder. Ingen kan irritere meg mer enn han, men ingen forstår meg bedre enn han heller. Og for at jeg har så mange rundt meg som forstår, og som lar meg både sørge og være glad, gjerne i samme åndedrag. Familien, som gjennom alt har stått fjellstøtt ved vår side, selv om de også har sørget. De har aldri lagt skjul på sin egen sorg, men har klart å støtte opp under oss likevel. Det er fint å ha noen å sørge sammen med, og det er fint å vite at noen husker. Vennene mine/våre, som til stadighet må sitte å høre på meg når jeg har behov for å snakke om Mikael. De lytter, de gråter, de svarer og lytter litt til. Aldri har jeg merket at de ikke ville høre. Aldri har noen trukket seg unna. Mange har faktisk kommet nærmere. Gjennom vår åpenhet i sorgen, både den sorgen det er å få et sykt barn og den sorgen det er å miste et barn, har vi kommet innpå folk på en annen måte enn før. Og folk har kommet innpå oss. Mange uttrykker takknemlighet til oss for at de får ta del i vår sorg. Men det er vi som skal takke, for at ingen bagatelliserer vår sorg. For at vi føler vi kan være åpne om det. Og vi skal takke for Mikael og for dem vi fikk beholde. Uten dem hadde livet vært meningsløst.
Lekamøia Skrevet 10. juni 2008 #2 Skrevet 10. juni 2008 Tak kfor at du delte dette med oss. Tror vi alle har godt av påminnelser om at livet er skjørt og verdifullt. Vi har mye å takke for hver dag. Her kommer en kjempestor klem til deg fra meg.
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 10. juni 2008 #3 Skrevet 10. juni 2008 så fint skrevet!! tenker ofte over hvor heldig jeg er som er mamman til snuppa mi. jeg har ikke fulgt med på hva som har skjedd hos dere men det var leit å lese at dere har mistet Mikael.
mamma og godguttene Skrevet 10. juni 2008 #4 Skrevet 10. juni 2008 Dette var bare helt utrolig rørende å lese, tørker tårer innimellom tastene her. Jeg er ikke så veldig aktiv her inne, men har fulgt med på Mikael sin historie, og det er godt å høre at det går bra med dere :-)
Gjest Skrevet 10. juni 2008 #5 Skrevet 10. juni 2008 Du er en fantastisk mor Lillegull, jeg skjønner ikke hvor du henter styrken din fra!
Mamman til ♥ og ♥ Skrevet 10. juni 2008 #6 Skrevet 10. juni 2008 *tørker tårer* Så utrolig fint skrevet Lillegull! Stor klem fra
Mamma til to tette Skrevet 10. juni 2008 #7 Skrevet 10. juni 2008 Nydelig skrevet og jeg leser gjennom linjen den utrolige styrken du har til å kunne glede deg over livet og de to barna du har. Samtidig har du et veldig reflektert syn på det at du har mistet et barn. Du skal være utrolig takknemlig for at du har så mange å dele både gleder og sorger med og hele famlien blir nok styrket av dette. Ønsker deg en flott tid framover med hele familien.
yasmina Skrevet 10. juni 2008 #8 Skrevet 10. juni 2008 Saa fint skrevet og saa godt aa lese. At ting , selv etter en saa forferdelig opplevelse, faller paa plass igjen. At man kan se positivt paa livet og vaere takknemlig for det man har selv om man selvfoelgelig alltid maa leve med savnet og sorgen. Er imponert over dere !!! Stor klem
Torpekjærringa Skrevet 10. juni 2008 #9 Skrevet 10. juni 2008 Takk Lillegull, for at du delte dette med oss ! Du viser en enorm styrke både som kvinne & mor ! Kos deg med familien din ! Stor klem Torpekjærringa
Lillegull,2 på jorden,1 engel Skrevet 10. juni 2008 Forfatter #10 Skrevet 10. juni 2008 BIM og DIB var veldig viktig for meg i perioden før og rett etter Mikael ble født, og det føles fortsatt godt å komme inn hit og skrive av meg litt.. =)
Sunshine med småtroll:) Skrevet 10. juni 2008 #11 Skrevet 10. juni 2008 Så utrolig rørende å lese og takk for at du delte det med oss. Tårene presser virkelig frem. Jeg har vært inne på siden til Mikael tidligere og hans (deres) histore rørte meg virkelig<3 Morskjærligheten er virkelig det mest ekte og dypeste som fins! Utrolig at det går ann å bli så gla i et menneske, men også en så ufatterlig herlig og god følelse! Klem
Monajenten Skrevet 10. juni 2008 #12 Skrevet 10. juni 2008 Lillegull, du skriver så bra. Så utrolig godt å lese at du endelig har det bra igjen. Jeg tenker ofte på dere, og på Mikael. Nyt tiden fremover, og kos dere sammen. Stor klem fra meg.
sannamin* Skrevet 10. juni 2008 #14 Skrevet 10. juni 2008 Flott at noen deler så personlige og nære livserfaringer her inne... Blir veldig rørt. Sender mange lykkeønskninger og blessings:))
piano♫ Skrevet 10. juni 2008 #15 Skrevet 10. juni 2008 Tusen takk for at du deler disse tankene med oss, Lillegull. Jeg har fulgt med på hele historien, jeg gråt for lille Mikael og gledet meg over den lille jenta. Du er fantastisk sterk og verdens beste mamma for dine små. Gode klemmer fra
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå