(*)stjerna(*) Skrevet 10. juni 2008 #1 Skrevet 10. juni 2008 Jeg har nå atter igjen fått depresjon. Har hatt det før også , men har da klart meg "greit" gjennom dem. Nå går det ikke så greit, og jeg trenger sykemelding. Har vært hos legen og fått sykemelding, men han ville at jeg skulle ta Noritren tabletter mot depresjon/angst. Dette vil jeg IKKE !!! jeg er livredd for å ta dem, og kom så langt som at jeg i går kveld prøvde å ta en , fikk svelget den, for så å få helt fullstendig panikk og kastet den opp igjen. Jeg klarer bare ikke å få i meg slike piller. Kan legen min tvinge meg til å ta piller for å gi meg videre sykemelding ? Jeg sa flere ganger at jeg ville til psykolog for behandling isteden, men det skulle vi ta senere sa han, for det var så lang ventetid, så vi måtte gjøre noe i mellom tiden. Men jeg VIL IKKE TA PILLER !!! Noen med erfaringer ? (og ja, jeg vet at mange sier at man blir bedre på tabletter og at jeg burde prøve osv...men jeg klarer ikke....føler angsten kommer enda mer også bare jeg tenker på det )
Silje`mor Skrevet 10. juni 2008 #2 Skrevet 10. juni 2008 Legen kan ikke tvinge deg til tabletter. Men når han forskrevet de til deg så har han jo en tanke bak det.. Jeg hadde en depresjon for en del år siden, jeg nektet å ta medisiner. Kom meg greit ut av depresjonen uten, men folk er ulike og depresjoner er ulike. Fikk god oppfølging av psykolog. Kanskje du bør prøve å ta de fram til du får psykolog? Uansett..lykke til!!
Nanamor Skrevet 10. juni 2008 #3 Skrevet 10. juni 2008 Hei. Jeg hadde også depresjoner for en del år tilbake.. nå kan jo ingen tvinge i deg piller du ikke vil ta.. men det å komme til hos en psykolog kan ta forferdelig lang tid. Jeg gikk på noen piller, husker ikke hva de heter men de hjelper på en måte i en overgangsperiode... husker jeg ble ganske så nøytral til verden generelt, ingen nedturer men heller da ingen oppturer... så kanskje mens du venter på å komme til hos en psykolog?? Jeg sluttet hvertfall med dem så fort jeg kunne, for jeg mener det definitivt ikke er noen form for behandling.... Men som sagt over her er folk forskjellig og det er ulike grader av depresjoner, klarer du deg uten så er jo det flott. Lykke til videre.... det hjalp meg hvertfall å tenke på alle de rundt meg som jeg vet bryr seg og er glad i meg!
Duracella Skrevet 10. juni 2008 #4 Skrevet 10. juni 2008 Du burde absolutt prøve tablettene. De gir ingen dramatisk effekt, du merker egentlig ingenting men i løpet av noen uker gjør de deg "flatere" følelsesmessig slik at du lettere kan håndtere livet ditt og få orden på problemene dine. For det må du jo, ikke sant? Klart du bør få psykologhjelp, men det tar ofte måneder å vente... I mellomtiden begynner du med tabletter. Å bare gå hjemme umedisinert kan gjøre deg verre, når du får for mye ledig tid til å tenke... Pass deg for det! Medisiner i en slik situasjon blir mye det samme som å bruke en krykke for å avlaste et skadet ben. Det blir lettere bra igjen på den måten, og du slipper å gjøre skaden større, skjønner? Prøv om du klarer å se det på den måten. Du blir ikke avhengig eller noe, og kan slutte når du vil. Du må bare trappe ned og ikke bråslutte, da kan det bli litt ubehagelig men ikke abstinenser, altså! Det er ikke dop vi snakker om her. Lykke til, da! Det fins en utvei skjønner du. Men ikke nekt deg selv en mulighet til å bedre livet ditt!
(*)stjerna(*) Skrevet 10. juni 2008 Forfatter #5 Skrevet 10. juni 2008 men jeg ammer ....... vil ikke ødelegge datteren min i tilegg til meg selv liksom .... og jeg kan ikke slutte å amme for å ta disse pillene heller... det er nesten det eneste jeg gjør om dagen som jeg ihvertfall føler at jeg mestrer...
Tøvsjura *1 stor og 1 liten* Skrevet 10. juni 2008 #6 Skrevet 10. juni 2008 Hei kjære deg... sjekket ut tablettene du fikk av legen, det er veeldig liten sjangse for at det skal påvirke datteren din selv om du ammer så lenge du ikke går på veldig høye doser over lengere tid. Be evt legen om å skrive ut medisin som er helt sikre når du ammer.. Antideppresiva hjelper slik at de tar bort noen av symptomene på derprejonen men ikke årsaken selvfølgelig, det beste er medisin samtidig som samtaleterapi. Jeg ville snakket med jordmoren du gikk til under svangerskapet (hvis du hadde en jm) eller helsesøster på helsestasjonen, de kan hjelpe deg til å få snakke med en psykiatisk sykepleier, sosiomon e.l, det er de samme som jobber i psykiatrien. Lykke til, dette klarer du Har selv vært gjennom det flere ganger og det er tøft men det går over etter hvert...
(*)stjerna(*) Skrevet 11. juni 2008 Forfatter #7 Skrevet 11. juni 2008 Tusen takk for alle svar jenter... prøver å finne meg en privat psykolog jeg tenker jeg ...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå