Barnehagen....syns det er innmari leit jeg...sånn egentlig.. :-)

[Sunshine2222]

Jeg gruer meg så forferdelig til Stina skal begynne i barnehagen i august!!! Det er så tidlig å sende henne avgårde, og vil helst ha henne sammen med meg hele tiden :-) Har vondt i magen!!! Noen flere som har det sånn, eller er jeg bare litt små hysterisk??? Jeg VET jo at hun kommer til å kose seg :-)

[betty74]

Enig med deg!!! Jeg koser meg hjemme og kunne tenkt med å være hjemme leeenge! Men i august blir det jobbing her og. Trøsten er at jeg har 8 uker ferie etter at sambo er fredig med pappaperm. Men i november må jeg jo jobbe, sånn på ordntli`... og det kjennes ikke bra.

Det jeg trøster meg med, er at mye skjer på kort tid og når eldste datteren min nærmet seg året, var hun ikke lenger en liten baby og det avr ikke nok å surre hjemme sammen med meg. Jeg måtte oppsøke åpen barnehage og lage aktiviteter for henne, så på slutten av permisjonen sist, kjente jeg at både hun og jeg var klare for en forandring. Men der er jeg ikke enda... men så er jo lillesnupp bare såvidt 8 mnd også da.

 

 

[mamma til 2 og lille frøet..]

Jeg gruer meg også. Vi har fått plass fra August, men hun skal ikke begynne før oktober. Syns det er tidlig det og.. Men har jo ikke akkurat råd til å gå hjemme lengre heller..

 

Men vi har heldigvis 2 mnd med tillvenning.. Og det er jeg glad for...

[blondie30]

Etter min mening er de alt for små til å noen spesiell glede av å gå i barnehage... Tror egentlig de har det best hjemme hos foreldrene til de iallefall er to år... Men det er det jo ytterst få som har mulighet til desverre.. Jeg er heldig å kan jobbe deltid på kvelden, og slipper da barnehage første åra.. Siden han er hjemme med Pappa da, selv om jeg ikke er spes glad i bare jobbe kvelder er det en flott mulighet til å være hjemme med Magnus lengst mulig. Ikke i mot barenehage altså... men syntes bare de er så små når de begynner... Stemmer for 2 års perm med lønn jeg.. hehe..

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

jeg gruer meg også skikkelig

men skal prøve å kun jobbe 50% slik at han ikke må være så mange dager... har så dårlig samvittighet kjenner jeg... Men en må jo jobbe...

Syns han er så liten enda...

Vi har aldri hatt han borte fra oss. Ingen har passet han, forutenom moren min i 1 time da han var 3 mnd... (jeg var til tannlegen)

Ja jeg VET:) vi burde vel prøve å venne han til å være litt uten oss. Meeen det som har holdt oss tilbake har vært disse søvn problemene. Han er helt umulig å legge + at jeg er DEN hønemora...

[petite fleur]

Jeg gruet meg også masse, vurderte seriøst å finne meg en kveldsjobb og være hjemme på dagtid fra høsten av. Men så trenger jeg å komme i gang med jobbing for å få praksis (er nyutdannet lærer, vanskelig å få brukt utdanningen min på kveldstid ;-) ), så etter en stund slo jeg det fra meg.

 

Med tiden har jeg også endret litt innstilling...gutten min er så energisk og nysgjerrig, og vi MÅ alltid finne på noe for å beholde "husfreden" ;-) Har hatt han på minisats noen ganger i det siste, og han elsker det! Blir så glad hver gang han ser damen som jobber der, ha ha. Jeg ble faktisk veldig mye roligere av å se hvor godt han har det sammen med andre barn i fremmede omgivelser, jeg tror han kommer til å like seg i barnehagen. Han begynner i september.

 

Og nå som jeg endelig har fått meg jobb (3 ganger hurra!), merker jeg hvor mye jeg gleder meg til å sette i gang med å bruke alt jeg har lært + å få oppleve noe nytt i hverdagen. Tror det blir fint både for sønnen min og meg. Heldigvis kan sambo levere sent, og jeg kan hente tidlig, så det blir ikke så voldsomt lange dager for ham ;-)

[Sunshine2222]

Det var godt at det ikke bare var meg, samt noen trøstende ord på veien :-) Hun kommer til å kose seg, hun er jo sosial til tusen, hehe :-) Takk folkens!!!

[Løven & lurven]

Gruer meg til dette jeg også. Hadde egentlig planer om 50% perm og kun jobbe kveld. Men det gikk i vasken sammen med forholdet så da må man jotilbake i full job da for å få det til å gå rundt. Har drit dårlig samvittighet for guttungen, selv om han er super sosial og elsker andre unger. Skulle hatt litt lengre tid sammen med han. Får bruke ferien min og utsette full bhg start litt ihverfall. Godt det er fler av oss da ihvertfall

[TrøttSomEiStrømpe-]

samme her!!

ble kjempeglad da vi fikk plass for en uke siden, men så ble jeg nesten litt trist etterpå, da jg bgynte å tenke på tilvenning osv..

 

men er egentlig sjeleglad for at vi fikk plass da! får kose så mye vi kan i sommer!!

[Anele&Solstråla]

Jeg gruer meg jeg og. Fått brev om start 13.aug, og da er vesla 9 1/2mnd..syns det er veldig tidlig, så utsetter det nok litt.

HAr søkt skole, og har ingen jobb å gå tilbake til da jobben jeg hadde rett før perm. var et engasjement.

Hun er jo veldig aktiv og nysgjerrig, og ser jo at hun syns det er gøy å være rundt andre barn..

Men så tenker jeg på hvor trist jeg syns det vil være om jeg kommer og henter henne og hun plutselig har tatt sine første skritt eller sagt noe nytt..Kanskje bare jeg som er litt "hysterisk"

[smillas]

Jeg hadde kanskje følt det samme, om vi hadde hatt barnehageplass. Tror ikke vi får plass før til neste høst igjen, fordi vi bor i en av de mest pressede bydelene i Oslo. Syns det er litt synd at hun ikke skal få gå i barnehage, for hun har ingen jevnaldrende søsken og bryne seg på og lære av. (Hennes søsken er voksne, kjempefine de asså, men de krabber ikke rundt akkurat, med mindre de er på fylla, hehe...)

 

Kommer til å dele på å være hjemme, sikkert et år + familiebarnehage kanskje, hvis vi får til det.

[Vektbaby, prinsesse 07 + spire]

Jeg gruer meg jeg også! Jeg skulle gjerne vert hjemme lengre med henne, men må tilbake til "hverdagen" igjen i august. Kjenner jeg trenger sommeren til å forbrede meg.. Meeen, det er nok sikkert verst for meg. Merker at hun ofte begynner å kjede seg dersom hun bare er sammen med mammaen sin en dag, og tror det kommer til å gå fint. Dessuten har hun bare 60 % plass.