Sliten................

[nå er vi fem]

Hei

 

Tvillingene våre er nå 3 mnd gamle. Den ene jenta har hatt litt kolikk og har grått mye på kveldstid, mens den andre har vært veldig stille og rolig, men har krevd mat hver annen time på natten.

Med disse to samt ei jente på snart tre begynner jeg å bli så utrolig sliten.

Synes at alt er jobb og ikke noe kos.

Lurer veldig på om noen andre har det på samme måte?

 

Blir hele tiden stoppet på gata av velmenende damer som sier at jeg er så heldig som har fått to. Problemet er at jeg ikke føler meg heldig i det hele tatt, jeg føler meg bare sliten.

 

Går denne følelsen snart over? Og er det bare jeg som synes det er så slitsomt med tvillinger???

[twiggy]

Jammen det er JO slitsomt!! Jeg blir også stadig stoppet på gata med tilsvarende meldinger - og endel som sier "ja, jeg har alltid ønsket meg tvillinger!" - Hva i all verden bygger de det ønsket på?! Ingen vet vel hvordan det er før man står midt i det? Samtidig er jeg enig i utsagnet: "Du vet ikke hva livet er om du ikke har hatt tvillinger!" Jeg synes jeg møter meg selv og familien min (pappa og storesøster, 5 år) på helt nye måter og ser virkelig hvordan verden er på en helt annen måte.

 

Selvfølgelig er jeg overlykkelig og kjenner meg superpriviligert over å ha tre flotte barn, men det er vanskelig å fokusere på det kl. 01 på natta (- og kl. 01.30 - 02.00 - 03.15 osv.)

 

Det blir bedre, tror jeg, det sier alle jeg har møtt som selv har tvillinger, det første året, og derav det første halvåret er tøffest, så blir det bedre. Jeg tror på det.

 

Også er det lov å klage litt - Det er LOV!

 

litt-mindre-trøtt-i-dag-mamma (men i dag er det 3 mndrs kontroll, hva kan det bringe, tro??)

[c_e_l]

Jeg er helt enig! har to tvillinggutter på 7 uker og til nå syns jeg det er 90% slit og 10%koselig. de har i tillegg kolikk begge to da. lite søvn, mye gråt og styr. har også en på 3 år som krever mammaen sin litt stakkars. gleder meg bare til de blir større jeg og vi kan sove om natta!

[anine&bollene]

Heisann

 

Jeg hadde det akkurat slik som deg, den ene tvillingen hadde kolikk og den andre krevde mye mating. Man føler at alt bare er et stort ork, og det blir ikke mye kos. Men det blir bedre! Jeg synes ting ordnet seg mer når de ble ca 6 måneder, da de kunne leke litt og spise mer fast føde, og ikke minst bedre rutiner. Og nå som de er 1 år, ser man hvor mye de har godt av hverandre og hvor verdt alt dette er

Jeg er jo fortsatt sliten og trøtt, men ikke så utslitt og forvirret som jeg var i starten. Men får du noe barnepass? Det har jeg fått litt lite av, men det begynner å bli bedre nå. Du må ha litt alenetid engang iblandt!

[Silvia]

Ja, jeg er også sliten. Tvillingene mine er 3,5 mnd gamle. Jeg husker da de var et par uker gamle og vi møtte en bekjent i byen. Han lurte på om vi var slitne, og sa at vi kunne trøste oss med at det ble verre da de ble 3-4 mnd. gamle. Jeg trodde ham ikke for jeg var veldig sliten da også. Men da sov jo tvillingene nesten hele tida. Nå er de mye mer våkne og krever masse oppmerksomhet.

 

Jeg har vært alene med dem i 1,5 mnd nå og det har vært superslitsomt. Jeg har jo ikke hatt noe tid til meg selv. Har måttet sluke all mat og drikke, mens jeg har sprunget fram og tilbake og stappet smokker i munnene deres. Og stått og rugga vogn i skyggen (det har jo vært så varmt også) i timesvis. Har gjort alt husarbeidet etter kl. 10 om kveldene. I går kom heldigvis samboeren min hjem igjen og det var utrolig godt.

 

Har hørt at det skal bli mindre slitsomt med tvillinger da de blir ett år. Mormora mi har også tvillinger. Hun sa at de var veldig flinke til å underhode hverandre. Fra de var ca. året kunne de leke lenge sammen, mens hun slappet av.

[*grete20*med 2 gull i magen*]

Jeg må si jeg føler meg bortskjemt.. Guttene mine er er kjempe snille!! Har ikke hatt noe kolikk, sover fra ca 23-07, og er veldig rolige:) De er nå 3 mnd, men tilbrakte den første mnd på sykehuset da de kom til i uke 34. Men merker nå at de vil ha litt mer oppmerksomhet.. Får ikke gjort så veldi mye husarbeid, for de merker fort om jeg ikke er i rommet!! Og faren har litt for mye å gjøre hjemme på gården etter arbeid..

 

Men kan ikke klage, er dem som har det verre enn meg ser jeg.. Føler med dere!

[Sognemor]

tvillingene mine er nå 8 mnd gamle....mulig jeg har glemt hvordan det var tidligere...men jeg var nok sliten til tider jeg også ,men tror at jeg hele tiden har følt meg utrolig heldig som har fått 2 på en gang.har prestert å si at de er heldige de som bare har tvillinger...for det jeg syns er verst er at jeg får så dårlig tid og lite energi til å ta meg av de to guttene mine på 3,5 og 5 år.tvillingene har vært utrolig snille hele tiden.har spist,sovet og lekt seg i ro og fred.nå er vel vi litt rasjonelle av oss og har gjort vårt beste for å ikke lage oss mer arbeid enn nødvendig,feks ikke trilla/vugga de i søvn,og ikke tatt de opp ved det minste grynt...men jeg har jo ikke hatt kolikk inni bilde...så jeg føler meg bare utrolig heldig med to små samtidig....men sliten jada vet hva det er .....lykke til slitne medsøstre...

[1+2=3barn]

jeg og er slite.. jentene er egetlig ganske snille med ettermiddag/kveld er de en del grinete og krever mye.. føler det går i 1 hele dagen... de spiser samtidig men er ikke våken samtidig.. så har hele tiden en som er våken.. føler jeg aldri får tid til noe...den ene tvillingen er mye mer våken enn den andre så derfor klarer jeg ikke få de inn i samme søvnmønster.... må innrømme at jeg ikke syntes det er så mye kos med 2..... har ikke tid til meg selv eller venner... har også en gutt på 3 som jeg har kjempe dårlig samvittighet for.. enten er mamma trøtt eller så er jentene grinete og krever meg.... han er blitt vill og gjør alt for å få oppmerksomhet... så er blitt ganske slitsom han også. skjønner jo hvorfor han gjør det for han ønsker bare oppnå oppmerksomhet.. men er ikke alltid like lett når 2 små skriker og han er hyper... han får ALLTID oppmerksomhet dersom vi har en ledig stund og vi er flink å leke med han når jentene er rolige og sover.. men det er vondt å se at han gjør så mye dumt for å få oppmerksomhet..... får vondt av han... hvis han hopper og er hyper ved siden av meg når jeg ammer må jeg flytte meg til en stol.. da spør han : vil du ikke sitte og være med meg mamma???? jeg får så vondt at jeg griner... selvfølgellig vil jeg det, men har ikke alltid tid og overskudd... gjør så vondt..... føler jeg ikke strekker til....

er også sliten og trøtt.. gubben og.. han jobber og det blir ofte seine kvelder og tidlig opp.. vi er trøtt og sliten begge to.. noe som fører til at man blir irritabel.. så vi går ofte rundt å hakker på hverandre og krangler om det minste ting.. er ikke kjekt det heller... og vi vet om det.. men når jentene skriker gutteungen er hyper og vi begge er sliten er det ikke alltid like lett å holde humøret oppe.... ville ikke vært foruten noen av barna mine, MEN skulle ønske jeg hadde flere armer og mer tid og overskudd....

uff nå ble det mye syting.. men er mega trøtt og sliten.... måtte bare få ut litt frustrasjon...

[ღMaria har TO prinsesserღ]

klarer ikke helt å sette meg i situasjonen din,for jeg har alltid syns det vært koslig...vært kanskje 10% slitsomt og 90% kos...her i huset har vi to barn i tilegg åsså..(annhver uke)

 

 

men det går over....det er jo litt ekstra mye i starten...hold ut..=)

lykke til

[nå er vi fem]

Så deilig å høre at så mange har det på samme måten. Jeg har hatt så mye dårlig samvittighet for at jeg ikke har vært den "super mammaen" jeg trodde på forhånd at jeg kom til å bli:-)

 

Men nå er mine snart 4 mnd og ting har begynt å bli bedre. Jeg har blitt hard på å kjøre de inn i samme rutiner og vekker den ene når den andre skal ha mat etc. Og det funker:-))

 

Det er fortsatt slitsomt, men nå begynner jeg ikke dagene med tårer fordi jeg ikke har energi til å komme meg gjennom dagen. Nå begynner det å nærme seg 60% kos og 40% slit:-))))

 

Lykke til videre alle sammen - vi fortjener alle en medalje for dette!!!

[emlyn]

Mine jenter er 10 mnd. Jeg husker at da jeg var på 3 månederskontroll med tvillingene, var jeg så sliten at jeg ikke visste opp ned på noe som helst. Tror jeg grein hver kveld i en måned. Var bare helt fullstendig utkjørt, selv om jeg var positivt innstilt. Jentene sov ikke på dagtid, måtte bare trilles HELE tiden, og jeg gikk og gikk og gikk i DRITTVÆRET (det var høst og det regna f... meg hele j...a tida., Sorry fransken.). Og så var det hjem og amme, og så ut på tur igjen, evt desperate forsøk på å få begge til å sovne inne (noe som aldri gikk). Herregud. Jeg rakk jo aldri å spise eller noe som helst.

 

Da de var 4 måneder var det virkelig ille... de var helt PYTON. Var på tur å selge dem på finn.no!!

Men så, da de var 4,5 måneder skjedde det noe. Plutselig begynte de å trives på gulvet og kunne ligge lenge på magen og se på leker, eller gripe etter leker/babygymmen.

 

Jeg bytta fra bagger til sportsvogndelen i OTH-en, og da ville de plutselig sove i vogna selv om den sto i ro (måtte rugge dem i søvn - det må jeg ennå, men da tar jeg med meg en kaffekopp og en bok). Å få den sovepausen gjorde ALL VERDEN av forskjell. Plutselig kunne jeg jo sitte og spise ved kjøkkenbordet! Selv om de alltid bare har sovet i 30 min på dagtid, så var det så mye bedre enn ingenting.

 

De begynte å legge seg kl 18!!!! Herregud! Vi har jo både et kjærlighetsliv, ordentlige middager og sosiale aktiviteter nå... Mannen trener til maraton og jeg har kjøpt symaskin!!

 

De begynte å spise fast føde, noe som skapte litt variasjon i hverdagen. Ved 5 mnd sluttet jeg å amme hun ene, noe som gjorde mye forskjell da ammingen hadde vært vanskelig med henne hele veien.

 

De begynte å like andre babyer, så jeg gikk på alle mulige babyaktiviteter: kommunale babygrupper, barselgrupper, formiddagsbesøk hos andre mødre osv.

 

ALT dette skjedde rundt 4,5 til 5 måneder. Helt utrolig. Etter at de ble 6 mnd har ting virkelig blitt enklere og enklere. JA det er travelt nå som begge krabber rundt, men på en helt annen måte. Jeg føler meg som et normalt menneske igjen. Trener, har overskudd til mann, venner og meg selv. KOSER meg sånn med jentene mine. Og de har SÅNN glede av hverandre! Leker masse sammen, er kjempebegeistra for hverandre. Det er så morsomt å være "oss 3". Vi har til og med vært i Australia med dem nå, og det gikk kjempefint, både turen og oppholdet (reiste mye rundt der, var på 3 forskjellige steder).

 

Så HANG IN THERE. De første 4-5 månedene, kanskje opptil 6, er desidert de verste. Og så blir det bare bare bare bedre og tvillinger blir KOS.

 

Klemmmmmm.........

[Anonym bruker]

Nå er mine tvillinger store (4år) og hverdagen er fortsatt hektisk, men på en helt annen måte. Jeg kan ikke se tilbake på babytiden som kos i det hele tatt. Det var bare rutiner, stelling, mating, mye mye nattevåk og skriking. Den ene styrer fortsatt litt om natten, men det er ingenting i fohold til det 1.året.

 

Jeg kjenner meg veldig igjen i det at andre kommenterer at en er heldig som fikk 2 på en gang. Jeg synes også jeg er fantastisk heldig som har fått flotte,friske barn, men gud de som kommer med disse kommentarene har lite snøring i hvor mye arbeid det kan være.

 

Jeg synes det er litt trist å tenke tilbake på babytiden, fordi jeg var konstant sliten og fikk ikke med meg de små gledene, men samtidig er jeg glad for at de nå er større, og jeg kan glede meg mere over at de er 2 som har selskap av hverandre.

 

Så, ikke ha dårlig samvittighet for at du er sliten, du er fantastisk flink som klarer hverdagen med dine små!!

[Anonym bruker]

Det blir bedre etterhvert, det er den mest krevende tiden nå. Si ja til all hjelp du kan få, og i mange kommuner er det noe som heter "Home start" - der er det folk som stiller opp frivilling for å hjelpe familier som har det stilsomt i perioder.

 

http://www.home-start-norge.no/module_info/index.php?level=2&xid=110&cssFarge=1&menuValg=0&menuReset=110

 

Ellers så er det lurt å ta barnet som har kolikk med til manuell terapeut- tvillinger er litt mer utsatt for å få låsninger i nakke og rygg. Og er det det, så kan det bl.a. gi kolikksmerter.

Det er gratis å gå til manuell terapeut for barn, og en trenger heller ikke henvisning. Her er liste over manuell terapeuter som behandler barn:

 

http://www.manuellterapi.no/default.aspx?nid=1046#Oslo

[DoubleTrouble]

Hei!

Skjønner hvordan du har det. Vi har tvillinger jente-gutt, som nå blir 1 år på Onsdagen:) Det første året har vært veldig slitsomt. Startet med preeklampsi. Barna ble født i uke 33 og tilbrakte 2mnd på sykehuset. Jeg ble værre etter at barna ble forløst. Fikk ikke tid på å komme meg før jeg satt der hjemme med to som krevde meg 24t i døgnet. Husker ikke så mye av dette første året. Synes det har vært mere slit enn kos. Tror ikke jeg har grått så mye som jeg har gjort dette året.Har til tider vært så sliten at jeg har ikke orket å snakke verken med familie eller venner.

Kjenner at det går mye bedre nå, men er fortsatt veldig sliten og trøtt. Det er slitsomt med tvillinger. Det blir jo dobbelt opp med alt. Men du skal vite at det vil bli bedre når de blir året. Da går alt så mye lettere. Våre begynner i barnehage til høsten og det blir en ny epoke i livet vårt. Blir sikkert godt for mor og far tenker jeg:) Jeg trodde ikke at jeg kom meg på jobb igjenn etter dette året, men nå jobber jeg 60% og det går så fint. Godt å komme ut blant folk igjenn og få hverdagen litt på avstand for noen timer om dagen. Det er bare sunt. Ønsker deg lykke til framover selv om alt ser litt mørkt og tungt ut i en periode, men se framover og vær glad for at du har to friske barn.Du vil få igjen energien din igjenn, tro meg.

[Gjest]

Sliten ja... nå er klokken12.32, jeg har vært oppe siden klokken halv 6, har til nå fått i meg en liten skive, halv kopp kaffi (jeg har faktisk begynt å drikke kaffi, har aldri gjort det før..). Sitter i skrivende stund med øynene i kryss og pumper som besatt da lillegutten sovnet med puppen ute å ha spist noe særlig. Nå sover de begge to..heldigvis.. burde lagt meg til å sove,meeeeeen det er så mye annet som må prioriteres..mat til mor f.eks...Guttene mine er nå litt i overkant av 3 mnd..og jeg må si meg fullstendig enig med alle andre her, det er superslitsomt! Men merker nå at ting begynner å bedre seg. Foruten lite søvn og en alvorlig overskyet ammetåke klarer vi oss gjennom dagen. Noen ganger kommer vil oss til og med ut av døren Vi ha begynt med litt leggerutiner på kvelden, og det er fantastisk deillig å få noen timer for seg selv på kvelden.. Håper bare det fortsetter i riktig retning og at ting blir lettere. Må også nevne at vi har veldig snille gutter, selv om man på natten tenker tanker som ikke skal tenkes... men når man møter bare de søteste smilene klokken 4 på natten er det verdt å stå opp allikavel