Hva er deres "diagnose" på disse symptomene....?

[-Hoppsi Deisi-]

-Slapp og trøtt, kunne sovet døgnet rundt

 

-Kjenner lite glede over ting, apatisk

 

-Fjern i hodet, "hjernetåke" eller "bomull i hodet"

 

-Lite tiltakslyst, vil helst bare sitte hjemme

 

 

Kan og nevne at alt av blodprøver har vært fine og legen skjønner ikke helt hva det kan være...

 

Hilsen ei som sliter litt....

[Anonym bruker]

Kan det være et snev av en depresjon,eller at du rett å slett har fått altfor lite søvn?

Har samme symptomene som deg og min fastlege har satt "diagnosen" til lett depresjon og angst.

[Anonym bruker]

Huff...ja så jo nå at du sover mye:)

[Gjest]

Depresjoner

 

Dårlig kosthold (spiser f.eks mye og sjeldent, eller ihvertfall sjeldent. Bør spise hver 3.time, blir slik selv hvis jeg ikke gjør det)

 

[Anonym bruker]

Dette høres veldig ut som lavt stoffskifte. På sist mandags PULS kom det fram at blodprøver kan vise seg normale, så det er vanskelig å oppdage.

[Anonym bruker]

er du deprimert da?

[Anonym bruker]

Høres ut som en depresjon, svangerskapsdepresjon?

 

Har vært der selv, og for meg hjalp det med litt egentid uten barn, lange turer i skogen, venninnekvelder osv. Måtte liksom finne igjen meg selv i alt stresset som småbarnsmor, finne igjen gleden over de små tingene i livet om du skjønner...

[-Hoppsi Deisi-]

Hei og tusen takk for så mange svar:)

 

Spurte legen om det kunne være stoffskiftet da jeg var der i januar, men hun mente at noen andre prøver som ble tatt i høst var helt fine og at det ikke kunne forandret seg på så kort tid...Men jeg har og tenkt om det ikke kan være stoffskiftet. Har forresten ei tante som har slitt med det (vet ikke om det er arvelig da)

 

Det kan jo og være depresjon som dere sier. Men jeg burde jo ikke være deprimert ! Har verdens flotteste unge, egen leilighet og medeier i en butikk vi starta i høst

Men kan man få depresjoner av ting som har skjedd tidligere i livet ?

Har ikke alltid vært en dans på roser...

Har vært borti mye rart av mannfolk f.eks. Ble banka skikkelig opp 11 dager før fødselen. Var helt vilt !

Men det er liksom så lenge siden nå...sønnen min er 2,5 år nå.

 

Men det kan kanskje gi utslag nå ?

 

Uff...er så vanskelig å komme igjennom hos legen. Hun ringta eg i går kveld og vi snakka litt. Jeg nevnte faktisk at jeg avogtil tenker tanken om at jeg ikke vil leve mer....

Hennes konklusjon var at jeg skulle prøve å begynne å trene osv...

Syntes det var en litt rar ting å si...

 

Hvordan behandler man en depresjon?

 

Sorry hvis det ble langt og rotete:)

[Gjest]

Man kan være deprimert selv om man har et "perfekt" liv ja! Med den bakgrunnen du har der, kan du ha fortrengt mange negative følelser som fortsatt er der, og som du ikke har "jobbet deg ferdig med". Og det at du tenker tanken på at du ikke vil leve mer tyder jo ihvertfall på at du burde snakke med noen om dette!

 

Det var rart av legen din å si det hun sa, selv om det kan være hun hadde dårlig tid der og da. Hun skulle uansett tatt deg mer alvorlig enn som så, og satt av en time til deg i nærmeste fremtid for at du kunne snakka ut.

 

Men den ene tingen hun nevnte er faktisk et tiltak som kan hjelpe på en depresjon. Sammen med andre ting så klart Trening/daglig aktivitet, sunt kosthold, sollys (!), samtaleterapi, i noen tilfeller medisiner sammen med samtaler, hvile når kroppen trenger det... Her er noen linker som kan hjelpe deg:

 

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=321339

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Depresjon_(sykdom)

 

http://www.sykavhuset.no/lys.htm

[Gjest]

Ser det kom et mellomrom i den midterste linken. Husk å ta det bort for å komme inn på siden

 

 

[Sunshine med småtroll:)]

Jeg har også hørt at det skal hjelpe å trene:s høres kjemperart ut..

 

Kanskje du har fått en etterreaksjon? Det er jo mulig det? Selv om du har det bra så mulig det er noe som ligger og lumsker under overflaten som du ikke er helt klar over?

 

 

[-Hoppsi Deisi-]

Tusen takk, så snill du er som svarer

 

Kan kanskje stemme at jeg har fortrengt en del ting ja....måtte jo det for å klare å leve videre på en måte.

Men det går opp for meg nå at det er klart at det innhenter meg en eller annen gang.

Uff noe skal det være....

 

Reagerte og på at legen bare avfeide det på en måte, tror jeg skal se meg om etter en annen lege, en som lytter litt bedre

 

Dette må jeg bli kvitt !! Vil bare være meg selv igjen, blid og glad og opplagt !!

 

Takk for linkene, skal studere dem